Rehabilitering av taktekking, og ofte hele takkonstruksjoner, gjennomføres imidlertid ofte uten tilstrekkelig faglig forberedelse eller prosjektdokumentasjon. Dersom en privat byggherre havner i hendene på en entreprenør med lav fagkompetanse, kan investeringene i takrehabiliteringen få alvorlige konsekvenser. Formålet med denne artikkelen er å belyse prinsippene for korrekt prosjektering av metalltak med stående fals, samt å rette oppmerksomheten mot de vanligste feilene som gjentas ved prosjektering og utførelse av slike tak.

I dag pågår det en rekke takrehabiliteringer finansiert både av private og offentlige midler. Taktekkinger som bitumenshingel eller eternittak har ofte nådd grensen for både teknisk og moralsk levetid. Reparasjoner av slike tak utføres ofte etter anbefaling fra entreprenøren uten demontering av eksisterende tak, der den nye tekkingen legges direkte oppå den gamle, festet gjennom et skillelag. Denne løsningen kan være fordelaktig og spare både tid og kostnader, særlig når utgiftene til fjerning av farlig avfall er høye. Nettopp derfor er det viktig å gjøre seg kjent med prisnivået for byggearbeider på forhånd, slik at byggherren forstår kostnadsforskjellene mellom ulike rehabiliteringsmetoder og kan ta informerte valg innenfor sitt budsjett.

For å sikre lang levetid på det nye taket er det avgjørende å fokusere ikke bare på selve taktekkingen, men også på lagene under. Tilstanden til undertak, bærende konstruksjoner og underlag er ofte en integrert del av rehabiliteringen. I mange tilfeller er det nødvendig å utføre murerarbeid for å skape et stabilt og solid fundament for taktekkingen, som forhindrer fuktinntrengning og varmetap. Et pålitelig underlag er grunnlaget for korrekt montering av taket og bidrar til å forebygge hyppige skader og feil.

Før selve monteringen av taktekkingen påbegynnes, er det viktig å kontrollere sperrer, lekter og øvrige bærende deler av takkonstruksjonen. Trekonstruksjonene må være i feilfri stand for å sikre maksimal stabilitet og driftssikkerhet. Utilstrekkelig forberedte bærende elementer kan føre til ustabilitet og skade på taktekkingen. Kontroll av trekonstruksjonenes tilstand kan også omfatte justering av lektehøyden, noe som har direkte innvirkning på korrekt ventilasjon av takkonstruksjonen.

Prinsipper for pålitelig prosjektering av metalltak med stående fals

Metalltak med stående fals har vært brukt i flere hundre år. Tidligere ble loftsrom hovedsakelig benyttet til lagring av sjeldent brukte husholdningsartikler. I dag er nesten alle loftsrom innredet som boligareal. Denne endringen har stor betydning og påvirker valg og oppbygning av hele takkonstruksjonen. For å oppnå driftssikre og holdbare metalltak er det nødvendig å legge tilstrekkelig vekt på følgende avgjørende faktorer:

• sikring av effektiv ventilasjon av takkonstruksjonen
  
• håndtering av termisk ekspansjon i takpanelene
  
• korrekt takhelning
  
• riktig valg av blikkenslagerdetaljer og tilslutninger
  
• utførelse i henhold til forhåndsavtalte og godkjente tekniske løsninger
  

Sikring av ventilasjon i takkonstruksjonen

Et naturlig fenomen ved metalltak er dannelse av kondens på undersiden av tekkingen. Enkelte metaller er spesielt følsomme for kondens og kan reagere med korrosjon. Ventilasjon av takkonstruksjonen bidrar ikke bare til å fjerne kondensert fuktighet, men også til å ventilere ut innebygget fukt i konstruksjonen, for eksempel fra bruk av ubehandlet trevirke i takkonstruksjonen. Ventilasjon er en avgjørende forutsetning for lang levetid på takkonstruksjonen, spesielt ved innredede loft.

Kravene til oppbygning av takkonstruksjonen for praktisk talt alle metalltak er følgende:

• bruk av en to-lags ventilert konstruksjon med tilstrekkelig dimensjonert luftespalte
  
• pålitelig utforming av detaljer for luftinntak og luftutløp i takkonstruksjonen
  
• korrekt utført dampsperre eller dampbrems
  
• montering av diffusjonsåpen duk på oversiden av varmeisolasjonen
  

Den ventilerte takkonstruksjonen type 1 er i dag en velprøvd og svært ofte brukt løsning. Ventilasjonen av takkonstruksjonen kan oppnås på flere måter. Oftest monteres en sløyfelekt (kontralekt) parallelt med de bærende elementene, for eksempel sperrene. Høyden på denne lektekonstruksjonen påvirkes i stor grad av takhelningen og sperrelengden, se tabell nr. 1.

Som allerede nevnt er det nødvendig å håndtere dannelsen av kondensfukt på undersiden av metalltaket. Løsningen er å bruke et egnet skillelag mellom underlaget og selve taktekkingen. Den kjemiske motstandsdyktigheten til metaller mot kondens i kombinasjon med varmen som oppstår fra solstråling varierer. Avhengig av fargen på metalltaket kan overflatetemperaturen ligge mellom 60 °C og 90 °C.

Tidligere ble det brukt takpapp, det vil si asfaltbasert belegg, som skillelag under metalltak. Denne løsningen er imidlertid uegnet for metaller som er følsomme for varmvannekorrosjon, for eksempel TiZn- eller FeZn-materialer. I slike tilfeller er det nødvendig å benytte en strukturert matte som skillelag. Den strukturerte matten legges direkte på undertaket under metallet og forhindrer kontakt mellom undersiden av takplaten og eventuell fuktighet.

Dette skillelaget består av en polyamidmatte med en tykkelse på 7–8 mm kombinert med en diffusjonsåpen underlagsduk. Den strukturerte matten har også lydisolerende egenskaper og bidrar til å utjevne mindre høydeforskjeller i trebaserte undertak. Materialet benyttes alltid når det i stedet for tradisjonelt treundertak brukes store trebaserte plater som OSB, MDF, CETRIS-plater og lignende.

Gjentakende mangler ved utførelse av ventilasjon i takkonstruksjonen

Dersom høyden på luftespalten ikke er fastsatt i prosjektet, velges det ofte den rimeligste løsningen under utførelsen, som gjerne er bestemt av trelastforhandlerens lagerbeholdning. I dag er den mest solgte dimensjonen på sløyfelekt 60 × 40 mm. Av statiske årsaker festes denne med den bredeste siden mot underlaget, noe som gir en luftespalte på kun 40 mm.

Denne dimensjonen er imidlertid på ingen måte tilstrekkelig for metalltak. Dersom høyden på luftespalten er mindre enn 50 mm, kan man ikke snakke om effektiv ventilasjon av takkonstruksjonen. Blant de vanligste feilene finner vi også:

• blokkering av luftinntak til takkonstruksjonen på grunn av feil utført kledning av gesims eller undertak
  
• avslutning av taktekkingen ved mønet uten fungerende ventilasjon av takkonstruksjonen (se detalj nr. 1)
  
• hindring av ventilasjonsfunksjonen på grunn av feilplassert varmeisolasjon
  
• bruk av en ikke-fungerende diffusjonsåpen undertaksduk
  

For eksempel utføres langsgående skjøter i undertaksduken ofte kun ved overlapping, selv ved takhelninger ≤ 20°. Videre forekommer feil avslutning av duken ved takfoten, samt mangelfull tilkobling rundt gjennomføringer i takflaten (pipe, takvinduer, avløpslufting osv.) uten grundig tetting med systemkomponenter. Det er også en utbredt misforståelse at den strukturerte matten under metallet alene kan sørge for ventilasjon av hele takkonstruksjonen.

Utførelse av tak med falset metalltekking som ett-lags (uventilerte) konstruksjoner

Ved utførelse av underlaget for taktekkingen brukes det ofte plater av lav kvalitet med høyt fuktinnhold på over 20 %, feil dimensjoner (optimal bredde × høyde: 80–160 mm × 24 mm) eller feilaktig såkalt åpent undertak, der annenhver bord utelates. Dette er også en alvorlig konstruksjonsfeil.

Termisk ekspansjon av takpaneler

Tidligere ble det nesten utelukkende brukt metallplater i formatet 2 × 1 m til taktekking med stående fals. Av denne grunn oppsto det sjelden problemer knyttet til termisk ekspansjon. Med innføringen av maskinelt utstyr for produksjon av stående fals har bruken av metall i ruller blitt vanlig i moderne blikkenslagerarbeid.

Denne teknologiske forbedringen har imidlertid også sine utfordringer. Arkitekter prosjekterer i dag bygg med svært attraktive, men samtidig krevende former. Lengden på takpanelene overstiger ofte 10 meter, og i enkelte tilfeller, særlig ved idrettsanlegg, kan lengdene overstige 30 meter.

Taktekking utført av rullebasert metall med dobbel stående fals må derfor prosjekteres med hensyn til materialets termiske ekspansjon både i tverr- og lengderetning. I tverrretning håndteres ekspansjonen ved korrekt innstilling av falsprofilen på maskinen som profilerer falsene (se figur nr. 1). I denne sammenheng er det også avgjørende å velge riktig platetykkelse i forhold til den utlagte bredden.

Fig. 1 – Geometri av profil for skjøter i taktekking med dobbel stående fals

Ved lengder på takpaneler større enn 3,0 m er det nødvendig å vie særlig oppmerksomhet til løsningen av termisk ekspansjon i lengderetningen. Innfesting av taktekkingen til underlaget løses ved bruk av et system med glidende (dilatasjons-) og faste klammer (se fig. 2).

Fig. 2 – Illustrasjon av fast og glidende klammer for innfesting av takpaneler til underlaget

Ved vanlige lengder på takpaneler opptil 10 m benyttes standard glidende klammer. For å sikre at den termiske ekspansjonen av taktekkingen fungerer helhetlig, må også tilkoblingen av panelene til takfoten og mønet løses korrekt. En dilatasjonsfuge på 8–10 mm må overholdes både ved takfotbeslaget (se fig. 3) og ved avslutning mot mønet.

Fig. 3 – Illustrasjon av utførelse av dilatasjonstilkobling av takpaneler ved takfoten

I nødvendige tilfeller kan lengden på takpanelene velges opp til 15 m. I slike tilfeller er det nødvendig å øke dilatasjonsfugen til 15 mm og benytte forlengede glidende klammer.

Løsninger for taktekking med ekstreme panelengder krever en helhetlig tilnærming og vurdering av hele prosjekteringen i alle sammenhenger. Ved tak med panelengder større enn 15 m må det etableres tverrgående dilatasjonsfuger i takflaten. Utførelsen av detaljen for tverrgående dilatasjonsfuge må tilpasses den aktuelle takhellingen. Samtidig må plasseringen av gjennomføringer i takkonstruksjonen, som takvinduer, skorsteiner, taklanterner og lignende, tas i betraktning. Disse gjennomføringene må plasseres innenfor soner med faste klammer.

Løsningen av termisk ekspansjon for metaller må også tas hensyn til ved alle lineære beslag, som for eksempel renner, gesimser, attikaer og alle typer takrenner. Dette er spesielt viktig for attikarenner og innvendige renner mellom takflater.

Tabell 2 – Koeffisienter for termisk ekspansjon for metaller og enkelte byggematerialer

Takhelling

Fastsettelsen av korrekt takhelling krever særlig oppmerksomhet. Denne problematikken påvirkes ikke bare av normative retningslinjer for tak, men også av høydebegrensninger fastsatt i gjeldende reguleringsplaner.

Erfaringer viser at den tidligere normtillatte minimale helningen for metalltak på 3° ikke er tilstrekkelig for falsede taktekkinger under alle forhold. Basert på dagens kunnskap kan man forvente et funksjonelt tak med stående fals først fra en helning på 7°. Systemet med dobbel stående fals er regntett, men ikke vanntett, slik mange feilaktig antar. Dersom den doble stående falsen havner under vann, for eksempel på grunn av trykkvann fra smeltende snø ved kalde takkanter eller over større takgjennomføringer, kan det oppstå inntrengning av fukt under taktekkingen.

Under visse forutsetninger er det mulig å utføre tak med dobbel stående fals også ved en helning på 3°. I nabolandet Østerrike er det for eksempel tillatt å utføre metalltak med dobbel stående fals ved 3° helning, forutsatt at det ikke finnes noen gjennomføringer, ingen renner, ingen tverrgående skjøter i takflaten, det vil si at takpanelene må være utført i ett stykke uten skjøter.

Også i Slovakia er det nødvendig å behandle tak med grensehellinger i området 3°–7° med økt forsiktighet og velge løsninger som reduserer risikoen:

• helflatedekkende bruk av tetningsmateriale i falsene
  
• økt tetthet av den sekundære vanntettingen ved etablering av et vanntett undertak
  
• anvendelse av tiltak som eliminerer påvirkning fra kondensfukt på både taktekking og underlag (bruk av egnet separasjonslag)
  
• og fremfor alt tilstrekkelig ventilasjon av takkonstruksjonen (luftspaltehøyde 80–100 mm)
  

Dessverre råder det også blant fagfolk en viss usikkerhet ved definering av takhelling. Noen benytter grader, andre angir helling i prosent. For fullstendighetens skyld henvises det til en omregningstabell for takhellinger i henhold til STN 73 1901.

Blikkenslagerdetaljer og tilkoblinger

Valg og utførelse av tømrer- og blikkenslagerkonstruksjoner må tilpasses den takhellingen som er fastsatt av prosjekterende. Et svært viktig funksjonelt element ved ethvert tak er teknisk korrekt prosjektert drenering og tilhørende detaljer, inkludert detaljen for avslutning av taktekkingen ved takfoten. Akkurat som enhver historie har en begynnelse, starter også monteringen av ethvert tak ved takfoten.

Ved grensehellinger på 3°–7° må det tas hensyn til reduksjon av underlagets dybde for å unngå dannelse av motsatt fall der taktekkingen munner ut i takrennen.

Dette kan utføres på minst to måter:

• redusere høyden på kontra-lekten med 2–4 mm over bredden av den første takfotsbordet (ca. 150 mm)
  
• redusere tykkelsen på takfotsbordet med 2–3 mm
  

Den første løsningen er mer krevende å utføre, men er statisk sikrere og mer pålitelig, fordi den ikke begrenser den foreskrevne innfestingsdybden for festemidler.

Utførelsen av beslag rundt takgjennomføringer må også tilpasses takhellingen. Blikkenslagerdetaljer for dobbel stående fals bør løses som falsede forbindelser uten direkte innfesting til underlaget (uten perforering av materialet) og uten behov for bruk av tetningsmasser eller «silikoner».

De rimeligste profilerte metalltakene benytter ofte såkalte «farmer-skruer» som et «systemelement» for innfesting til underlaget. Dette elementet har spredt seg i blikkenslagerbransjen som et virus. Dessverre lar ofte også erfarne håndverkere seg «smitte» av denne praksisen og bruker farmer-skruer i stedet for indirekte innfesting med forsterkende klammerbeslag, noe som innebærer at verdifullt materiale bores og perforeres, og dermed reduseres levetiden betydelig.

Farmer-skruer hører ikke hjemme i tradisjonelt blikkenslagerarbeid!

Sett fra et prosjekteringsperspektiv må metalltaket fungere som en helhet, inkludert alle detaljer og tilkoblinger. Den vanligste årsaken til svikt i metalltak (opptil 90 %) er nettopp feil valg av blikkenslagerdetaljer og upålitelig utførelse. Dette temaet krever økt oppmerksomhet både i prosjekteringsfasen og under utførelsen. Grundig forberedelse kan kun sikres av en kvalifisert fagperson – en prosjekterende med tilstrekkelig kunnskap og praktisk erfaring innen området.

Utførelse av blikkenslagerarbeider

En nødvendig del av forberedelsene til rehabilitering av metalltak er valg av en pålitelig og erfaren entreprenør for blikkenslagerarbeider, som behersker den valgte teknologien.

Før oppstart må entreprenøren overta byggeplassen og underlaget og føre en detaljert skriftlig rapport om tilstanden i byggedagboken. Ved kontroll av tømmerkonstruksjonenes ferdighet bør det, så langt det er mulig, avdekkes skjulte feil som ofte forekommer ved takrehabiliteringer, for eksempel mangelfull ventilasjon av takkonstruksjonen på grunn av feil høyde på varmeisolasjonen i forhold til sperrehøyden, uegnet underlag for taktekkingen eller mangelfull utførelse av sekundær vanntetting og dens detaljer.

En grunnleggende forutsetning for pålitelig utførelse er også grundig gjennomgang av alle prosjekteringsdokumenter, tegninger og detaljer. Det anbefales personlig konsultasjon med prosjekterende eller eventuelt byggets tekniske kontrollør. Under utførelsen er det nødvendig å anvende alle prosjekterte løsninger og benytte den mest moderne tilgjengelige maskinelle eller manuelle teknologien for pålitelig utførelse av blikkenslagerarbeid. Ved å følge disse prinsippene kan man forvente et pålitelig resultat – et tak som fungerer som det skal.

Avsluttende vurdering av blikkenslagerfaget

Avslutningsvis en kort vurdering av situasjonen for blikkenslagerfaget. I dag befinner blikkenslagerfaget i Slovakia seg dessverre ved et veiskille. Det er mangel på kvalifisert arbeidskraft, mangel på faglig rekruttering og utilstrekkelig anerkjennelse av dem som med egne hender skaper verdier av metallplater.

Samtidig ser vi at moderne, industrielle og fremfor alt billige taksystemer i økende grad trenger inn i det tradisjonelle håndverket. Disse systemene undergraver gjennom sine monteringsmetoder den eksisterende faglige æren og håndverksmessige kompetansen til blikkenslagere. Jeg tror imidlertid at denne lite flatterende utviklingen kan snus gjennom felles innsats fra entusiaster som brenner for ærlig og kvalitetsbevisst blikkenslagerarbeid.

Forfatter: Ing. Gabriel Boros – PROJECT CONSULTING
Forfatteren av artikkelen er ekspert på metalliske taktekkinger fra selskapene Rheinzink og Prefa Aluminiumprodukte, med 30 års erfaring innen fagområdet.

Brukt litteratur:
Bedriftsdokumentasjon fra PREFA ALUMINIUMPRODUKTE GMBH
Bedriftsdokumentasjon fra RHEINZINK Co. KG
STN 73 1901 – Prosjektering av tak. Grunnleggende bestemmelser