Epoksy støpegulv med terrazzo- eller marmormønster

Grunnlaget er det samme for begge mønstrene: en tokomponent epoksy. Det betyr at harpiks og herder blandes rett før støping, i det forholdet produsenten oppgir. Forskjellen ligger i hvordan dekoren lages.

• Terrazzoeffekt lages med fargede chips, altså små biter av plast, stein eller glass. Gulvleggeren strør dem i det ferske sjiktet og støper deretter et nytt lag epoksy over. Mønsteret virker rolig, skjuler småsmuss godt og passer også i rom med mye trafikk
• Marmoreffekt lages ved såkalt levende marmorering. Flere fargetoner helles i samme sjikt, og gulvleggeren drar dem sammen til årer med sparkel eller kost. Det gir et eksklusivt uttrykk, men hvert feiltrekk synes. Teknikken er derfor mer krevende
• Metalliske pigmenter brukes når du vil ha dybde og perlemorsglans. De kombineres ofte med marmorering

Tenk også på lyset når du velger. Det samme mønsteret ser annerledes ut i dagslys enn under spotter. Og i norske vintermåneder er det ofte kunstig lys som dominerer. Be derfor om en prøve eller en prøveflate, og se på den i rommet der gulvet skal ligge.

1. Måle fuktighet og fasthet i underlaget, og se etter riss.
2. Slipe eller frese underlaget, og fjerne gammel maling, lim og fett.
3. Støvsuge flaten grundig med industristøvsuger.
4. Rulle på primer som jevner ut sugeevnen og styrker overflaten.
5. Reparere riss og ujevnheter, og om nødvendig rette av med avretting etter produsentens system.
6. Ta hensyn til bevegelsesfuger langs veggene og ved overganger, og dekke til vegger, terskler og karmer.
7. Blande epoksy med pigment og legge grunnsjiktet med tannsparkel i jevn tykkelse.
8. Lage mønsteret: strø ut chips, eller helle og dra fargene sammen til marmorårer.
9. Kjøre over flaten med piggrull, slik at luftbobler slipper ut.
10. Påføre beskyttende lakk når epoksyen har herdet: blank, matt eller sklisikker.
11. La gulvet herde og beskytte det mot støv, fukt og belastning.

Gulvet tåler vanligvis å gås på etter omtrent ett døgn. Full belastning, som møbler og tepper, tillater produsentene som regel først etter rundt en uke. Under støping kreves det normalt en temperatur på omtrent 15 til 25 °C og en relativ luftfuktighet under cirka 75 %. De nøyaktige verdiene står i det tekniske databladet for systemet som brukes. Epoksy i uherdet form kan gi allergi, så fagfolk bruker verneutstyr og sørger for god ventilasjon. Hold barn og husdyr unna mens arbeidet pågår.

I praksis skjer det ofte at et pent mønster begynner å flasse eller sprekke etter et år. Feilen ligger nesten aldri i epoksyen, men i det som er under. Epoksy er et tynt og stivt sjikt som følger hver bevegelse og hvert riss i underlaget.

• Betong eller sementbasert avretting må være fast og tørr, og uten sementslam på overflaten. Hvor fuktig underlaget kan være, bestemmer systemleverandøren, og det måles før arbeidet starter
• Anhydrittbasert avretting er følsom for fukt og trenger riktig primer
• Gamle fliser kan ofte bli liggende hvis de sitter godt. De slipes, fugene fylles, og det brukes en primer beregnet for underlag som ikke suger
• Tre, sponplater og OSB beveger seg med fukt og temperatur. Mange norske boliger har gulv på trebjelkelag, og der anbefales støpt epoksy vanligvis ikke, med mindre systemet uttrykkelig er laget for det

Hvis det kan trekke fukt fra underlaget, for eksempel i en kjeller eller i et eldre hus uten god isolasjon mot grunnen, må det løses før støping. Ellers dannes det blærer under epoksyen. Bor du i borettslag eller sameie, er det lurt å si fra til styret og naboene på forhånd, fordi slipingen bråker og støver.

• Underlagets tilstand: plan og tørr betong betyr mindre forarbeid, mens gammelt lim, bek etter parkett eller riss gir mer arbeid
• Rommets form: en stor, rektangulær flate er lettere å støpe enn en liten gang med mange hjørner, karmer og et trappetrinn
• Hvor sammensatt mønsteret er: ensfarget terrazzo er enklere enn flerfarget marmor med metalliske årer eller en innfelt logo
• Antall sjikt og type lakk: et sklisikkert eller UV-stabilt toppsjikt betyr ett arbeidstrinn til
• Detaljer: sluk, dusjsone, overganger til andre gulv og lister krever tid og nøyaktighet
• Tilgang og tid: hvis ingen kan gå i rommet mens gulvet herder, må arbeidet ofte deles opp i etapper

Den vanligste feilen er for dårlig forarbeid. Støv, fett eller fuktig avretting gir dårlig heft, bobler og flassing. Den neste er unøyaktig blanding. Stemmer ikke forholdet mellom harpiks og herder, eller er blandingen ikke godt nok rørt, blir det myke og klissete partier som aldri herder.

Feil forhold i rommet gir også problemer. I et kaldt og fuktig rom herder epoksyen sakte, og overflaten kan bli matt eller grumsete. Det er verdt å tenke på hvis jobben gjøres på høsten eller vinteren i et rom som ikke er godt oppvarmet. Hoppes piggrullen over, blir det igjen små bobler og kratere i gulvet. Med marmor hender det at mønsteret virker tilfeldig, eller at det synes en overgang der to støpefelt møtes. En gjennomtenkt støpeplan hjelper, og nok folk på jobben, slik at hele flaten kan støpes på en gang.

Siste klassiker er for tidlig belastning. Legger du ut et teppe eller skyver inn møbler for tidlig, kan du få varige merker i gulvet.

Se over gulvet både i dagslys og med lommelykt holdt skrått mot flaten. Skrått lys avslører ujevnheter som ikke synes i vanlig belysning.

• Overflaten er sammenhengende, uten bobler, kratere, støvkorn og klissete partier
• Mønsteret stemmer med den avtalte prøven, både i farge og i tetthet av chips eller årer
• Det synes ingen overgang der støpefeltene møtes
• Kantene ved vegger, karmer og terskler er rene, og veggene er ikke tilsølt
• Ved sluk og i dusjsonen renner vannet riktig vei og blir ikke stående
• Lakken har avtalt glansgrad og sklisikring der det er bestilt
• Gulvet låter ikke hult når du banker lett på det
• Du har fått skriftlig veiledning om herding, renhold og vedlikehold, og navnet på systemet som er brukt