Støpt epoxygulv opptil 4 mm

Et tynt sjikt tåler vanlig gange, en personbil, olje, veisalt fra vinterveiene og vaskemidler. Overflaten har ingen fuger, så skitt og vann har ingen steder å trekke inn. Derfor fungerer det godt i garasjer, verksteder, fyrrom og inngangspartier, men også i butikklokaler og kontorer. Vær klar over at piggdekk sliter mer på overflaten enn vanlige dekk, så i en garasje som brukes hele vinteren lønner det seg å velge et robust toppstrøk.

Noen steder krever likevel ekstra omtanke. Epoxy er stivt og tar ikke opp bevegelser i underlaget. Hvis avrettingen beveger seg eller sprekker, kommer sprekkene etter hvert også gjennom det nye sjiktet. I eldre kjellere uten fuktsperre mot grunnen kan fukt nedenfra presse epoxyen opp i blærer. Vanlig epoxy gulner også over tid i direkte sollys, derfor velges et UV-bestandig toppstrøk der det er store glassflater. I oppholdsrom der du ønsker en mykere og stillere overflate, passer et støpt polyuretangulv ofte bedre, siden det er litt mer elastisk.

Om gulvet blir varig, avgjøres i stor grad av forarbeidet. Selve støpingen er bare den andre halvdelen av jobben.

1. Vurdering av underlaget. Fagpersonen sjekker fasthet, sprekker, planhet og fukt. For sementbasert avretting oppgir de fleste produsenter en øvre grense på rundt 4 % målt med karbidmetoden (CM), alternativt en grense for relativ fuktighet i betongen. Gipsbasert avretting tåler vesentlig mindre. Fukten skal måles, et anslag er ikke nok.
2. Mekanisk behandling. Underlaget slipes, freses eller blåses for å fjerne limrester, maling, fett og et svakt overflatesjikt. Målet er en ren, lett ru overflate. Større ujevnheter rettes ut på forhånd med sparkel eller avretting, ikke med et tykt lag epoxy.
3. Støvsuging. Etter slipingen støvsuges flaten grundig med industristøvsuger. Fint støv er en av de vanligste årsakene til at belegget flasser av.
4. Primer. En epoxyprimer legges på det tørre underlaget. Den styrker overflaten, jevner ut sugeevnen og gir god heft. På sugende underlag primes det av og til to ganger.
5. Blanding. Harpiks og herder blandes i nøyaktig forhold etter produsentens anvisning, med en saktegående visp, til massen er helt ensartet. Deretter må brukstiden overholdes, ellers begynner massen å stivne i spannet.
6. Utlegging. Massen fordeles med tannsparkel eller glattesparkel i felt som skjøtes «vått i vått», slik at det ikke blir synlige skjøter.
7. Avlufting. Med en piggrull presses luftbobler ut av det fortsatt flytende sjiktet.
8. Herding. Gulvet tåler vanligvis forsiktig gange etter omtrent ett døgn. Full belastning tåler det etter noen dager, ofte rundt en uke, avhengig av produkt og temperatur. Frem til da må det beskyttes mot støv, vann og tunge gjenstander.

Uherdet epoxy irriterer huden og kan gi allergi. Den som jobber med det, bruker hansker og vernebriller, og rommet må luftes godt underveis.

• Ensfarget overflate. Det vanligste valget, fargen velges som regel fra et RAL-kart. En blank overflate ser ren ut, men riper og støv synes mer. Matt eller halvblank er mer praktisk i et hjem.
• Sklisikker overflate. Fin kvartssand eller annet fyllstoff strøs i eller blandes inn i sjiktet. Passer i garasje, verksted og gang, der du kommer inn med våte sko og snø under sålene. Jo grovere struktur, desto sikrere å gå på, men litt tyngre å vaske.
• Dekorative chips. Fargede flak strøs i det våte sjiktet og forsegles med en klar topplakk. Resultatet minner om terrazzo og skjuler i tillegg små flekker godt.
• Metallisk effekt. Metallpigmenter gir en blank overflate med dybde. Det ser eksklusivt ut, men krever mye av den som legger gulvet, og hvert gulv blir litt forskjellig.
• Fargesoner og merking. I næringslokaler kan du merke sikkerhetssoner, parkeringsplasser eller firmalogo.

Tenk på bruken når du velger farge: lyse toner får rommet til å virke større, mens mørke og grå toner skjuler skitt bedre. Derfor er grått det vanligste valget i garasjer.

Enklest er et stort, rektangulært rom med fast, tørr og plan betong. Jobben, og dermed kostnaden, øker med:

• Gammel maling, lim eller fliser som må fjernes eller slipes grundig
• Sprekker, løse partier og ujevnheter som må repareres og sparkles
• Fuktig underlag, der du må vente på uttørking eller bruke en spesialprimer
• Rom med mange hjørner, søyler og overganger
• Dekorative effekter og topplakker, som betyr flere sjikt og ventetid mellom dem
• Kalde rom, for eksempel en uisolert garasje om vinteren, der det må varmes opp på forhånd

De fleste skadene viser seg ikke med en gang, men etter noen uker eller måneder. I praksis går de samme feilene igjen:

• Underlaget er ikke godt nok rengjort. Støv, fett eller et svakt overflatesjikt i avrettingen gir avflassing og blærer.
• Feil blandingsforhold. Massen herder da ikke helt og blir myk eller klebrig.
• Avluftingen er hoppet over. Det blir små krater og groper i overflaten, der skitt setter seg fast.
• Feil forhold i rommet. I kulde herder epoxy sakte og ujevnt, og ved høy luftfuktighet kan det komme et melkeaktig belegg eller en klebrig overflate. Temperaturen i underlaget bør vanligvis ligge minst 3 °C over duggpunktet.
• Sprekker er dekket over. Sprekker i underlaget må repareres, ellers kommer de frem i epoxyen. Dilatasjonsfuger i avrettingen må føres videre opp i det nye sjiktet.
• For tidlig belastning. Møbler, bil eller våtvask for tidlig etter støpingen setter merker.

• Overflaten er sammenhengende, uten blærer, krater og flasset partier
• Det høres ingen hul lyd noe sted når du banker lett på gulvet
• Farge og glans er jevn, uten synlige skjøter mellom feltene
• Overflaten er verken klebrig eller myk etter den herdetiden produsenten oppgir
• Kantene mot vegger, karmer og terskler er pent avsluttet
• Dilatasjonsfugene er beholdt og fylt
• Den sklisikre strukturen er jevnt fordelt over hele flaten, hvis det var avtalt
• Du har fått opplysninger om hvilket system som er brukt, når gulvet tåler full belastning og hvordan det bør rengjøres