Maling av radiatorer (per ribbe)

En seksjonsradiator består av ribber satt sammen side ved side. Hver ribbe har en ujevn overflate på begge sider, med kanter og smale mellomrom der det er vanskelig å komme til med pensel. Derfor regnes ikke jobben per kvadratmeter som på en vegg, men per stykk: én ribbe er én enhet. En vanlig radiator under vinduet har gjerne flere titalls ribber, og store radiatorer i eldre hus har ofte enda flere.

Maling av en ribbe omfatter vanligvis rengjøring, avfetting, sliping og toppstrøk. Rustfjerning, rustbeskyttende grunning og demontering av radiatoren regnes ofte som egne poster. Avtal derfor på forhånd med maleren hva som er med i jobben.

Først skrus varmen av, og radiatoren må bli helt kald. På en varm flate tørker malingen for fort, den blir flekkete og fester dårligere. Deretter dekkes gulvet, veggen bak radiatoren og møbler i nærheten med plast eller presenning, for maling drypper lett mellom ribbene.

Så kommer rengjøringen. Støv i mellomrommene børstes ut med en smal radiatorbørste, og overflaten vaskes med såpevann og avfettes. Løs maling og rust fjernes med stålbørste, sandpapir eller slipehode på drill. Før maling skal flaten være ren, tørr og uten partier som flasser.

Rustflekker behandles med rustomformer eller rustbeskyttende grunning. På eldre radiatorer som er malt mange ganger, gir grunning bedre heft for toppstrøket. Selve malingen legges i tynne strøk, med en bøyd radiatorpensel i mellomrommene og en liten rull på de rette flatene. Andre strøk kommer først når det første har tørket etter anvisningen på boksen.

Vanlig interiørmaling for vegg og vanlig trelakk hører ikke hjemme på en radiator. Varmen får dem til å gulne, sprekke og flasse. Bruk maling som produsenten tydelig merker som egnet for radiatorer, og sjekk alltid hvor mye varme den tåler på etiketten.

• Vannbasert radiatormaling (akryl): tørker raskt, lukter lite og passer godt i en bolig der folk bor under arbeidet. Den holder fint for vanlig sentralvarme.
• Løsemiddelbasert radiatorlakk (alkyd): hardere og tåler mer slitasje, men tørker saktere og lukter kraftig. Den krever god lufting og velges derfor oftere til kjeller, verksted og tekniske rom.
• Maling med rustbeskyttelse: passer på eldre radiatorer med litt rust. Noen typer kan legges rett på rengjort metall.

Fargen handler om mer enn utseende. Hvitt er fortsatt det vanlige, men mange velger i dag antrasitt, matt sort eller samme farge som veggen, slik at radiatoren glir inn i rommet. Metalliske farger kan ifølge enkelte produsenter redusere varmestrålingen litt.

En radiator med hel, bare falmet maling, som er lett å komme til og blir stående på veggen, går raskt. Den trenger bare rengjøring, sliping og maling.

Mer tid går med når det er:

• rust, sprukken maling eller tykke lag fra mange omganger med maling,
• store eller uvanlige ribber med dype mellomrom,
• en radiator tett inntil veggen, under en dyp vinduskarm eller bak møbler,
• behov for grunning og flere strøk,
• bytte fra mørk til lys farge, der ett strøk ikke dekker.

Det aller grundigste resultatet får du når radiatoren tas ned fra veggen. Det er likevel et inngrep i varmeanlegget, og tapping av vann og demontering bør gjøres av en rørlegger. Maleren maler som regel radiatoren der den står.

• Maling av varm radiator. Malingen tørker ujevnt og kan begynne å flasse etter noen dager.
• For tykt lag. Malingen renner, gir dråper og skjolder, og det samler seg klumper i mellomrommene. To tynne strøk er alltid bedre enn ett tykt.
• Hoppe over rengjøring og sliping. Ny maling fester ikke på støv og fett. Det er forarbeidet som avgjør hvor lenge malingen holder.
• Feil maling. Vegg- eller trelakk på varmt metall gulner og sprekker.
• For tidlig oppstart av varmen. Varme på maling som ikke har herdet, gir flekker, bobler eller endret fargetone.
• Malte ventiler. Termostathode, luftenippel og koblinger skal ikke males, ellers setter de seg fast eller lar seg ikke løsne.

Du kan godt male en radiator på stedet selv, hvis du har tålmodighet med mellomrommene mellom ribbene. Svært gammel maling kan inneholde bly. Slip den derfor aldri tørt uten åndedrettsvern, og tørk opp støvet med en fuktig klut etterpå.

1. Stenge termostatventilen og la radiatoren bli helt kald.
2. Dekke gulvet og veggen bak radiatoren med plast, og teipe over ventiler og termostathode.
3. Børste støv ut av mellomrommene med en smal børste og vaske flaten med såpevann.
4. Fjerne løs maling og rust med stålbørste eller sandpapir, og slipe resten av malingen lett.
5. Tørke av støvet, avfette flaten og la den tørke.
6. Behandle rustflekker med rustomformer eller rustbeskyttende grunning.
7. Male de indre delene og mellomrommene først med bøyd pensel, deretter forsiden av ribbene.
8. La malingen tørke etter anvisningen på boksen og legge på et nytt tynt strøk.
9. Fjerne teipen, lufte godt ut og skru på varmen først etter tiden malingsprodusenten anbefaler.

• Malingen er jevn og dekker også mellom ribbene
• Det finnes ingen dråper, renner eller klumper av maling
• Rust eller gammel farge skinner ikke gjennom
• Ventiler, termostathode og koblinger er fri for maling og lar seg betjene
• Gulv, vegg og omgivelser er rene og uten flekker
• Etter første oppvarming gulner ikke malingen, den bobler ikke og er ikke klissete