Maling av vegger og tak: hvit maling i to strøk

Oftest etter sparkling og reparasjoner. Sparkel, gips og gammel maling suger opp maling ulikt. Med bare ett strøk får du matte og blankere felt, såkalte «kart», som blir tydelige når lyset fra vinduet faller skrått inn på veggen. Det andre strøket jevner ut forskjellene.

I nybygg er veggene som regel gipsplater med sparklede skjøter. Overflaten suger ulikt, og ett strøk forsvinner nesten inn i underlaget. To strøk gir en første sammenhengende film, og en senere fargemaling legger seg lettere og går mindre med.

Skal du dekke over mørke farger som blått, grått eller rødt, er et hvitt mellomstrøk nesten et must. Vær forberedt på at svært mørke eller sterke farger kan trenge et tredje strøk eller en maling med bedre dekkevne.

Mange velger også hvitt før salg eller utleie av boligen. Det virker nøytralt, får rommet til å se større ut, og nye eiere kan lett male over i sin egen farge.

Forarbeidet avgjør mye av resultatet. Selv god maling skjuler ikke støv, fett eller sprekker som ikke er utbedret.

1. Bære ut eller dekke til møbler, dekke gulvet og maskere vinduer, karmer og lister med tape.
2. Rengjøre veggene for støv, spindelvev og fettflekker, og skrape bort løs gammel maling.
3. Sparkle hull og sprekker, slipe når sparkelen er tørr, og tørke bort støvet.
4. Grunne underlaget, særlig nye gipsplater, sparklede flater og reparerte områder.
5. Skjære inn med pensel i hjørner, langs taket, rundt stikkontakter og bak radiatorer.
6. Rulle på første strøk og la det tørke helt.
7. Sjekke veggen, flikke små feil med sparkel og male over dem.
8. Rulle på andre strøk, igjen med hjørner og kanter først og deretter flaten.

Hvorfor males taket før veggene? Fra taket drypper og spruter det nesten alltid litt, og da er det greit at sprutene havner på vegger som uansett skal males etterpå.

I vanlige oppholdsrom brukes oftest vanlig akrylmaling for vegg og tak. Den er diffusjonsåpen, tørker raskt og dekker godt. Til stue, soverom og kontor holder den fint.

Vaskbar, slitesterk veggmaling passer i gang, barnerom og kjøkken, der veggene oftere blir skitne og må tørkes med en fuktig klut. Den suger mindre, så flekkene trekker ikke like langt inn i overflaten.

Hvit grunning kan fungere som både grunning og første strøk. Den passer på nye gipsplater og sparklede flater når du vil spare tid. På støvete, porøse eller veldig sugende underlag lønner det seg likevel med en egen dypgrunning.

På bad og i rom med muggproblemer brukes gjerne maling beregnet for våtrom eller med middel mot mugg. Malingen alene løser ikke problemet hvis årsaken, altså fukt og dårlig ventilasjon, ikke blir utbedret.

Enklest er det å male et tomt rom med jevne, tidligere malte vegger og vanlig takhøyde. Disse forholdene gjør jobben mer tidkrevende og dermed dyrere:

• Nytt eller sugende underlag som trenger grunning og mer maling
• Mange reparasjoner, mye sparkling og sliping
• Mørk eller sterkt farget gammel maling
• Høyt under taket, trapperom og steder der det trengs stillas
• Oppdelte vegger, nisjer, mange hjørner, rør og radiatorer
• Møbler som blir stående i rommet og må flyttes og dekkes til

På store, tomme flater, for eksempel i nybygg, kan maleren tilby sprøytemaling. Det går raskt og gir ingen rullestriper, men krever grundig tildekking av alt rundt og god erfaring. I en møblert bolig passer det dårlig.

Et vanlig rom klarer du fint å male selv. Du trenger en stødig, lav gardintrapp eller et teleskopskaft, en malerull med middels lang lo (på glatte vegger vanligvis rundt 12 til 18 mm), en flat pensel, et rullebrett eller rist til spannet og dekkplast. Luft godt mens du maler og mens malingen tørker, men unngå trekk og direkte sol på den ferske malingen.

1. Maskere stikkontakter og brytere med tape. Alt arbeid utover å ta av og sette på dekslene overlates til en registrert elektrovirksomhet.
2. Dekke til gulv og møbler, og tape lister, karmer og vindusrammer.
3. Vaske fettflekker, tørke støv av veggene og sparkle små hull.
4. Grunne reparerte og sugende flater etter anvisningen på spannet.
5. Røre godt i malingen og bare tynne den slik produsenten anbefaler.
6. Skjære inn med pensel langs hjørner, tak og rundt stikkontakter.
7. Dyppe rullen, rulle av overskuddet på brettet og legge på malingen i baner som overlapper hverandre.
8. Male ferdig én vegg om gangen, uten pause midt på flaten.
9. La strøket tørke så lenge produsenten oppgir, vanligvis noen timer.
10. Legge på andre strøk med samme verktøy og på samme måte.
11. Trekke av tapen før malingen er helt tørr, så kanten ikke rives med.

Hvit maling avslører hver ujevnhet og hvert dårlige strøk. Disse feilene ser man ofte i praksis:

• Droppet grunning: malingen trekker ujevnt inn, det blir flekker og dårligere heft
• Malingen er ikke rørt: pigmentet legger seg på bunnen, og veggen får ujevn dekning
• For tykk eller for tynn maling: tykk maling gir rullemerker, tynn maling dekker dårlig og renner
• Rulling over halvtørre felt: det blir synlige striper og «kart» i overgangene
• Andre strøk for tidlig: rullen river opp det første strøket som fortsatt er mykt
• For lite maling på rullen: når du prøver å strekke malingen over en stor flate, blir det gjennomslag

Se på veggene både i dagslys og om kvelden. En lampe eller lommelykt holdt skrått inntil veggen avslører mest.

• Malingen dekker jevnt, og sparkel, reparasjoner eller gammel farge skinner ikke gjennom
• Det er ingen matte og blanke flekker eller rullestriper
• Hjørner og kroker er malt like godt som flaten, uten grå kanter
• Det er ingen renninger, dråper eller lo fra rullen i malingen
• Overgangen mellom vegg og tak er rett og ren
• Gulv, vinduer, karmer og brytere er uten malingsflekker
• Rommet er ryddet, og dekkplast og tape er fjernet