Utvendig solskjerming: monteringspris per m² 2026 og fremgangsmåte

Velg ikke utvendig solskjerming bare etter utseendet. Tenk først gjennom hva den skal gjøre: holde rommet kjølig, mørklegge helt, gi deg skjerming mot innsyn eller lage skygge på terrassen? Hver type løser en egen oppgave.

• Utvendige persienner: med dem styrer du lyset svært nøyaktig. Når du vipper lamellene, blir solen stående ute, men du har fortsatt dagslys og utsikt. De passer godt i stue, hjemmekontor og på store vinduer i nye hus. Ved sterk vind må de trekkes opp.
• Utvendige rullesjalusier: mørklegger helt, beskytter vinduet og gir en trygg følelse. De fungerer godt på soverom, barnerom og vinduer på bakkeplan. Lyset kan du derimot ikke dosere: de er enten nede eller oppe.
• Screens: skjermer mot sol, og du ser likevel ut. Duken går i skinner og tåler derfor vind bedre enn persienner. De brukes ofte på store glassflater, skyvedører mot terrassen og i hagestuer.
• Markiser med leddarmer: gir skygge over terrasse eller balkong, også der du ikke kan sette ned stolper. De beskytter mot sol, men ikke mot regn og vind.
• Bioklimatiske pergolaer: en fast konstruksjon med dreibare lameller. Om sommeren gir den skygge og lufting, og når det regner, lukker lamellene seg. Slik kan terrassen brukes store deler av året, men regn med at dette er et lite bygg og ikke et tilbehør til vinduet.
• Skodder, faste solavskjermere og naturmatter: skodder passer best på eldre trehus og hus i landlig stil, faste solavskjermere på moderne fasader og næringsbygg. Matter av bambus eller vidjer kan være fine på pergolaer og i utekjøkken.

Sollyset går gjennom glasset, treffer gulv, møbler og vegger og blir til varme der. Denne varmen slipper ikke ut igjen gjennom glasset, og rommet blir varmt som en bil som står parkert i solen. En innvendig persienne eller gardin fanger strålene først etter at de har passert glasset. Den blir selv varm og gir varmen videre til rommet. Mot blending hjelper den, men den kjøler bare litt.

Utvendig skjerming stopper solen før den når glasset. Varmen blir værende ute og luftes bort i mellomrommet mellom skjermingen og fasaden. Derfor tegnes utvendige persienner og screens ofte inn allerede i prosjektet på moderne hus med store vindusflater, og ikke i ettertid. Mange tenker at overoppheting ikke er et problem i Norge, men godt isolerte og tette hus holder godt på varmen. I praksis klager mange over for varme soverom og stuer i juni og juli, særlig i nye boliger.

Himmelretningen betyr mye

• Sør: midt på dagen står solen ganske høyt om sommeren, så elementer over vinduet fungerer, for eksempel markise, takutstikk eller vannrette solavskjermere. Om vinteren går den lave solen inn under dem og varmer rommet. Jo lenger nord du bor, jo lavere står solen, og et takutstikk alene rekker sjelden.
• Vest og nordvest: her er det ofte mest krevende. Om ettermiddagen og kvelden står solen lavt og skinner rett inn, gjerne mange timer i strekk fordi sommerdagene er så lange. Bare loddrette løsninger foran hele vinduet hjelper, altså persienner, rullesjalusier eller screens.
• Øst og nordøst: den tidlige morgensolen varmer opp soverommene, og lyse sommernetter gjør det vanskelig å sove. Ofte holder det med rullesjalusier eller persienner som styres etter klokken.
• Takvinduer: på loftet er de svært utsatt, fordi solen treffer dem nesten hele dagen. Det lages egne utvendige markiser og rullesjalusier for takvinduer. En vanlig fasadepersienne kan ikke brukes der.

Resultatet og kostnaden avhenger først og fremst av hvor kassen sitter, altså boksen der persiennen eller rullesjalusien rulles opp. Det blir bare enkelt når du tenker på solskjermingen i tide.

• Kasse skjult i veggen over vinduet: den forsvinner over vinduet og synes ikke fra utsiden. I et murhus bygges den inn ved overliggeren, i et trehus bak kledningen. Den må planlegges allerede når veggen bygges eller når vinduene skiftes, og tømreren må vite om den.
• Kasse i etterisoleringen: når fasaden etterisoleres og får ny kledning eller puss, kan kassen felles inn i isolasjonssjiktet. Den blir skjult, men isolasjonen rundt og tilslutningen til kledning eller puss må gjøres nøye. Ellers oppstår en kuldebro, og det kan komme sprekker eller fukt.
• Påbygd kasse på vinduskarmen: monteres rett på vindusrammen, ofte sammen med et nytt vindu. Den er rimelig, og du slipper inngrep i veggen. Til gjengjeld belaster den rammen, gjør glassflaten mindre og synes som regel innenfra.
• Utenpåliggende kasse: festes på fasaden over vinduet og dekkes med en beslag. På eksisterende hus er dette en vanlig løsning når du ikke vil røre veggen eller isolasjonen. Kassen er synlig, så velg en farge som passer til vinduene eller kledningen.

I praksis skjer det ofte at folk kommer på solskjermingen først etter innflytting, når fasaden er ferdig og vinduene satt inn. Da gjenstår bare en utenpåliggende kasse og kabel som må føres i kanal eller freses inn. Planlegger du skjermingen når du skifter vinduer eller etterisolerer, kan den monteres skjult, og du slipper å reparere fasaden etterpå.

Manuell betjening med sveiv eller snor er rimeligere og virker også ved strømbrudd. Har du store vinduer, bor høyt oppe eller vil styre flere vinduer samtidig, er motor mer behagelig. Med motor velger du mellom to systemer:

• Kablet styring med bryter: hver motor har sin egen bryter på veggen. Det er enkelt og driftssikkert, men det må gå en kabel fra bryteren til motoren.
• Trådløs styring: motoren har innebygd mottaker og styres med fjernkontroll, veggsender eller mobil. Motoren trenger bare strøm, og bryteren trenger ikke sitte ved vinduet. Du kan styre skjermingen i grupper og koble den til et smarthussystem.

Til motorisert skjerming lønner det seg å legge til automatikk. En vindsensor trekker skjermingen opp når det blåser kraftig, en solsensor senker den når solen steker, og et tidsur styrer den etter tid på døgnet. Huset blir da skjermet også når du er på jobb eller på hytta, og det er nettopp da overopphetingen skjer.

Tilkobling av motoren og nye kurser skal utføres av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet, altså en autorisert elektriker, ikke av deg selv. Avklar på forhånd hvilken side av vinduet motoren skal sitte på, fordi kabelen må komme ut på den siden. Bygger du nytt, bør du avtale kabelføringen med leverandøren av solskjermingen før veggene lukkes og kledningen eller pussen kommer på.

Det er ofte vanskelig å sammenligne to tilbud på solskjerming, fordi hver leverandør setter opp prisen på sin måte. Et godt tilbud bør tydelig vise:

1. Type skjerming, nøyaktige mål og antall
2. Materiale og profil på lamellene eller type duk
3. Type kasse og hvordan den festes til fasaden
4. Betjening, type motor og fjernkontroller, eventuelt sensorer
5. Farge på lameller, kasse og skinner
6. Montering og om elektrisk tilkobling er med, eller om elektrikeren gjør den separat
7. Demontering og bortkjøring av gammel skjerming
8. Stillas eller lift når det gjelder vinduer i høyere etasjer
9. Tid for levering og montering, garanti på produktet og på monteringen

Mangler noe av dette, bør du spørre før du skriver under. Det som oftest kommer i tillegg i ettertid, er elektrisk arbeid, utbedring av kledning eller puss rundt kassen og stillas.

For hvert produkt oppgir produsenten en vindklasse. For persienner og rullesjalusier fastsettes den etter NS-EN 13659, for markiser og screens etter NS-EN 13561. Klassen gjelder for en bestemt størrelse, og større enheter tåler mindre. Skader oppstår i praksis særlig ved plutselige vindkast og uvær, når skjermingen er nede og ingen er hjemme. Langs kysten og på værutsatte steder er dette ekstra viktig, og en vindsensor forebygger det effektivt. Bor du nær sjøen, bør du også spørre om materialer og overflater som tåler salt luft.

Når det er frost, bør du ikke kjøre skjermingen før lamellene eller duken har tint. Motoren kan rive fastfrosne lameller ut av skinnene eller bli overbelastet selv. Nyere motorer har overlastvern, men vær forsiktig med eldre. Om vinteren kan også snø og is legge seg i skinnene og på kassen, og da bør skjermingen stå i ro til det har smeltet.

Gjør det selv: vanlig vedlikehold av solskjerming

Det meste av vedlikeholdet klarer du selv. Du trenger en myk børste, lunkent vann og litt tid én gang i sesongen.

1. Vaske lameller og duk med lunkent vann, mildt vaskemiddel og myk børste, uten sterke rengjøringsmidler og uten høytrykksspyler.
2. Rengjøre skinnene for støv, løv og insekter én gang i sesongen, fordi det er dette som gjør at skjermingen går tungt.
3. Ikke smøre lameller eller skinner med olje, støvet setter seg da enda mer fast.
4. Rulle inn markiseduken bare når den er tørr. Må den rulles inn våt, kjøre den ut igjen etter regnet og la den tørke, ellers kan den mugne.
5. La markisene stå innrullet om vinteren, og kontrollere bærebånd og stigebånd på persiennene, som er de delene som slites først.

Ved overtakelsen bør du teste hver enkelt enhet, ikke bare én som eksempel. Gå gjennom denne listen:

• Skjermingen går jevnt opp og ned hele veien, uten å hakke og uten lyd fra skinnene
• I nedre stilling ligger den rett mot vinduspallen, og lamellene er parallelle uten skjeve lameller
• Persiennene vipper jevnt i alle stillinger
• Endestoppene på motoren er stilt inn slik at skjermingen ikke slår mot kassen eller vinduspallen
• Alle fjernkontroller, grupper, tidsur og sensorer som sto i tilbudet, virker
• Overgangen mellom kasse, skinner og fasade er ferdig utbedret og tettet, og fasaden er ikke skadet
• Vinduer, vinduspaller og området rundt er rengjort
• Du har fått bruksanvisning, garantibevis og, ved trådløs styring, sammenkoblede fjernkontroller

Skriv alle mangler inn i overtakelsesprotokollen. Å stille inn endestopp og koble sammen fjernkontroller tar montøren bare noen minutter mens han er på stedet. Senere betyr det en ny tur ut.