Oppussing av bad: pris på nytt bad og våtromskjerne i leilighet 2026

I Norge pusses det opp mange bad i borettslag og sameier fra 1960- til 1980-tallet. Badene der er ofte små, gulvet har lite fall mot sluket, og rett bak veggen går de felles stigerørene for vann og avløp i en sjakt. Noen blokker har prefabrikkerte baderomskabiner som løftes ut i sin helhet. Når det gamle badet er revet, bygges veggene opp på nytt, og du kan ofte endre litt på planløsningen. Typisk slås bad og toalett sammen, eller døren flyttes.

Vær forsiktig med veggene rundt. Yttervegger og vegger mot naboleiligheten er ofte bærende i en blokk. Du skal ikke hugge i dem eller lage større åpninger uten at en rådgivende ingeniør har vurdert konstruksjonen. De felles rørene i sjakten tilhører hele bygget. Avtal derfor med styret eller vaktmesteren når vannet i stigerøret kan stenges, slik at naboene vet hva som skjer. I eldre bygg kan det finnes asbest, for eksempel i eternittplater, gamle gulvbelegg, lim eller rørisolasjon. Har du mistanke om det, skal fjerningen gjøres av et firma med kompetanse på asbestsanering.

Noen få bygg har fortsatt gassanlegg. Kjenner du gasslukt under rivingen, stopp arbeidet med en gang, luft ut, ikke bruk lysbrytere eller annet elektrisk utstyr, gå ut og ring 110 eller 112. Arbeid på gassanlegg skal bare gjøres av kvalifiserte fagfolk.

I gamle murgårder og i eneboliger ser det annerledes ut. I bygårdene dukker det ofte opp gamle støpejernsrør, galvaniserte vannrør med kalkbelegg og skjeve vegger som må rettes opp før flisleggingen. De fleste eneboliger i Norge har trebjelkelag. Her må tømreren sørge for at gulvet blir stivt nok for fliser, og at sluket og fallet kan bygges inn i bjelkelaget. Til gjengjeld har du ofte større frihet til å legge avløpet der du vil, så en dusj i flukt med gulvet går som regel greit.

På et bad på rundt 4 til 5 m² handler det første valget om én ting: badekar eller dusj? Badekaret passer for familier med små barn. Dusjen sparer plass og vann, og den er tryggere for eldre, fordi de slipper å løfte beina over en høy kant. Et vanlig kompromiss er et badekar med dusjvegg i glass, så du kan dusje komfortabelt uten forheng.

Hvor alt havner, bestemmes først og fremst av stigerøret. Toalettet trenger et grovt avløp med godt fall, derfor blir det i en blokkleilighet som regel stående nær det gamle stedet. Servant og dusj er lettere å flytte, men hver ekstra meter rør må gå et sted, enten i gulvet eller bak en innkassing.

Skal vaskemaskinen stå på badet, slik den gjør i mange norske hjem? Da trenger du et eget vanntilkoblingspunkt, avløp med vannlås og en egen stikkontakt som er plassert utenfor sonene rundt badekar og dusj etter gjeldende NS-EN-krav. Plasser maskinen der døren kan åpnes helt og der den ikke er i veien. Mange setter den over eller nær sluket, eller monterer en vannstopper som stenger vannet ved lekkasje. Det skjer ofte at maskinen blir glemt i planleggingen, og så må et nytt uttak trekkes etter at flisene er lagt.

Vegghengt toalett og innkassing

Et vegghengt toalett på en innebygd sisterne er lettere å vaske rundt, og sisternen forsvinner inn i veggen. Innkassingen av sisternemodul og plater skjuler samtidig rørene og gir en praktisk hylle. Modulen monteres etter høyden på det ferdige gulvet, ikke etter betongen eller avrettingen. Før flisleggingen må du teste at både spyling og avløp er tette.

En dusj uten kar, i samme nivå som resten av flisene, ser moderne ut, og du går rett inn uten trinn. Men den krever høyde. Under flisene må det være plass til sluket eller dusjrennen og til fallet som leder vannet dit. I blokker er gulvet tynt, og du skal ikke hugge i dekket mellom etasjene. Høyden får du derfor ved å bygge opp hele badegulvet med avretting, eller ved å velge et lavt sluk. Husk også at badegulvet som regel ligger litt lavere enn gulvet utenfor, så vannet ikke renner ut i gangen ved en lekkasje.

Før du kjøper renne eller sluk, mål hvor mange centimeter det er fra betongdekket til planlagt ferdig gulv, og sjekk at avløpet kan kobles til stigerøret med fall. I et trebjelkelag må tømreren se på om bjelkene kan senkes eller tilpasses. Rekker ikke høyden, er et flatt dusjkar med lav profil ofte et fornuftigere valg. Det ser nesten likt ut og krever ikke inngrep i konstruksjonen.

Hvorfor spiller typen sluk en rolle? Med store fliser fungerer en dusjrenne langs veggen godt, fordi fallet bare går én vei. Et punktsluk midt i dusjen trenger fall fra fire sider, og store fliser må da skjæres diagonalt, ellers løfter de seg i hjørnene. Fallet i dusjsonen er ofte rundt 1:50, men følg det produsenten av sluket og membranen anbefaler.

Mange tror at flisene stopper vannet. Verken fliser eller fuger er vanntette. Det er membranen under dem som holder vannet ute. På gulvet legges den over hele badet og føres opp på veggene. I dusjsonen membranbehandles veggene helt opp, i hvert fall over dusjhodet, og ved badekaret som regel godt over kanten. Norske fagfolk følger her bransjens våtromsnorm, og det lønner seg å spørre etter en flislegger med våtromskompetanse.

• Hjørner og overganger: i hjørnene og der vegg møter gulv legges membranbånd. Det tåler små bevegelser i konstruksjonen uten å sprekke.
• Rørgjennomføringer: rundt vann- og avløpsrør monteres tettemansjetter.
• Kanten på badekaret: mellom kar og vegg limes et eget tettebånd for badekar. Sprekker silikonen senere, renner vannet likevel ikke inn bak flisene.
• Sluk og renne: membranen skal kobles til slukets klemring eller mansjett. Det holder ikke å stryke den bort til kanten.

Smøremembranen påføres i to strøk, det andre på tvers av det første, så det ikke blir tynne partier noe sted. Før flisleggingen må den tørke så lenge som produsenten oppgir i den tekniske dokumentasjonen. I et borettslag eller sameie beskytter en god membran også naboen under deg. En lekkasje ned i leiligheten under er ofte den dyreste feilen i hele oppussingen, og forsikringsselskapet vil gjerne se dokumentasjon på at badet er bygget riktig.

Et nytt bad er tettere enn et gammelt. Dampen etter dusjingen legger seg derfor på vegger og i fuger hvis den ikke blir luftet ut. En vifte med tilbakeslagsventil og etterløp, eller med fuktsensor som går videre etter at lyset er slått av, gjør stor forskjell. Men viften får bare ut luft hvis ny luft kan komme inn. La det være en åpning under døren, eller sett en ventil i døren.

Mange blokker har felles avtrekk gjennom en kanal i sjakten. Da skal du ikke koble en kraftig vifte rett inn i kanalen uten å snakke med styret, fordi det kan presse fuktig luft inn hos naboene. I nyere boliger med balansert ventilasjon er avtrekket fra badet ofte en del av anlegget, og det må justeres riktig.

Mugg i hjørnet av badet skyldes som regel ikke flisene. Bak ligger ofte dårlig ventilasjon eller en kald yttervegg. Grenser badet mot en yttervegg, se på den før flisleggingen. Vurder etterisolering, eller sørg i det minste for at veggen holdes varm.

På badegulvet hører det hjemme sklisikre fliser, og i en dusj uten kar gjelder det dobbelt. Blanke fliser er glatte når de er våte og passer ikke i dusjen. Store fliser får et lite rom til å virke større og gir færre fuger. De krever derimot svært rette vegger og gulv og er mer arbeidskrevende å legge.

Be flisleggeren lage en fliseplan før limingen. Den viser hvor kappene havner, slik at de blir like store på begge sider og ikke ender som smale striper ved døren eller badekaret. Den viser også hvordan flisene møter høyden på døren, speilet og blandebatteriene. Da kommer uttakene for batteriene midt på en flis eller i en fuge, ikke tilfeldig.

I dusjen brukes ofte epoksyfug i stedet for vanlig sementbasert fug. Den suger ikke opp vann, såpe misfarger den ikke, og den tåler mugg bedre. Den er derimot vanskeligere å jobbe med og koster mer. Alle hjørner og overganger mot badekar eller dusjkar fylles ikke med fug, men med elastisk sanitærsilikon.

I norske bad er elektriske varmekabler i gulvet det vanligste. De gir et lunt gulv, hjelper fukten å tørke opp og varmer ofte hele rommet. Varmekablene eller varmematten legges i avrettingen eller i flislimet under flisene og styres med en termostat med gulvføler. Før de dekkes til, må de måles, for når flisene først er lagt, kan feil ikke rettes uten å rive. Alt elektrisk arbeid på badet skal gjøres av et registrert elektroforetak med autorisert elektriker, og du skal få en samsvarserklæring når jobben er ferdig.

Mange vil også ha en håndkletørker. I noen eldre blokker og bygårder er den koblet til et felles vannbårent anlegg. Snakk med styret før du bytter eller flytter den, for anlegget må luftes og innreguleres etter monteringen. Skal håndkletørkeren varme også når fellesanlegget er av, kan den få en elektrisk varmepatron. Den trenger da en egen stikkontakt eller fast tilkobling utenfor sonene rundt dusj og badekar.

På noen få kvadratmeter avløser riveren, tømreren, rørleggeren, elektrikeren, flisleggeren og til slutt maleren hverandre. Bestiller du hvert fag for seg, er det du som kunde som må holde styr på rekkefølgen. Hver gang noen venter på neste håndverker, skyves hele sluttdatoen. Et firma som leverer badet som en helhet, tar på seg både koordineringen og ansvaret for at arbeidet til de ulike fagene henger sammen.

Velg og bestill sanitærutstyr, blandebatterier og innebygde deler før arbeidet starter. Rørleggeren trenger nøyaktige mål og produktark for å plassere uttakene riktig. Det skjer ofte at uttakene settes etter øyemål, og når batteriet kommer, stemmer ikke senteravstanden eller dybden på den innebygde delen. Noen batterier, badekar og dusjvegger har dessuten flere ukers leveringstid.

Ta bilder av alle vannrør, avløp og elektriske ledninger før de dekkes til, og lagre bildene sammen med målene fra gulv og hjørner. Når du senere skal henge opp en hylle, vet du nøyaktig hvor du ikke må bore.

Mørk eller løs silikon er ikke bare stygt. Gjennom en åpen fuge kan vannet trenge inn bak flisene og under badekaret. Dette klarer du fint selv, så lenge du er tålmodig og gir silikonen tid til å herde.

1. Skjære gjennom den gamle silikonen med en skarp kniv eller skrape langs både flis og kar, og dra den ut i hele lengden.
2. Fjerne restene med silikonfjerner, vaske flaten og avfette med sprit.
3. Behandle eventuell mugg i fugen med et muggmiddel og la den tørke helt, helst til neste dag.
4. Fylle badekaret med vann, slik at det setter seg under vekten og silikonen ikke rives opp senere når karet er i bruk.
5. Tape langs fugen både på flisene og på karet, så kanten blir rett.
6. Legge en sanitærsilikon med muggbeskyttelse i ett jevnt drag.
7. Glatte silikonen med en fuktet fugespatel eller en finger dyppet i såpevann, og trekke av tapen med en gang.
8. Tømme badekaret først når silikonen har herdet, og vente med å bruke dusjen så lenge produsenten oppgir på pakningen, vanligvis rundt 24 timer.

Ikke ha det travelt ved overtakelsen. Gå gjennom badet punkt for punkt:

• Du har fått dokumentasjon på trykkprøving av vannrørene og samsvarserklæring for det elektriske arbeidet
• Du har fått dokumentasjon på membran og sluk, og FDV-dokumentasjon for produktene som er brukt
• Vannet fra dusjen renner til sluket eller rennen og blir ikke stående noe sted på gulvet, noe du sjekker ved å helle ut en bøtte vann
• Det høres ingen hul lyd når du banker lett på fliser på vegg og gulv, for hul lyd tyder på en flis som ikke sitter godt
• Fugene er like brede og fylt helt ut, og kappene er rene og symmetriske
• Alle hjørner og overganger mot badekar og dusjkar er tettet med silikon, ikke med fug
• Batterier, spyling og vannlåser lekker ikke, heller ikke etter at vannet har stått på i noen minutter
• Viften trekker ut luft, og døren har en åpning eller ventil for ny luft
• Du har bilder av rørene og ledningene før de ble dekket til, og garantipapirer for sanitærutstyret

Stemmer ikke noe, skriv det inn i overtakelsesprotokollen sammen med en frist for utbedring. En hul flis eller en utett silikonfuge er lett å rette rett etter at badet er ferdig. Etter noen år kan det samme bli til en vannskadet himling hos naboen under.