Montering av håndløper i tre

Det viktigste med en håndløper er nøyaktig oppmåling og solid feste. Selve skruingen av profilen går raskt.

Oppmåling og merking av linjen

Tømreren finner først ut hva veggen er laget av: betong, massiv tegl, hulmurstein, lettbetong, gips på stenderverk eller tre. Det avgjør hvilke festemidler som brukes. Deretter merkes linjen for håndløperen. Den skal følge trappens stigning, så høyden måles loddrett fra forkanten av trinnet, ikke fra gulvet. I boliger monteres håndløperen vanligvis i en høyde på omtrent 900 til 1 000 mm. Hva som passer i din trapp, avhenger av trappens utforming og hvem som skal bruke den.

Boring og forankring

I betong og massiv tegl brukes plugger av god kvalitet. I hulmurstein eller eldre murverk er kjemisk anker ofte et bedre valg. På gipsvegger må festet treffe stenderen eller kubbing som er satt inn på forhånd. Gipsplaten alene holder ikke håndløperen. I norske trehus står veggene ofte på trestendere, og da er det lettere: Finn stenderne, så får du et godt feste.

Montering av braketter og håndløper

Brakettene settes vanligvis med en avstand på omtrent 80 til 120 cm, tettere ved en tung profil. Det må alltid være et fast punkt i starten og slutten av håndløperen. Håndløperen skrus fast til brakettene fra undersiden, slik at skruene verken synes eller kjennes under hånden. Til slutt tilpasses endene, kantene pusses og overflaten gjøres ferdig.

Når håndløperen skal sitte på et rekkverk, festes profilen i stolpene eller i overliggeren. I knekkpunkter og ved reposer skjøtes delene med dybler, skjøtebeslag eller bøyde stykker, slik at skjøten ikke merkes i håndflaten.

Til håndløpere brukes oftest eik, ask og bøk. Det viktigste er at treet er hardt og godt tørket. Fuktig trevirke vrir seg og sprekker etter montering.

• Eik er hard og formstabil, har tydelig årestruktur og tåler daglig bruk godt
• Ask er lys og seig, og passer fint sammen med metallbraketter og enkle, moderne interiører
• Bøk er sterk, har jevn og fin struktur og tar godt imot beis, så den passer i de fleste hjem
• Furu er vanlig i norske hus og passer til eldre trapper i furu, men den er mykere og får lettere merker

Når det gjelder overflate, velger du mellom lakk og olje. Lakk gir et hardt sjikt som tåler slitasje godt og er lett å tørke av. Blir lakken først skadet, er den derimot vanskeligere å reparere. Olje får frem årestrukturen og føles varmere å ta på. Et slitt område kan du slipe lett og olje på nytt, men oljen må fornyes med jevne mellomrom etter produsentens anvisning. I trapper som brukes mye, passer en hard lakk eller en olje som er laget for flater med mye slitasje.

Det enkleste er en rett trapp og en massiv vegg av betong, tegl eller tre med stendere på riktig sted. Jobben tar derimot lengre tid ved:

• Svingtrapp eller trapp med knekk, der håndløperen må bøyes eller skjøtes i vinkler
• Svakt eller hult underlag som krever kjemiske ankre eller ekstra kubbing
• Skjeve vegger, der brakettene må justeres så håndløperen går i én linje
• Håndløper over flere etasjer eller reposer med sammenhengende forløp
• Spesialprofil laget på mål og overflate som gjøres ferdig på stedet
• Demontering av gammel håndløper og utbedring av hull etter de gamle brakettene

• Feste bare i puss eller gips: Braketten sitter kun i pussen eller i gipsplaten uten stender, og løsner ved første kraftige belastning
• Feil høyde: Er håndløperen for lav, må du bøye deg fremover. Er den for høy, får ikke hånden en naturlig støtte. Det merkes mest på vei ned
• For få braketter: Håndløperen bøyer seg mellom brakettene og skjøtene løsner
• For lite plass til hånden: Sitter håndløperen for nær veggen, skraper du fingrene når du griper. Det bør derfor være omtrent fire til fem centimeter fri avstand
• Ikke akklimatisert trevirke: En håndløper som kommer rett fra et kaldt lager, beveger seg etter montering i et varmt rom. La den ligge i rommet noen dager først
• Skarpe ender: En rett avkappet ende tar tak i ermet eller veskestroppen. Endene bør derfor rundes av eller bøyes inn mot veggen

En håndløper på en rett, solid vegg i en vanlig trapp kan du montere selv hvis du har drill, vater og tålmodighet. Er du usikker på underlaget, er trappen en svingtrapp eller er håndløperen en del av et bærende rekkverk, bør du overlate jobben til en tømrer. Det kan gå elektriske kabler i veggen, så sjekk alltid stedet med en detektor før du borer.

1. La håndløperen ligge noen dager i rommet der den skal monteres.
2. Måle loddrett høyde fra forkanten av første og siste trinn og merke begge punktene på veggen.
3. Trekke en rett linje mellom merkene med laser eller en rett lekt og vater.
4. Måle opp plasseringen av brakettene, og sette første og siste et lite stykke fra enden av håndløperen.
5. Sjekke borepunktene med detektor for kabler, rør og stendere.
6. Bore hull med et bor som passer til veggmaterialet, og rense hullene for støv.
7. Sette inn plugger eller ankre og feste brakettene uten å stramme dem helt.
8. Legge håndløperen på plass, kontrollere linje og høyde ved hvert trinn og deretter stramme brakettene.
9. Skru håndløperen fast til brakettene fra undersiden med skruer som ikke er så lange at de går gjennom oversiden.
10. Runde av eller dekke endene og behandle kuttflatene med samme overflate som resten av håndløperen.
11. Trykke på håndløperen med full kraft fra siden og ovenfra og kontrollere at den ikke beveger seg noe sted.

• Håndløperen beveger seg ikke når du trykker kraftig til siden eller nedover, og brakettene knirker ikke
• Høyden er lik i hele lengden, målt fra forkanten av trinnene
• Håndløperen begynner ved første og slutter ved siste trinn, ikke midt i trappeløpet
• Det er nok plass mellom håndløper og vegg til at du kan gripe rundt den uten problemer
• Du kjenner verken skruer, skjøter eller skarpe kanter under hånden
• Endene er avrundet eller bøyd inn mot veggen, og ingenting henger seg opp i dem
• Overflaten er jevn, uten lakkrenninger og uslipte partier
• Området rundt brakettene er rent, uten utrevet puss og gamle hull