Montering av trappetrinn med opptrinn

Arbeidet er omtrent likt med og uten opptrinn. Opptrinnet gir ett arbeidstrinn ekstra og mer nøyaktig tilpasning.

1. Hvert trinn måles for seg. Betongtrapper har nesten aldri helt like trinn eller rette vinkler. Tømreren måler høyde, dybde, planhet og fuktighet i underlaget på hvert eneste trinn.
2. Delene tilpasses. Inntrinnene kappes etter trappens faktiske form, ikke etter tegningen. Høyden på opptrinnene justeres slik at de tar opp små forskjeller i betongen.
3. Underlaget gjøres klart. Betongen rengjøres for støv og fett og grunnes. Større ujevnheter slipes ned eller rettes opp med sparkel.
4. Opptrinn og inntrinn settes på plass. Delene limes med et elastisk lim laget for å feste tre til betong, vanligvis polyuretanlim eller MS-polymer. Avhengig av underlaget festes de i tillegg med skjulte skruer eller beslag. Hvert trinn kontrolleres med vater og belastes til limet har herdet.
5. Detaljene gjøres ferdig. Åpningen mot veggen dekkes med list eller elastisk fugemasse, små sprekker fuges, og hvis trinnene ikke er ferdigbehandlet fra fabrikk, får de lakk eller olje.

På ståltrapper legges et elastisk mellomlegg mellom treet og metallet. Da overføres ikke vibrasjoner til treet, og trinnene slipper å klapre når du går.

Du kan velge mellom bare inntrinn eller inntrinn med opptrinn. Forskjellen ligger i hva som blir synlig etterpå.

• Bare inntrinn: Treet legges kun på den vannrette flaten. Forkanten av betongtrinnene må behandles på en annen måte, for eksempel med puss, sparkel eller maling. Denne løsningen er enklere og går raskere.
• Inntrinn med opptrinn: Også den loddrette delen kles med tre, slik at trappen ser ut som én helhet. Det krever mer måling og tilpasning, fordi skjøten mellom inntrinn og opptrinn synes godt og ikke skal ha noen glipe.

Hvorfor velger mange opptrinn? Opptrinnet skjuler ujevne betongkanter og beskytter mot sparkemerker fra sko. Det er også lettere å holde rent. Barnefamilier setter pris på at en liten fot ikke kan gli inn under trinnet. Opptrinnet kan være av samme treslag som inntrinnet, av et kontrasterende treslag eller av lakkert MDF, som passer fint sammen med hvite dører og karmer.

Til trapper brukes hardt treverk, oftest eik, men også bøk og ask. Eik tåler slitasje godt og har en tydelig åretegning. Bøk er litt mykere og mer følsom for fukt.

• Heltre trinn i ett stykke eller av limte lameller kan slipes og fornyes flere ganger senere.
• Lagdelte trinn er bygd opp av flere sjikt. De holder formen bedre og vrir seg mindre, og passer derfor godt til brede trinn.

Inntrinn er vanligvis rundt 30 til 40 mm tykke, opptrinn er tynnere. Et tykt inntrinn er stivere og tåler flere slipinger, men det gjør også hvert trinn høyere. Til overflaten brukes lakk, som gir et slitesterkt sjikt, olje, som bevarer det naturlige utseendet, eller hardvoksolje som et mellomalternativ. På trapper lønner det seg også å tenke på sklisikring, enten i lakken eller som spor langs forkanten.

Enklest er en rett trapp med jevn, tørr betong og trinn med omtrent like mål. Disse forholdene gjør derimot jobben mer tidkrevende og dyrere:

• Ujevn eller skadet betong som må rettes opp og repareres på kantene
• Riving av gamle fliser, vinylbelegg eller eksisterende trinn
• Svingtrapp eller trapp med repos, der hvert trinn har sin egen form
• Opptrinn, avrundede kanter og tilpasning mot eksisterende rekkverk
• Innfelt LED-belysning eller beskyttelseslister i aluminium

En detalj mange glemmer: Trekledningen gjør hvert trinn høyere med tykkelsen på inntrinnet. Hvis ingen tar hensyn til dette når gulvene planlegges, får det nederste trinnet ved gulvet og det øverste trinnet en annen høyde enn resten. Alle trinn skal være like høye. Det er en grunnleggende regel for trapper, fordi foten venner seg til en fast rytme.

De fleste problemene viser seg ikke med en gang. De dukker gjerne opp etter noen måneder eller etter den første fyringssesongen, når inneluften i Norge ofte blir svært tørr.

• Fuktig eller støvete underlag. Limet fester ikke over hele flaten, det oppstår hulrom under trinnet, og trappen begynner å knirke.
• Treverk som ikke er akklimatisert. Trinnene bør ligge noen dager i rommet der de skal monteres. Luften bør ha rundt 40 til 60 prosent relativ fuktighet, og monteringen bør vente til puss og avretting har tørket.
• Hardt lim eller universallim. Treet arbeider, og en skjøt som ikke er elastisk, sprekker eller slipper.
• Ingen åpning mot veggen. Treet utvider seg når fuktigheten øker. Har det ikke plass, buler trinnet eller sprekker.
• Slurvete oppmåling. Foten merker selv noen få millimeters forskjell mellom trinnene, og folk snubler lettere i en slik trapp.

Når jobben er ferdig, bør du gå trappen opp og ned, både sakte og i vanlig tempo. Legg merke til dette:

• At ingen trinn knirker, gir etter eller beveger seg når du tråkker på dem
• At alle trinn er like høye, også det nederste og det øverste
• At inntrinnene har likt fremspring over opptrinnet
• At inntrinnene ligger i vater og at forkantene står på linje
• At skjøten mellom inntrinn og opptrinn ikke har synlig glipe
• At det er en åpning mot veggene som er dekket med list eller fugemasse
• At overflatebehandlingen er jevn, uten renner og ubehandlede flekker
• At du har fått beskjed om når trappen kan belastes fullt og hvordan overflaten skal vedlikeholdes