Montering av trappetrinn

Forskjellen kan virke liten, men den endrer både utseendet på trappen, fremgangsmåten og hvor nøyaktig underlaget må være. Bestem deg før trinnene bestilles, for valget avgjør hvor langt trinnet skal stikke ut foran og hvordan forkanten formes.

• Montering av trappetrinn (denne jobben) velges ved åpne trapper på stålvange eller trevanger, der det er åpent mellom trinnene. Den velges også ved betongtrapper der den loddrette fronten får en annen finish: puss og maling, fliser eller sparkel.
• Montering av trappetrinn med opptrinn velges når hele trappen skal fremstå i tre, også de loddrette flatene. Da må snekkeren løse skjøten mellom trinn og opptrinn, monteringsrekkefølgen og en mer nøyaktig forberedelse av betongfrontene.
• Overstikket, altså hvor langt trinnet går ut over fronten under, betyr mer når det ikke er opptrinn. Forkanten dekker overkanten av betongfronten, eller er den eneste synlige kanten på en åpen trapp. Derfor må den være lik i hele trappens lengde.
• Betongfrontene blir synlige i denne varianten. Er de skjeve eller har slagskader, må de rettes opp før montering. Under et ferdig trinn er de vanskelige å reparere.
• Tiden på stedet er kortere når det bare er trinn, fordi måling, kapping og liming av opptrinn faller bort. På en åpen trapp kommer derimot nøyaktig justering av hvert trinn på vangen i tillegg.

Rent praktisk: har du en betongtrapp og vet at du vil ha frontene i tre, bør du bestille varianten med opptrinn med en gang. Å sette inn opptrinn under trinn som allerede er limt, er tungvint, og resultatet blir sjelden like rent.

Fremgangsmåten avhenger av hva trinnet ligger på. På befaringen spør en erfaren snekker først om underlaget og først deretter om treslaget.

Betongtrapp

Vanlig i nyere eneboliger med plasstøpte etasjeskiller, i kjellere og i rekkehus. En støpt betongtrapp bærer seg selv, og tretrinnet er bare en kledning. Det limes over hele flaten med elastisk lim, og noen ganger sikres det i tillegg med ankre. Fordelen er at trinnet kjennes solid og ikke knirker. Ulempen er at betong aldri blir helt nøyaktig: trinnene har ofte litt ulik høyde og dybde og ligger ikke helt i vater.

Stålvange

En midtvange, ofte kalt fiskebeinstrapp, eller to stålvanger på sidene. Her er trinnet selve det bærende elementet, så det må ha riktig tykkelse ut fra spennvidden og det produsenten av vangen oppgir. Trinnet skrus fast nedenfra gjennom stålplater, gjerne med en elastisk mellomlegg som demper trinnlyd og hindrer knirk. Hullene i platene og i treverket må stemme nøyaktig, ellers blir trinnet skjevt.

Trevanger

Trinnene felles enten inn i spor i vangene eller hviler på overkanten av dem. Slike trapper lages som regel ferdig i verksted, og trinnene monteres når trappen settes sammen. Egen montering av trinn er aktuelt for eksempel når slitte trinn skal byttes på en eldre tretrapp, noe som er ganske vanlig i norske trehus fra etterkrigstiden.

Utkragede trinn festet i veggen

Trinnene ser ut som om de svever ut fra veggen. Her har trinnet en bærende oppgave med skjulte ankre, bærende vegg og beregninger. Dette er ikke vanlig kledningsarbeid, men en jobb for en bedrift som har en konstruksjonsberegning for løsningen. Er veggen en lett bindingsverksvegg uten forsterkning, kan løsningen være helt uaktuell.

De fleste problemer med trappetrinn oppstår før monteringen, når fagene ikke er godt nok koordinert. Før oppmåling og montering bør dette være på plass:

• Betongen er tørr. En nystøpt betongtrapp trenger tid. Fukt kommer ut av betongen i uker, og tre som limes på et fuktig underlag sveller, slår seg, og limet holder ikke alltid. Snekkeren måler vanligvis fukten. Hvilken verdi som kreves, bestemmer limprodusenten.
• Puss og avretting er ferdig og tørr. Våte arbeider innendørs øker luftfuktigheten, og treverket trekker den til seg. Trinnene monteres etter puss og avretting.
• Gulvhøydene oppe og nede er kjent. Du må vite høyden på ferdig gulv i begge ender av trappen. Første og siste trinn skal ha samme høyde som de andre etter montering. Skal gulvet legges senere, trenger snekkeren den nøyaktige oppbyggingen, ikke et anslag.
• Elektrikeren har gjort forarbeidet. Vil du ha LED-lys i trinnene eller i veggen langs trappen, må kabler og bokser ligge i vegg eller betong før montering. Tilkobling gjøres av en registrert elektrovirksomhet med autorisert elektriker, ikke av snekkeren.
• Rekkverket er avklart. Den som lager rekkverket, må vite om det skal festes i trinnet, i betongfronten eller i veggen. Feste gjennom et ferdig tretrinn må planlegges, så det bores på riktig sted.
• Betongfrontene er utbedret. De blir synlige i denne varianten, så de bør pusses eller sparkles på forhånd. Alternativt avtaler dere at de gjøres ferdig etter montering, med beskyttelse av trinnene.
• Det er tilgang og arbeidsro. Det må være strøm, plass til å kappe, og trappen bør være fri for andre fag under montering og mens limet herder.

Oppmåling og maler

På en betongtrapp måles hvert trinn for seg. Snekkeren måler lengden ved bakkant og forkant, dybden i begge ender og høyden på hvert trinn. På svingte trinn lages maler av papp eller tynn kryssfiner, fordi vinkelen mot veggen og formen varierer fra trinn til trinn. Trinnene nummereres nedenfra og opp, så de ikke blandes under monteringen.

På en åpen trapp med vange kontrolleres avstanden mellom platene, høyden på dem og om de ligger plant. Er en plate skjev, retter sveiseren eller stålleverandøren den. Snekkeren skal ikke kile den opp.

Utjevning av høyder

Hvorfor er dette så viktig? Foten venner seg til rytmen i trappen etter to trinn. Er ett trinn høyere eller lavere, selv med noen få millimeter, snubler man lett. Derfor jevner snekkeren ut forskjellene i betongen: lave trinn bygges opp med avrettingsmørtel eller et tykkere limlag så langt limet tillater, og ved større avvik brukes justerbare klosser eller underlagsplater. Målet er at de ferdige trinnene får lik høyde og lik dybde.

Forberedelse av underlaget

Betongen rengjøres for støv, pussrester og mørtel og slipes ved behov. Deretter påføres primer som passer til limsystemet. På en fet, støvete eller smuldrende overflate holder ikke limet.

Montering av trinnet

Trinnet prøves først tørt: passer lengden, er avstanden mot veggen riktig, og er overstikket likt? Mot veggen lar man stå en bevegelsesfuge på omtrent 3 til 5 mm, slik at treverket kan arbeide. Så påføres elastisk lim, som regel polyuretan eller MS-polymer, med tannsparkel over hele flaten eller i tette striper etter produsentens anvisning. Trinnet legges på plass, rettes inn med vater og belastes til limet har tatt tak. På en åpen trapp legges trinnet på platene med mellomlegg, rettes inn og skrus fast nedenfra med skruer av riktig lengde, så de ikke kommer gjennom trinnflaten.

Hvor lang tid det tar

En rett trapp med ferdige trinn monterer snekkeren vanligvis på én til to dager. Svingte trinn, ujevn betong og laging av maler gjør at det tar lengre tid. Limet trenger ifølge produsenten som regel omtrent et døgn før man forsiktig kan gå i trappen, full belastning først senere. Skal trinnene oljes eller lakkeres på stedet, kommer tørketid for hvert strøk i tillegg.

Treslag

Eik er klart vanligst i norske trapper, men bøk, ask og noen ganger furu brukes også. Eik er hard, slitesterk og tåler daglig bruk godt. Bøk er hard, men mer følsom for fuktvariasjoner og arbeider mer, noe som merkes i tørr fyringssesong. Myke treslag som furu og gran får lett merker, og passer best i trapper som brukes lite, for eksempel opp til et loft.

Limtre eller heltre

De fleste trinn lages som limte lameller. Lamellene kan gå i hele trinnets lengde, eller være fingerskjøtt. Gjennomgående lameller gir et roligere uttrykk, fingerskjøtte er litt enklere å produsere og ser mer urolige ut. Begge er sterke når de er riktig produsert og treverket har en fuktighet på omtrent 8 til 10 prosent.

Tykkelse

På betong brukes vanligvis trinn på omtrent 30 til 40 mm. På en åpen trapp er trinnet bærende, og tykkelsen velges ut fra avstanden mellom opplagerne, ofte omtrent 40 til 60 mm. Her er det leverandøren av konstruksjonen som bestemmer, ikke utseendet.

Forkant og sklisikring

Uten opptrinn er forkanten mer synlig enn i varianten med opptrinn. Den rundes eller fases som regel, for en skarp kant får lett slagmerker. I forkanten kan det freses sklisikringsspor eller legges inn en sklisikringslist. Det lønner seg særlig ved oljet overflate og i hjem med barn eller eldre.

Overflatebehandling

Olje får frem treets struktur, gir et naturlig uttrykk og kan flikkes på lokalt. Den må likevel fornyes etter hvert som den slites. Lakk gir en mer slitesterk film og er lett å holde ren, men skader må repareres ved å slipe hele trinnet. Det er en fordel å få trinnene ferdig behandlet fra verkstedet, så det bare gjenstår et siste strøk eller ingenting på stedet.

Siden jobben regnes per trinn, påvirker hvor krevende hvert enkelt trinn er, helheten. Det går raskere og enklere når:

• Trappen er rett og alle trinnene har samme form
• Betongen er nøyaktig, tørr og uten store høydeforskjeller
• Trinnene kommer ferdig tilpasset og overflatebehandlet
• Ferdig gulvhøyde er kjent, så første og siste trinn ikke må løses i etterkant
• Platene på vangen sitter nøyaktig på en åpen trapp

Jobben tar derimot lengre tid og blir mer krevende ved:

• Svingte trinn eller spiraltrapp, der hvert trinn har sin egen form
• Skjeve vegger på sidene som trinnet må tilpasses etter
• Ujevn betong som må jevnes ut trinn for trinn
• Trapp som er åpen på begge sider, der endene av trinnene vises og må være perfekt bearbeidet
• Ekstra utsparinger for rekkverksstolper, belysning eller overgang til repos
• Trang adkomst, for eksempel en smal trapp i et eldre hus, der lange trinn er vanskelige å manøvrere

• Liming på fuktig betong. Treverket sveller, trinnene løfter seg i kantene eller sprekker. Ofte viser det seg først etter den første fyringssesongen.
• Punktliming i stedet for full flate. Det blir hulrom under trinnet, det dundrer når du går på det, og etter hvert begynner det å knirke.
• Manglende bevegelsesfuge mot veggen. Når fukten endrer seg, presser treverket mot veggen. Pussen sprekker, eller trinnet buler.
• Første eller siste trinn med avvikende høyde. Den vanligste feilen i samspillet med gulvleggeren eller flisleggeren. Folk snubler på slike trinn, og det er svært vanskelig å rette i etterkant.
• Ujevnt overstikk. Uten opptrinn ser du det med en gang: linjen av forkanter danser når du ser opp trappen nedenfra.
• Tre direkte mot stål uten mellomlegg. Det knirker når du går, og lyden forplanter seg i hele huset.
• For lange skruer eller feil bor. En skruespiss eller en sprekk ved skruen dukker opp på trinnflaten.
• Store åpninger mellom trinnene i en åpen trapp. Bor det små barn i huset, kan åpningen mellom trinnene være farlig. Ved prosjektering passer man som regel på at åpningen ikke blir for stor. Løsningen er gjerne en ekstra list eller et innfyll, ikke opptrinn.

Har du en rett betongtrapp, ferdig tilpassede trinn og erfaring med nøyaktig arbeid, kan du klare kledningen selv. Åpne trapper på vange, utkragede trinn og trapper med sving bør du overlate til snekkeren, for der handler det om bæreevne og en nøyaktighet som er vanskelig å ta igjen. Belysning i trinnene kobles bare av en registrert elektrovirksomhet.

1. Måle fukten i betongen, eller få den målt, og vente til den tilfredsstiller kravet fra limprodusenten.
2. Måle høyde og dybde på hvert trinn og finne avvikene, inkludert ferdig gulvhøyde oppe og nede.
3. Rengjøre betongen for støv og mørtelrester, slipe ned ujevnheter og bygge opp lave partier med egnet mørtel.
4. Påføre primer som passer til limsystemet og la den tørke.
5. Prøve hvert trinn tørt og kontrollere fugen mot veggen og overstikket i forkant.
6. Begynne med nederste trinn og påføre lim med tannsparkel over hele flaten.
7. Legge trinnet på plass, rette det inn med vater både på langs og på tvers og kontrollere høyden mot trinnet under.
8. Belaste trinnet, for eksempel med sekker eller vekter, og fjerne lim som presses ut før det tørker.
9. Fortsette oppover og ikke gå i trappen i herdetiden produsenten oppgir.
10. Fylle fugene mot veggen med elastisk fugemasse i farge som tre eller vegg, og gjøre ferdig betongfrontene.

Gå opp og ned den ferdige trappen flere ganger, først sakte, så i vanlig tempo. Foten skal ikke nøle noe sted. Ved overtakelsen kontrollerer du:

• Lik høyde på alle trinn, også første og siste mot ferdig gulv
• Lik dybde på trinnene og jevnt overstikk i hele trappen
• At trinnene ligger i vater i begge retninger, kontrollert med vater
• At ingen trinn beveger seg, dundrer eller knirker når du går
• Bevegelsesfuger mot veggen, pent fylt med fugemasse
• Ren overflate uten limrester, riper eller slagmerker i kantene
• På åpen trapp: faste skruer, mellomlegg på platene og ingen skruespisser gjennom trinnet
• At festepunktene for rekkverket er klargjort som avtalt
• At du har fått opplysninger om lim, treslag og overflatebehandling, med vedlikeholdsråd