Montering av utvendig vannbrett

Ved et vanlig vindu har monteringen noen faste steg. Rekkefølgen varierer litt etter om fasaden er trekledning eller puss, og om fasaden er ferdig eller fortsatt under arbeid.

Oppmåling og tilpasning

Montøren måler bredden på åpningen mellom sidene og dybden fra vinduskarmen ut til fasadens ytterste flate. Til dybden legges utstikket som skal stå fram foran fasaden, vanligvis rundt 30 til 40 mm. Ved ny kledning eller etterisolering måles det til den ferdige flaten, ikke til den gamle veggen. Vannbrettet kappes slik at det blir litt klaring til endestykkene, så materialet kan bevege seg med temperaturen.

Underlaget og tettingen

Under vannbrettet trengs et jevnt og fast underlag med fall utover. I en trevegg er det ofte en skråskåret klosse eller lekt, i en murvegg en avrettet mørtel eller lim, og ved isolert pussfasade isolasjon som er formet til fall. Før beslaget legges, tettes underkanten av vindusåpningen med en membran eller et tettebånd som leder eventuelt vann ut foran vindsperren eller fasadesjiktet. Fugen mellom vindu og vegg dekkes utvendig med et diffusjonsåpent bånd. Det slipper fukt fra fugeskummet ut, men holder slagregn ute. Dette steget hoppes ofte over ved rask montering, og det merkes noen år senere.

Innfesting

Vannbrettet skyves med den bakre, oppbrettede kanten inn under vinduskarmen, i sporet på karmens underside eller inn i sålbenkprofilen hvis vinduet har det. Der underlaget ikke er helt jevnt, legges lavtekspanderende limskum eller monteringslim i striper, slik at beslaget ligger an over hele flaten og ikke blir hult. Mange limer også en antivibrasjonstape på undersiden for å dempe trommingen fra regn. Den bakre oppkanten skrus fast med rustfrie skruer mot karmen eller profilen, aldri gjennom den skrå flaten. Mens skummet herder, belastes vannbrettet så det ikke løfter seg.

Endeavslutninger og fuging

Endene får oppbrett eller endestykker. I en trevegg går oppbrettet inn bak kledningen, og kledningen kappes litt over vannbrettet så endeveden ikke står i vann. Ved pussfasade brukes endestykker som skal tillate at aluminium og stål utvider seg om sommeren og trekker seg sammen om vinteren. Overgangene mot puss og karm fuges med en egnet fugemasse. Til slutt fjernes beskyttelsesfolien, og vannbrettet testes med vann.

Det finnes flere typer utvendige vannbrett. Hver av dem passer til ulike situasjoner og monteres litt forskjellig.

Aluminium

Aluminium er det mest brukte på norske hus i dag. Det er lett, ruster ikke og finnes i mange farger, ofte tilpasset vindusprodusentens standardfarger. Pressede vannbrett er tynnere, ekstruderte er stivere, har forsterkende ribber og tromme mindre. Aluminium utvider seg merkbart i sol, og lange lengder trenger derfor bevegelige endestykker og eventuelt en skjøt med bevegelse. Produsenten oppgir som regel fra hvilken lengde beslaget bør deles.

Lakkert eller belagt stål

Dette er bukkede beslag av galvanisert stål med lakk eller plastbelegg, ofte laget på mål av en blikkenslager. De passer godt til uvanlige mål, hjørnevinduer, buede vinduer og hus der resten av beslagene er i samme materiale. Kuttkanter og hull må beskyttes, ellers begynner kantene å ruste og etterlate rustspor på fasaden.

Plast

Plastvannbrett er rimelige og lette å kappe. I sol beveger de seg enda mer enn aluminium, og mørke farger kan slå seg. De passer best til små vinduer, kjellervinduer, boder og uthus.

Stein, betong og fliser

Vinduspall og vannbrett i naturstein eller betong ser du mest på eldre murgårder og murhus med pussede fasader. De er tunge, legges i fleksibelt lim eller mørtel og trenger et dryppspor på undersiden som river av vanndråpen før den renner inn mot veggen. Overgangene mot vegg og vindu må fuges elastisk. Monteringen er tyngre og tar lengre tid, men steinen tromler ikke og holder i flere tiår.

Sink og kobber

Brukes mest der tak, takrenner og andre beslag allerede er i sink eller kobber, gjerne på eldre og vernet bebyggelse. Materialet skjøtes med blikkenslagerteknikker og krever en erfaren håndverker.

Vannbrettet ligger i grensesnittet mellom flere fag: den som setter inn vinduet, tømreren som lager kledningen eller den som etterisolerer og pusser, og ofte blikkenslageren. De fleste problemene oppstår nettopp der én venter på den andre.

Vinduet og karmens underside

Trevinduer har som regel et spor eller en fals i underkant av karmen der vannbrettet skal inn. Plast- og aluminiumsvinduer har ofte en egen sålbenkprofil under karmen. Mangler sporet eller profilen, har beslaget ingen steder å gå inn, og vannet finner veien inn under karmen. Når du bestiller vinduer, lønner det seg å sjekke hvordan vannbrettet skal festes, og om profilen passer til tykkelsen på den nye fasaden.

Trekledning

På et trehus monteres vannbrettet vanligvis etter at vinduet er satt inn og tettet, men før kledningen ved vinduet er lagt helt ferdig. Da kan endeoppbrettene gå inn bak kledningen og tettesjiktet, og kledningen kappes med riktig avstand over beslaget. Settes vannbrettet på etter at kledningen er ferdig, må kledningen ofte tas løs rundt vinduet, ellers blir endene bare fuget, og fuger holder ikke like lenge.

Pusset fasade og etterisolering

Ved isolert pussfasade settes vannbrettet som regel etter at isolasjonen er limt og armeringen med nett er lagt, men før den tynne sluttpussen. Endestykkene går da pent inn i pussen. Det går også an å montere etter pussen, men da må overgangen mellom endestykke og puss fuges ekstra nøye. Avtal på forhånd hvem som leverer vannbrettet og hvem som monterer det, så det ikke blir liggende mellom to fag.

Tykk etterisolering og stort utstikk

Ved etterisolering med for eksempel 15 til 20 cm ekstra isolasjon blir vannbrettet dypt og stikker langt ut fra vinduet. Under et slikt beslag legges en isolasjonskile eller en isolerende underlagsprofil, og ved stort utstikk også konsoller av metall. Uten støtte bøyer beslaget seg når det belastes, for eksempel når noen setter en stige mot det.

Borettslag og sameie

I en boligblokk er vannbrettet en del av fasaden, og fasaden hører til fellesskapet. Snakk derfor med styret før du bytter. Ofte er farge og type bestemt, slik at fasaden ser ensartet ut, og i mange borettslag og sameier tar fellesskapet ansvar for utvendig vedlikehold. Ofte er det enklere og billigere å bytte vannbrett for hele bygget i samme runde som et vindusbytte.

Prisen beregnes per løpemeter, men én meter kan være rask det ene stedet og krevende det andre. Det hjelper å vite hva som spiller inn.

Dette gjør jobben enklere:

• Nytt vindu med spor eller sålbenkprofil i riktig høyde
• Rette og faste sider i vindusåpningen
• Adkomst fra bakken eller fra stillas som allerede står
• Flere vinduer med samme bredde på ett sted
• Vannbrett som er kappet og bestilt etter nøyaktig oppmåling

Dette gjør jobben tyngre og mer tidkrevende:

• Riving av gammelt vannbrett, særlig innmurt stål eller stein
• Reparasjon av puss, kledning og vindusomramming etter rivingen
• Vinduer i høyden uten stillas, der det trengs lift eller annen sikring
• Stor dybde ved tykk etterisolering og behov for konsoller
• Hjørnevinduer, buede vinduer og andre spesialmål med beslag på mål
• Manglende eller skadet spor og profil i karmen
• Skjeve sider i åpningen, der endestykkene må tilpasses
• Råteskadet underlag eller bunnkarm som må skiftes før beslaget kan legges

Et feilmontert vannbrett avslører seg sjelden med en gang. Problemet viser seg gjerne etter første vinter eller etter et kraftig slagregn med vind.

• For lite eller feil fall: Vannet blir stående eller renner inn mot vinduet. Det dannes fuktige flekker under karmen, og innvendig kan det komme mugg i smygen. Fallet skal være tydelig synlig, og i værutsatte strøk velges gjerne et brattere fall enn det man ser på eldre hus
• For kort utstikk: Vannet renner rett ned fasaden, og under hvert vindu blir det mørke striper, grønske eller fuktskadet kledning
• Endestykker uten bevegelse: Aluminiumen buler seg om sommeren, eller endestykket bryter løs pussen
• Hult vannbrett: Det tromler i regn, bulker lett og bøyer seg når noen tråkker eller lener seg på det
• For mye ekspanderende skum: Skummet løfter beslaget, fallet forsvinner, eller bakkanten rives løs
• Vannbrett som ikke går inn under karmen: Vannet finner veien bak bakkanten og inn i veggen
• Manglende tettebånd eller membran: Fugen mellom vindu og vegg beskyttes bare av fugemasse, som sprekker etter noen år
• Endeved på kledningen som står i vann: Kledningen suger vann nederst og begynner å råtne ved vinduet
• Skruer gjennom den skrå flaten: Hvert hull uten tetning er et sted der vann trenger inn
• Folie som ikke er fjernet: Den bakes fast i sola og blir tungvint å få av
• Ubeskyttede kuttkanter på stål: Rust dukker opp i kantene og renner nedover fasaden

I praksis skjer det ofte at huseieren leter etter årsaken til fukt under vinduet i selve vinduet, mens vannet egentlig kommer inn under et dårlig montert vannbrett. Før du reklamerer på vinduet, lønner det seg derfor å se nøye på vannbrettet.

Selve monteringen av et vanlig vannbrett på et ferdig forberedt underlag tar en erfaren montør som regel under en time per vindu. Mer tid går med til å rive det gamle beslaget, rette opp underlaget, ta løs og legge tilbake kledning og lage spesialtilpassede deler.

Lavtekspanderende skum og monteringslim trenger som regel noen timer for å herde, full styrke oppnås ifølge produsenten senere. Fugemasse trenger vanligvis omtrent et døgn. I denne tiden bør det ikke regne på vannbrettet, det bør ikke belastes, og ingen bør tråkke på det. Skum og lim skal ikke brukes i frost, og de fleste produkter har en oppgitt minste arbeidstemperatur. I Norge betyr det at utvendig montering helst legges til den varmere delen av året, eller at man velger produkter beregnet for lave temperaturer. Vannbrett av stein i lim får stå i ro lenger, gjerne minst ett til to døgn før fugene lukkes.

Har du et vindu i første etasje der du når vannbrettet komfortabelt fra bakken, og fasaden er ferdig, kan du bytte vannbrettet selv. Ved vinduer i høyden, der du må stå i stige eller lene deg ut av vinduet, bør du overlate jobben til folk med stillas eller lift. Et fall fra høyden er ikke en risiko det er verdt å ta for et vannbrett. Bor du i borettslag eller sameie, avtaler du det med styret først.

1. Måle bredden mellom sidene i åpningen og dybden fra karmen til fasaden, og legge til et utstikk på rundt 30 til 40 mm.
2. Bestille vannbrett i riktig dybde og farge sammen med endestykker, antivibrasjonstape og limskum.
3. Fjerne det gamle vannbrettet forsiktig uten å skade karmen eller kledningen.
4. Rengjøre underlaget for gammelt skum, støv og løs puss.
5. Kontrollere sporet eller profilen i karmen og tilstanden til bunnkarmen og fugen mellom vindu og vegg.
6. Tette fugen mellom vindu og vegg med et diffusjonsåpent bånd beregnet for utvendig bruk.
7. Kappe vannbrettet med en fin metallsag eller blikksaks og avgrade kanten.
8. Lime antivibrasjonstape på undersiden.
9. Sette på endestykkene og prøve vannbrettet tørt, og sjekke fallet med vater.
10. Legge skum eller lim i noen striper, ikke som et tykt lag over hele flaten.
11. Skyve vannbrettet inn under karmen, presse det på plass og skru den bakre oppkanten fast med rustfrie skruer.
12. Belaste vannbrettet, for eksempel med en sandsekk, og la skummet herde.
13. Fuge overgangen mellom endestykkene og fasaden og mot karmen med egnet fugemasse.
14. Fjerne beskyttelsesfolien og helle vann fra en kanne over vannbrettet når alt har herdet.

Du klarer kontrollen uten spesialverktøy, et vater og en vannkanne holder. Gjør den helst ved overtakelsen, mens montøren fortsatt er der.

Legg vateret på vannbrettet vinkelrett mot vinduet. Boblen skal tydelig vise fall utover. Hell deretter vann sakte på vannbrettet inntil vinduet. Vannet skal renne raskt ut mot forkanten og dryppe fritt foran fasaden, ikke renne nedover kledningen eller pussen. Det skal ikke bli stående dammer, heller ikke ved endestykkene.

Bank lett med en finger langs hele vannbrettet. Litt forskjell i lyd er normalt, men lange hule partier betyr at det mangler skum eller lim under. Se også fra undersiden om drypp-nesen står godt nok ut fra fasaden, og om utstikket er likt langs hele lengden.

Sjekk endestykkene: De skal sitte fast, men beslaget skal ikke klemmes. På trehus skal kledningen slutte med en liten avstand over vannbrettet. Fugene mot puss og karm skal være sammenhengende og uten åpninger. Overflaten skal være uten riper og bulker, og folien skal være fjernet.

• Vannbrettet har synlig fall utover i hele lengden
• Vannet renner av og drypper foran fasaden ved vanntest
• Utstikket foran fasaden er likt og stort nok
• Vannbrettet går inn under karmen eller i sålbenkprofilen
• Det er ingen lange hule partier under vannbrettet
• Endestykker eller oppbrett er på plass og tillater bevegelse
• Kledningen står med avstand over vannbrettet og har ikke endeved i vann
• Fugene mot puss og karm er tette og uten åpninger
• Det er ingen utettede skruer i den skrå flaten
• Overflaten er uten riper og bulker, og folien er fjernet
• Kuttkanter på stål er behandlet
• Vinduet og fasaden rundt er rengjort for skum og fugemasse
• Montøren har gitt informasjon om materiale og vedlikehold