Beising av treverk med rengjøring

Først ser fagfolkene på tilstanden til treverket. Er det tørt og fast, uten mugg og råte? Sitter det igjen gamle lag med lakk, olje eller beis? Svaret avgjør hvordan resten av jobben legges opp.

Så kommer rengjøringen. Nye materialer er gjerne støvete etter høvling og saging, og på furu og gran sitter det ofte kvae rundt kvistene. Eldre treverk ute har ofte grå overflate, grønske, mose eller mørke flekker etter fukt. Lettere skitt fjernes med børste og et egnet rengjøringsmiddel for treverk. Kvae tas bort med løsemiddel etter anbefaling fra produsenten av beisen. Hvis du vasker med vann, må treet tørke helt etterpå. Det holder ikke at overflaten føles tørr.

Når treet er tørt, slipes overflaten lett i fiberretningen, og slipestøvet fjernes grundig. Først da påføres beisen, jevnt og uten pauser midt på flaten, slik at det ikke blir synlige overganger. Når beisen har tørket, kommer det beskyttende laget. Det velges ut fra om treverket skal være inne eller ute.

En ren fargebeis endrer først og fremst fargen. Den trekker inn i overflaten og får årringene til å tre fram, men den lager ikke et lag som tåler vann, sol og slitasje. Lasur, ofte solgt som transparent eller halvtransparent beis, kombinerer farge med beskyttelse og er det vanligste valget ute, for eksempel på kledning, gjerder, pergolaer og takutstikk. Lakk gir en hard film og passer best inne, på trapper, rekkverk og møbler. Ute kan lakk sprekke og flasse når treet arbeider med fukt og temperatur.

Beis finnes både vannbasert og løsemiddelbasert. Vannbasert beis lukter mindre, men reiser fibrene i treet, slik at overflaten blir ru. Derfor fukter mange treet lett på forhånd, lar det tørke og slipes før beisingen. Løsemiddelbasert beis trekker vanligvis dypere inn, men krever god lufting. Uansett er det lurt å holde seg til ett system fra én produsent. Blander du merker, kan lagene tørke dårligere eller slippe.

Et viktig poeng for konstruksjonsvirke: beis erstatter ikke beskyttelse mot råte, sopp og insekter. Trykkimpregnert virke trenger ofte en periode til å tørke før det kan behandles, og produsenten oppgir hvor lenge. Skal en bjelke både beskyttes og få ny farge, må rekkefølgen på lagene og hvordan produktene fungerer sammen sjekkes i produktdatabladene.

Det enkleste tilfellet er nye, tørre og glatte materialer som ligger på bukker før montering. Da kan de behandles på alle sider, også endeveden, og arbeidet går raskt. Disse situasjonene gjør jobben mer omfattende og dermed dyrere:

• Treverket er allerede montert og vanskelig å komme til, for eksempel bjelker i taket eller undersiden av takutstikk
• Det sitter igjen gammel lakk, olje eller beis som må slipes bort
• Treet er grått, har mose eller grønske, eller er angrepet av mugg
• Delene har mange skjøter, kanter og hjørner der alt må gjøres for hånd
• Omgivelsene må dekkes til, for eksempel fasade, vinduer eller gulv
• Du ønsker at den nye fargen skal matche eldre treverk nøyaktig

Arbeid i høyden, som på takutstikk og gavler, bør overlates til en bedrift med stillas eller lift og erfaring med sikkert arbeid i høyden.

Treverk avslører alle feil i forarbeidet. Det skjer ofte at beisen går rett på støvete eller fettete treverk. Fettete partier blir da lyse, mens åpne fibre blir mørke. Rester av gammel behandling gir på samme måte flekkete felt.

Andre vanlige feil:

• Sliping på tvers av fibrene, slik at beisen fremhever ripene
• Beising av fuktig treverk, som gir blærer og avflassing av beskyttelseslaget
• Ingen prøve av fargen, selv om gran, furu og eik tar opp samme beis svært ulikt
• Ubehandlet endeved, som er den delen som suger mest vann
• Ikke noe beskyttende lag etter beisingen, slik at fargen raskt blekner ute
• For hardt vanntrykk ved rengjøring, som river opp de myke fibrene

Hvorfor blir bartre så ofte flekkete? Gran og furu har hardere sommerved og mykere vårved, og de suger beis ulikt. Noen produsenter har en egen grunning som jevner ut sugeevnen.

En mindre mengde materialer som ikke er montert ennå, klarer du fint selv. Arbeid ute i skyggen eller i et godt ventilert rom, og bruk hansker og åndedrettsvern ved løsemiddelbaserte produkter slik det står på emballasjen.

1. Legge materialene på bukker slik at du kommer til alle sider.
2. Kontrollere at treet er tørt og uten mugg og sprekker.
3. Børste av støv og fjerne kvae rundt kvister med egnet løsemiddel.
4. Slipe i fiberretningen, og ved vannbasert beis fukte treet lett først og la det tørke.
5. Støvsuge og tørke over med en tørr klut.
6. Lage en fargeprøve på en bit av samme materiale og la den tørke.
7. Påføre beisen med pensel eller klut i fiberretningen, hele bordlengden i ett strøk.
8. Behandle også endeved og kanter.
9. La beisen tørke så lenge produsenten oppgir.
10. Påføre beskyttende lag, altså lakk, olje eller lasur, med antall strøk etter produsentens anvisning.

Se på overflaten i dagslys og fra siden, da ser du mest. Når du tar over jobben, er det lurt å gå gjennom disse punktene:

• Fargen er jevn og stemmer med prøven dere ble enige om
• Det er ingen flekker, striper eller overganger mellom strøkene
• Det synes ingen riper etter sliping på tvers av fibrene
• Overflaten er glatt, uten reiste fibre og uten støv i behandlingen
• Endeved, kanter og skjøter er behandlet like godt som flatene
• Det beskyttende laget er påført og er ikke klebrig
• Omgivelsene er rene, uten beisdråper på fasade, vinduer eller gulv
• Du har fått vite hvilke produkter som er brukt og hvordan treverket bør vedlikeholdes