Montering av tradisjonelle takkonstruksjoner i tre

Første steg er å måle opp bygget. Tegningene viser ideelle mål, men vegger kan ha små avvik, og toppen av veggen eller ringbjelken ligger ikke alltid i samme høyde hele veien. En erfaren tømrer sjekker derfor de faktiske målene før han kapper noe.

En tradisjonell takkonstruksjon består av flere typer deler. Svillen ligger på de bærende veggene, sperrene danner de skrå takflatene, åsene støtter sperrene i lengderetningen, stendere og skråstivere fører lasten videre ned, og hanebjelker eller bindbjelker holder motstående sider sammen. Hver del må ha riktig dimensjon, riktig kapp og være beskyttet mot fukt.

Selve monteringen foregår vanligvis slik:

1. Kontrollere tegninger, beregninger og faktiske mål på bygget
2. Klargjøre, kappe og tilpasse konstruksjonsvirket
3. Legge og forankre svillen på veggene
4. Montere stendere, åser og sperrer
5. Sette inn hanebjelker, skråstivere og vindavstivning
6. Kontrollere forbindelser, forankring, retthet og at alt er klart for neste lag

Underveis måler tømreren hele tiden takvinkel, mønehøyde og avstanden mellom sperrene. Hvorfor er det så viktig? En feil i takkonstruksjonen følger med videre til lekter, undertak, isolasjon, taktekking og takvinduer.

Saltak

Det vanligste taket på eneboliger i Norge. Det har to takflater og én møne, er enkelt å beregne, går raskt å montere og er lett å kontrollere. Det tåler også snø godt når takvinkelen er riktig valgt.

Valmtak og halvvalmtak

Takflatene går ned på alle sider av huset, ved halvvalm bare delvis på gavlene. Taket virker lavere og står godt i vind, og det velges ofte på hus i én etasje. Det krever samtidig flere skråkapp, grater og nøyaktige tilpasninger.

Hanebjelketak

Hanebjelken er en vannrett bjelke som binder sammen to motstående sperrer og avstiver dem. Denne løsningen passer på små og mellomstore hus der du vil ha et loft til bruk, uten stolper midt i rommet.

Åstak

Ved større spenn og mer sammensatte tak hviler sperrene på åser som er støttet av stendere og skråstivere. Løsningen er stabil, men krever nøyaktig arbeid og godt samarbeid med den som har beregnet konstruksjonen.

Taktypen velges ikke ut fra hva som går raskest. Det avgjørende er vekten på taktekkingen, snølasten der du bor, husets spenn, om loftet skal brukes til boareal, hvor takvinduene skal sitte og hvor mye fri høyde du trenger under taket.

Hvor krevende monteringen blir, og dermed hva den koster, avhenger ikke bare av takflaten. Et enkelt saltak på rette vegger, med god adkomst for lastebil, monteres raskere enn et tak med mange brudd. Det tar særlig lengre tid med:

• Mange grater, kilrenner og arker
• Gjennomføringer for pipe og lufting
• Stort spenn og store mengder virke
• Dårlig adkomst til tomten og lite plass til å lagre lange bjelker
• Skjeve eller skadde veggtopper som må rettes opp først
• Riving av gammel takkonstruksjon og forsterkning av vegger ved rehabilitering

Når du sammenligner tilbud, sjekk om de bare gjelder montering, eller om de også omfatter virke, beslag og festemidler, frakt og håndtering. To tilbud med ulikt omfang kan ikke sammenlignes rettferdig. Det lønner seg også å planlegge takkonstruksjonen sammen med arbeidene som følger etter, altså undertak, sløyfer, lekter, isolasjon og taktekking.

Takkonstruksjonen er bærende, og dimensjonene skal derfor komme fra en beregning, ikke fra et anslag. Trekonstruksjoner prosjekteres etter Eurokode 5, som i Norge gjelder som NS-EN 1995. For deg betyr det noe enkelt: bjelkedimensjoner og sperreavstand skal være regnet ut for snølasten og vindforholdene der huset står. Snølasten varierer mye fra kysten til innlandet og fjellet.

Bor du i borettslag eller sameie, er taket som regel fellesareal. Da er det styret som tar beslutninger om taket, og du bør ta kontakt med styret før noe planlegges.

Montering av takkonstruksjon er arbeid i høyden med tunge bjelker. Det hører hjemme hos tømrere med erfaring, verneutstyr og sikring mot fall. Å gjøre det selv anbefales ikke.

• Mangelfull oppmåling, slik at avvik i veggene først oppdages ved taktekkingen
• Fuktig eller dårlig lagret virke som vrir seg og sprekker etter montering
• Skjev eller dårlig forankret svill som påvirker hele taket
• Sperreavstand som ikke passer med isolasjon, takvinduer eller taktekking
• Unøyaktige skråkapp ved valm, grater og kilrenner
• Manglende eller for svak vindavstivning, slik at konstruksjonen kan bevege seg i vind
• Ny takkonstruksjon på skadde vegger uten at årsaken til fukt eller skadedyr er fjernet

I praksis ser man ofte at et tak som er bygget billig og raskt, først viser feilene når taktekkingen legges eller loftet isoleres. Da betyr utbedring at ferdige lag må rives opp igjen.

Før taktekkere og andre håndverkere tar over, bør du gå gjennom disse punktene sammen med tømreren:

• Svillen ligger rett og er godt forankret i veggen
• Takvinkel og mønehøyde stemmer med tegningene
• Sperreavstanden er jevn og passer med planlagt isolasjon og takvinduer
• Takflatene er rette, uten synlig nedbøyning eller bølger
• Forbindelsene er tette, alle beslag og festemidler er på plass og ingenting beveger seg
• Vindavstivningen er montert slik beregningen viser
• Virket er tørt, uten råte, sprekker eller spor etter skadedyr
• Åpninger for pipe, arker og takvinduer sitter på riktig sted
• Byggeplassen er ryddet, og restvirke er fjernet eller lagret ordentlig