Demontering av lekter på skråtak

Lektene står i fukt, frost og varme år etter år. På et godt luftet tak med impregnert virke holder de lenge. Det er likevel tilstanden til treverket som avgjør, ikke alderen på taket. Skifter du taktekning, lønner det seg å se over hver eneste lekt og kjenne på hvor fast den sitter.

Disse tegnene tyder på at lektene bør skiftes:

• Mørkt, mykt eller morkent treverk, særlig der lekten ligger mot taksteinen og undertaket
• Sprukne, knekte eller løse lekter som ikke lenger holder taktekningen sikkert
• Lekkasjer inn på loftet selv om taktekningen ser hel ut
• Ganger og fint borestøv etter treskadeinsekter
• Ny taktekning med annen lekteavstand eller andre krav til underlaget

Hvorfor ikke vente? Våte lekter skader etter hvert sperrene under. Jo lenger du utsetter jobben, desto større blir reparasjonen av takkonstruksjonen senere.

Bor du i borettslag eller sameie, er taket som regel felles. Da er det styret som planlegger og bestiller slike arbeider.

God demontering handler om mer enn å rive ut gamle lekter. Hvor forsiktig jobben gjøres, avgjør hvordan sperrene ser ut etterpå. Det avgjør også hvor lett det blir å bygge opp det nye taket.

1. Håndverkeren setter opp stillas eller takstiger og fallsikring. Området rundt huset sperres av, slik at ingen blir truffet av materialer som faller ned.
2. Arbeidet legges til tørre dager med lite vind. Vått treverk er glatt, og vind på taket øker faren for at både materialer og folk faller.
3. Taktekningen tas ned fra mønet mot takfoten, altså i motsatt rekkefølge av hvordan den ble lagt. Delene firer man kontrollert ned på stillaset eller i en container.
4. Lektene løsnes også ovenfra og ned med brekkjern og hammer. På nyere tak er lektene ofte skrudd fast, og da brukes en skrutrekker.
5. Hver lekt løsnes litt og litt fra begge sider. Rykker man ut lange spikre med makt, følger det ofte med en flis av sperren.
6. Gjennom hele jobben passer håndverkeren på undertaket. Skal taket stå åpent en stund, dekkes det til med en presenning.
7. Når lektene er borte, ser tømreren over sperrer, takstoler og svill. Først nå ser man den virkelige tilstanden til takkonstruksjonen.

Finner tømreren råte, sprekker eller insekter, repareres de bærende delene før de nye lektene kommer på. Ved større skader er det lurt å få en rådgivende ingeniør i bygg til å se på konstruksjonen.

Hvor krevende demonteringen er, og dermed hvor lang tid den tar og hva den koster, varierer fra tak til tak. Dette spiller mest inn:

• Takformen: Et enkelt saltak har rette flater og like lange lekter. Et valmtak har grater med skråskårne lekter og ofte større takflate
• Takvinkelen: På et bratt tak går arbeidet saktere, og sikringen blir mer omfattende
• Høyden på huset og atkomsten: Stillas, trange gater eller en hage der containeren ikke kommer fram, gjør at jobben tar lengre tid
• Detaljer: Ved arker, takvinduer, piper og vinkelrenner er lektene kappet, og undertaket blir lett skadet
• Mansardtak, som har ulik lekteavstand på nedre og øvre del
• Tilstanden på treverket: Råtne lekter knekker og tar lengre tid å håndtere
• Om nedtaking av taktekningen og bortkjøring av avfall er med i jobben

Vær ekstra oppmerksom på eldre hus. Mange norske tak har fortsatt asbestholdige plater eller asbestsementskifer, ofte omtalt som eternitt. Slik taktekning skal kun fjernes av et firma med opplæring, verneutstyr og rutiner for asbestsanering. Lektene røres ikke før denne taktekningen er trygt fjernet.

Gamle lekter er bygningsavfall og bør sorteres allerede på byggeplassen. Rent, ubehandlet trevirke kan som regel leveres på kommunens gjenvinningsstasjon. Trykkimpregnert trevirke og tre som er smurt med gamle beskyttelsesmidler regnes som farlig avfall. Sjekk med det lokale renovasjonsselskapet eller firmaet som tar imot avfallet hvordan det skal leveres. Impregnert trevirke skal aldri brennes i vedovn, peis eller bål i hagen, for røyken er helseskadelig.

Sløyfene er ofte i bedre stand enn lektene. Etter en kontroll og ny behandling kan de av og til bli sittende. Lekter med tegn på råte eller insekter bør du ikke bruke igjen. Råte inne i treverket er ofte ikke synlig fra utsiden.

• Arbeid uten stillas og fallsikring, eller uten avsperring rundt huset
• Åpent tak over natten eller før regn uten midlertidig tildekking
• Rift i undertaket etter brekkjernet, som blir skjult under de nye lektene og først viser seg i kraftig regn
• Flisete eller skadde sperrer fordi lektene ble revet løs med makt
• Ingen kontroll av takkonstruksjonen, slik at den nye taktekningen dekker over skadde bærende deler
• Manglende bilder av tilstanden før arbeidet, som kunne vært nyttige ved reklamasjon eller forsikringssak

I praksis skjer det ofte at man sparer tid nettopp på kontrollen av undertaket og sperrene. Likevel er det den eneste gangen alt er lett å komme til.

Gå gjennom disse punktene sammen med håndverkeren før de nye lektene monteres:

• Ingen spikre stikker ut av sperrene, og det ligger ikke igjen biter av lekter
• Sperrene er ikke flisete eller skadet etter demonteringen
• Undertaket er helt, og eventuelle rifter er reparert med tape eller lapp etter produsentens anvisning
• Skadde sperrer, takstoler og svill er merket, og dere er enige om hvordan de skal repareres
• Beslagene rundt pipe, arker og takvinduer er sjekket, og skader er notert
• Taket er trygt tildekket når arbeidet stopper
• Avfallet er sortert og kjørt bort, og det er ryddet rundt huset
• Tilstanden før og etter demonteringen er fotografert del for del