Montering av badekar- eller dusjbatteri

Begge typene blander varmt og kaldt vann, ofte med en keramisk patron og ett grep. Forskjellen ligger mest i tuten og i monteringshøyden.

• Badekarbatteri har en tut ned i karet og en omstiller mellom kar og dusj. Det sitter lavt på veggen, vanligvis rundt 10 til 20 cm over kanten på karet, slik at vannet renner ned i karet og ikke spruter utover.
• Dusjbatteri har ingen tut. Vannet går bare til dusjslangen. Det monteres høyere, ofte rundt 100 til 120 cm over gulvet, slik at du når grepet uten å bøye deg.
• Termostatbatteri holder temperaturen du har stilt inn, også når noen andre i boligen tapper vann. I Norge er termostat vanlig i dusjen, og det gir ekstra trygghet mot skolding i hjem med små barn eller eldre.

Høyden på tilkoblingene bestemmes når rørene legges, før flisleggingen. Sitter tilkoblingene allerede i veggen, må batteriet monteres der de er. Å flytte dem betyr inngrep i rørene, i membranen og i flisene.

Vegghengt batteri er den vanligste løsningen i norske bad. Det festes på to tilkoblinger i veggen. Avstanden mellom dem kalles c/c. I Norge er 160 mm vanlig, mens mange europeiske batterier har 150 mm. Sjekk derfor målet før du kjøper.

1. Stenge vannet, åpne det gamle batteriet og slippe ut resttrykket.
2. Ved bytte: demontere det gamle batteriet og fjerne gamle pakninger og kalk fra tilkoblingene.
3. Skru eksenterkoblingene inn i tilkoblingene. Gjengene tettes med teflontape eller lin med gjengepasta.
4. Vri eksenterne slik at avstanden passer nøyaktig til batteriet, at de står i vater og at rosettene ligger tett mot flisene.
5. Legge flate pakninger i mutrene på batteriet og holde batteriet på plass for å prøve at alt passer.
6. Trekke til mutrene med en nøkkel med glatte kjever eller med en klut imellom, slik at kromen ikke blir skadet.
7. Sette på vannet, sjekke koblingene og prøve varmt, kaldt og omstilleren.

Hvorfor to slags tetting? Eksenterne tettes på gjengene, mens batteriet tetter mot den flate pakningen under mutteren. Teflontape hører ikke hjemme på batterimutrene.

Batteri på kanten av karet

Det monteres i et hull i karkanten eller i flisene rundt et innkledd kar. Under batteriet kobles det til stoppekraner med fleksible slanger. Jobben tar lengre tid fordi det er trangt, og stoppekranene må være tilgjengelige, for eksempel gjennom en inspeksjonsluke i karfronten. Frittstående kar har batteriet på en egen søyle med tilkoblinger fra gulvet, og disse må være forberedt på forhånd.

Innebygd batteri

Selve batterihuset bygges inn i veggen før flislegging. Dybden må stilles inn etter produsentens anvisning, slik at huset flukter med flisene når de er satt. Før veggen lukkes, må rørene trykktestes, og overgangen mot membranen må tettes slik produsenten beskriver. Etter flisleggingen monteres bare det synlige: dekkplate, grep og dusj eller tut. Her må rørlegger og flislegger samarbeide. Sitter huset for dypt eller for grunt, passer ikke dekkplaten, og det lar seg som regel ikke rette uten å ta opp fliser.

• Enklere: bytte av vegghengt batteri til en lignende modell, nye tilkoblinger med riktig avstand og høyde, og en jevn flisvegg uten hindringer.
• Mer krevende: korroderte eller forkalkede tilkoblinger, skadde gjenger, en avstand som eksenterne ikke klarer å ta opp, eller tilkoblinger som sitter for langt inne i eller stikker for langt ut av veggen.
• Mest arbeid: karbatteri med tilkobling under karkanten, innebygde systemer og tilfeller der rørene må endres eller fliser må skjæres.

I borettslag og sameier går det ikke alltid an å stenge vannet bare til din leilighet. Da må stigerøret stenges, og det må avtales med styret eller vaktmesteren på forhånd, slik at naboene får beskjed. Skal rør endres eller tilkoblinger flyttes, er det en jobb for rørlegger.

Å bytte et vegghengt batteri mot et nytt med samme c/c klarer en praktisk anlagt person. Er tilkoblingene skadet eller må flyttes, bør du ringe en rørlegger. Bor aldri hull i flisene i våtsonen uten å vite hvor rørene og membranen går.

1. Stenge vanninntaket til boligen og åpne batteriet for å slippe ut trykket.
2. Legge en klut under batteriet og et håndkle i karet, slik at verktøy som faller ikke skader emaljen.
3. Løsne mutrene på det gamle batteriet og ta det av.
4. Sjekke eksenterne: er de forkalket eller utette, skru dem ut, rense gjengene i tilkoblingene og montere nye med ny tetting.
5. Stille avstanden på eksenterne etter det nye batteriet og kontrollere med vater at de står likt.
6. Sette på rosettene, legge nye flate pakninger i mutrene og skru batteriet på for hånd.
7. Trekke til mutrene med nøkkel og klut, jevnt og uten stor kraft.
8. Åpne vannet sakte og følge med på alle koblinger i noen minutter.
9. Koble til dusjslangen og prøve omstiller, varmt og kaldt vann.
10. Sjekke koblingene igjen dagen etter, siden små lekkasjer ofte viser seg først senere.

• Mutrene trekkes for hardt. Den flate pakningen presses ut, og mutteren kan sprekke. Det er pakningen som tetter, ikke kraften.
• Varmt og kaldt er byttet om. Sett forfra skal varmt vann normalt være til venstre. På et termostatbatteri betyr ombyttede tilkoblinger at termostaten ikke virker.
• Batteriet sitter skjevt eller ute av senter. Over karet ser en skjev tut rotete ut, og vannet kan sprute utenfor.
• Rosettene ligger ikke inntil flisene. Vann og skitt kommer inn bak. Årsaken er feil innstilte eksentere eller tilkoblinger som sitter feil i veggen.
• Skitt i rørene. Etter oppussing er det ofte sand og spon i rørene, som tetter silene og skader patronen. Det lønner seg å spyle rørene før montering.

• Batteriet står i vater, er sentrert og sitter støtt
• Rosettene ligger tett mot flisene uten glipper
• Ingen koblinger drypper, heller ikke ved full vannføring
• Varmt vann er på siden merket med rødt
• Grepet går lett, og temperaturen kan justeres jevnt
• Omstilleren mellom kar og dusj skifter helt, uten at vann lekker til det andre utløpet
• Dusjslangen er tett i begge ender, og dusjholderen sitter godt
• På termostatbatteri virker temperatursperren
• Det er ryddet, og verken fliser eller kar er skadet