Saging av betongelement opptil 10 cm

I norske blokker fra etterkrigstiden finner du både plasstøpte vegger og ferdige betongelementer. Hvor tykk veggen er, henger sammen med jobben den gjør. Bærende vegger er som regel tykkere, ofte rundt 15 cm og mer. Tynnere elementer på opptil rundt 10 cm er brukt flere steder: som skillevegger mellom rom, ved kjøkken og bad eller i gang og bod. Den nøyaktige tykkelsen og funksjonen varierer med byggesystem og byggeår. Den må derfor alltid sjekkes. Du kan ikke gjette den.

Typiske grunner til at folk bestiller nettopp denne jobben:

• Ny døråpning i en betongvegg, for eksempel fra soverom til kjøkken
• Bredere åpning når karmen skal byttes til en bredere dør eller skyvedør
• Delvis åpning av veggen til en benk eller bardisk mellom kjøkken og stue
• Innkorting eller tilpasning av et ferdig element, en betongplate eller et balkongelement
• Utsparing for ventilasjonskanal, større rør eller en inspeksjonsluke

Hvorfor betyr tykkelsen så mye? Den bestemmer hvilket blad sageren kan bruke, om det holder å sage fra én side, og hvor tunge bitene blir. På 10 cm er dette fortsatt en jobb en erfaren betongsager gjør raskt og rent, så lenge arbeidsplassen er klar.

I prislisten finner du også en egen post for elementer opptil 15 cm. Forskjellen er mer enn fem centimeter. Den viser seg i teknikk, tidsbruk og i hva som skjer med betongen som sages ut.

• Skjæredybde: Et element på opptil 10 cm kan som regel sages gjennom fra én side med en håndholdt diamantsag. Bladet er da gjerne rundt 350 til 400 mm i diameter og har fortsatt litt dybde igjen. På 15 cm sages det ofte fra begge sider, eller med en større veggsag på skinne
• Nøyaktighet: Sages det fra begge sider, må snittene møtes nøyaktig midt i veggen. Med ett gjennomgående snitt i et tynt element slipper du den usikkerheten, og kantene blir ofte rettere
• Vekt på bitene: Armert betong veier omtrent 2,5 tonn per kubikkmeter. En kvadratmeter av et element på 10 cm veier dermed rundt 250 kg, mot rundt 375 kg ved 15 cm. Også det tynne elementet deles derfor i mindre biter, men det tykke krever flere
• Veggens funksjon: Tynne elementer er oftere skillevegger, og tykke er oftere bærende. Det gjelder ikke alltid, men på 15 cm er sjansen større for at du griper inn i bærekonstruksjonen. Da øker også kravene til beregninger og forsterkning
• Tid og vann: Et dypere snitt tar lengre tid, bruker mer vann og gir mer slam. På 10 cm går jobben raskere, og en bebodd leilighet blir mindre belastet

Er du usikker på hvilken post du trenger? Mål tykkelsen der veggen er åpen fra før, for eksempel ved en dørkarm, og trekk fra puss, sparkel eller fliser. Det er tykkelsen på selve betongen som avgjør, ikke tykkelsen på hele veggen med overflatelag.

Er veggen bærende eller ikke?

Dette er det første du må finne ut. Svaret skal komme fra en rådgivende ingeniør i bygg, ikke fra sageren eller naboen. Også et tynt element kan ta last eller avstive bygget i enkelte byggesystemer. Ingeniøren vurderer om åpningen kan lages, hvor stor den kan være og om den må forsterkes, for eksempel med en stålramme. Uten en slik vurdering bør ingen sage i et betongelement i en boligblokk.

Tegninger av bygget kan spare tid. I borettslag og sameier har styret eller forretningsføreren ofte tegninger som viser hvilke vegger som er elementer og hvordan de er satt sammen. Ta med det du finner når ingeniøren kommer på befaring.

Ledninger og rør i veggen

I betongelementer ligger det ofte innstøpte elkabler og bokser, og av og til rør. Før det sages, må aktuell kurs slås av, og ledningene der snittet skal gå, må legges om. Dette arbeidet skal utføres av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet med autorisert elektriker. En ledningsdetektor er til hjelp, men i eldre bygg er den ikke helt til å stole på. Se derfor også på hvor brytere og stikkontakter sitter, og tenk gjennom hvor ledningene sannsynligvis går mellom dem. Går det rør i veggen, tar rørleggeren seg av dem.

Mål på karm eller ramme

Bestem hvilken dør eller karm som skal inn før det sages. Åpningen skal tilpasses karmen og ikke omvendt. Leverandøren oppgir ofte et anbefalt mål på åpningen. Det er sikrere å bruke det enn å regne selv ut fra dørbladet.

Oppmerking og måling i løpemeter

Sageren merker omrisset av åpningen på begge sider av veggen etter tegningen. Deretter kontrolleres det at linjene står i lodd og vater, med vater eller laser. Jobben beregnes per løpemeter snitt, altså summen av lengden på alle snittene. En døråpning på 90 cm bredde og 200 cm høyde gir to loddrette snitt på to meter og ett vannrett snitt øverst, til sammen rundt 4,9 løpemeter. Må bunnen mot gulvet også sages, kommer det et snitt til. Hjelpesnitt som deler flaten i mindre biter, regnes ofte med etter avtale. Avklar derfor på forhånd hvordan det skal måles.

Avstiving og sikring

Krever ingeniøren det, settes det opp midlertidige stempler over åpningen før sagingen starter. Noen ganger monteres den øvre delen av stålrammen først. Flaten som skal ut, sikres slik at den ikke faller når siste snitt er ferdig. I praksis brukes kiler, avstivere eller forankrede fester som holder biten på plass til den kan tas ut kontrollert.

Selve snittet

På et element opptil 10 cm sages det som regel fra én side med en elektrisk eller hydraulisk håndsag med diamantblad. Bladet går gjennom betong og armeringsnett i samme operasjon. Det sages vått, slik at vannet kjøler bladet og binder støvet. Der vann ikke kan brukes, sages det tørt med en industristøvsuger i H-klasse som fanger opp det fine kvartsstøvet. Kvartsstøv er helseskadelig, også ved korte jobber, så det skal ikke undervurderes.

Hjørnene i åpningen

Et sirkelblad kan ikke sage et skarpt, rett hjørne fra én side uten at snittet går litt forbi i hjørnet. Det finnes to løsninger. Den ene er å la snittet gå litt forbi. Det går raskt, men etterlater et kort spor i veggen. Den andre er å stoppe før hjørnet og gjøre hjørnet ferdig for hånd, med en mindre sag eller ved kjerneboring. I bærende eller konstruktivt følsomme vegger vil ingeniøren som regel ikke tillate overskjær i hjørnene. Ta derfor opp dette spørsmålet allerede når du bestiller.

Oppdeling og uttak

Flaten i åpningen sages opp i biter som to personer trygt kan bære eller trille ut på en tralle. Ved 10 cm tykkelse veier en bit på 50 x 50 cm rundt 60 kg, og det klarer fortsatt to personer. Bitene tas ut ovenfra og ned, slik at ingen av dem faller på gulvet eller på føttene til noen. Til slutt suges slammet opp, og kantene rengjøres.

Et tynt element er enklere å sage enn et tykt, men hvor krevende den enkelte jobben blir, kan variere mye. Det påvirker både tidsbruken og hva jobben ender med å koste.

Det som gjør jobben enklere:

• Fri tilgang til veggen fra begge sider og ryddede rom
• Tom leilighet under oppussing, der vann og støy ikke er noe problem
• Heis eller lav etasje, så det går raskt å bære ut bitene
• Tydelig oppmerket åpning og ferdig avklart løsning for hjørnene
• Elektriske ledninger som allerede er lagt om

Det som gjør jobben vanskeligere:

• Bebodd leilighet, der gulv, møbler og tilstøtende rom må beskyttes godt mot vann og støv
• Tørrsaging med avsug, som går tregere enn våtsaging
• Tett armering, stålprofiler i elementet eller innstøpte karmer som bremser bladet
• Snitt helt inntil tak, gulv eller hjørne, der sagen ikke kommer helt til
• Krav om hjørner uten overskjær, som må gjøres ferdig for hånd
• Høy etasje uten heis og lang vei til containeren
• Fliser eller tykke lag på veggen som må fjernes først eller sages gjennom i tillegg

Sagingen er bare ett ledd i en kjede. Er fagene ikke koordinert, kan åpningen stå uforsterket i flere dager, eller arbeid må gjøres to ganger.

1. Ingeniøren tegner åpningen og eventuell forsterkning.
2. Den registrerte elektroinstallasjonsvirksomheten legger om ledningene der det skal sages.
3. Fliser og gulvlag som er i veien, rives først.
4. Betongsageren sager åpningen og frakter bort bitene.
5. En stålentreprenør eller byggefirma monterer stålrammen hvis ingeniøren har beskrevet det, som regel rett etter sagingen.
6. Kantene pusses og sparkles, tømreren setter inn karmen, og deretter følger maler og gulvlegger, eventuelt flislegger.

En døråpning i et element opptil 10 cm tar vanligvis noen timer inkludert rigging og opprydding. En større åpning, eller flere åpninger i samme leilighet, kan ta en hel dag. Betongen trenger ikke tørke etter saging slik puss gjør. Men sages det vått, må vegger og gulv som regel tørke før neste arbeid starter. Det gjelder særlig hvis det skal legges tregulv, eller sparkles og males like etter. Produsentene av lim, sparkel og gulv oppgir hvor mye fukt underlaget kan ha.

Skal åpningen ha stålramme, bør den lages etter de faktiske målene når sagingen er ferdig, ikke etter tegningen. Det skiller ofte noen millimeter mellom tegning og virkelighet, og for en ramme er det nok til å gjøre en forskjell.

De fleste problemer oppstår ikke under selve sagingen, men før eller rett etter.

• Saging uten konstruksjonsvurdering. Veggen ser ut som en skillevegg, men tar last. Senere kommer det sprekker over åpningen eller i naboleilighetene, og det er vanskelig å rette opp
• Overskjær i hjørner der det ikke skulle vært. Sporene svekker hjørnene, og det kan gå hårfine sprekker ut fra dem
• Kabel som er sagd over. Strømbrudd er det minste problemet. Verre er kortslutning eller skade på en kurs som tilhører naboen. Derfor skal ledningene alltid kobles ut og legges om på forhånd
• Utsagd bit som ikke er sikret. Den faller på gulvet, ødelegger parkett eller fliser eller skader noen
• Vann hos naboen. Ved våtsaging kan vann renne under veggen eller gjennom hulrom i dekket og ned til leiligheten under. God avgrensning og fortløpende oppsuging av slam forebygger dette
• Blottlagt armering uten beskyttelse. Avkuttede jernender i kanten av åpningen som ikke dekkes til, ruster med tiden, og pussen over dem sprekker eller får rustflekker
• Åpning etter feil karmmål. Åpningen blir for trang eller for vid, og karmen må justeres. Sjekk målene direkte med dørleverandøren
• Lang ventetid på rammen. Har ingeniøren beskrevet forsterkning, bør ikke åpningen stå lenge uten

Selve sagingen i et armert betongelement er ikke en jobb for deg som privatperson. Den krever riktig utstyr, sikring av bitene og en konstruksjonsvurdering. Forberedelsene kan du derimot fint gjøre selv. Da går dagen raskere, og du unngår skader på gulv og møbler. Elektriske ledninger skal du ikke røre. Den delen tar elektrikeren.

1. Rydde minst to meter fritt rundt veggen på begge sider.
2. Bære ut møbler eller samle dem i et annet rom og dekke dem med plast.
3. Dekke gulvet med kraftig plast og legge harde plater eller gamle dører oppå der bitene skal tas ut.
4. Tape plast over dører og ventiler til tilstøtende rom, så støv og fukt holdes på ett sted.
5. Bygge en lav kant med tape og absorberende duk langs gulvet ved veggen, så vannet ikke renner under listene.
6. Avklare med sageren hvilken strømkurs og vanntilgang sagen trenger, og vise hvor stoppekran og sikringsskap sitter.
7. Merke av åpningen etter tegningen og karmmålet, så sageren kan kontrollere målene med deg.
8. Gi naboene beskjed om dag og klokkeslett, og holde arbeidet innenfor tidene i husordensreglene.
9. Bestille container eller bortkjøring av betongbiter og slam før arbeidsdagen.

Se over åpningen rett etter sagingen, mens sageren fortsatt er på stedet. Da er det enkelt å sage litt ekstra hvis noe må justeres. Når du tar over jobben, sjekker du:

• Målene på åpningen etter tegningen og etter karmen eller rammen, målt øverst, på midten og nederst
• At de loddrette kantene står i lodd og at det øverste snittet ligger i vater, kontrollert med vater eller laser
• At snittflatene er rette, uten tydelige sprang eller utbrudd
• At hjørnene er utført slik det ble avtalt, med eller uten overskjær
• At det ikke har kommet nye sprekker i elementet, taket eller veggene rundt
• Tilstanden på den avkuttede armeringen og hvem som skal beskytte den mot rust, og med hva
• At elektriske ledninger er uskadde og at kursene fungerer når sikringene er slått på igjen
• At betongbitene er fjernet, slammet er sugd opp og gulvene er rene
• At det ikke har lekket vann til naboene, særlig til leiligheten under
• En oversikt over faktisk sagde løpemeter som stemmer med måten dere ble enige om å måle på