Saging av betongelement inntil 15 cm

Denne siden dekker to varianter som først og fremst skiller seg på tykkelsen av betongen. Tykkelsen avgjør hvilken maskin som brukes, om det holder å sage fra én side og hvor lang tid jobben tar.

• Saging inntil 10 cm gjelder som regel tynnere elementer og skillevegger. Typiske jobber er en ny dør i en skillevegg, en større åpning der det allerede finnes en, eller å skjære rundt en gammel stålkarm.
• Saging inntil 15 cm gjelder tykkere elementer. I blokker er dette ofte bærende vegger, så her må konstruksjonen tas enda mer på alvor.

Du trenger ikke gjette tykkelsen. Den kan måles i en eksisterende åpning, for eksempel ved en dørkarm, eller du finner den i tegningene for bygget. Disse har gjerne styret eller forretningsføreren.

Hvorfor er dette det viktigste spørsmålet i hele jobben? En bærende vegg tar last fra etasjene over. Sager man en åpning i den uten beregning, kan det oppstå sprekker og nedbøyning over åpningen. I verste fall kan det påvirke stabiliteten i en hel del av bygget.

Hvordan skiller du en bærende vegg fra en skillevegg? Som tommelfingerregel er bærende vegger tykkere, men tykkelsen alene sier ikke nok. Et sikkert svar får du fra tegningene og fra en rådgivende ingeniør innen konstruksjon. Skal det sages i en bærende vegg, bestemmer ingeniøren størrelse og plassering av åpningen, og som regel også en forsterkning, for eksempel en ramme eller en bjelke av stålprofiler over åpningen.

I en leilighet er dette aldri bare din sak. Bærende vegger er en del av byggets felles konstruksjon, så ta kontakt med styret i borettslaget eller sameiet i god tid før arbeidet starter.

1. Firmaet ser på stedet, sjekker tykkelsen på elementet og ber om en konstruksjonsberegning hvis veggen er bærende.
2. Åpningen tegnes nøyaktig opp på veggen etter målene på døren eller vinduet, med litt klaring for karm eller ramme.
3. Det sjekkes om det går strøm, vann eller varmerør der det skal sages. Disse kobles ut eller legges om før start.
4. Ved bærende vegg stives taket av før sagingen, og stålforsterkningen monteres etter ingeniørens løsning.
5. Rommet rundt dekkes med plast, og gulvet beskyttes mot vann og slam.
6. Elementet sages vått med diamantblad. I tykkere elementer sages det ofte fra begge sider, og snittene må møtes nøyaktig. I hjørnene bores det gjerne kjernehull, slik at snittet ikke går forbi åpningen.
7. Den utskårne blokken deles i mindre biter som kan bæres ut trygt. Bitene skal ikke få falle ukontrollert ned på gulvet.
8. Til slutt fjernes slammet, kantene rengjøres og avfallet kjøres bort.

Håndholdt diamantsag er det vanligste valget i leiligheter. Den er lett å flytte, får plass også i mindre rom og sager ganske rent med vannkjøling. I et tynnere element inntil 10 cm holder det ofte å sage fra én side. Ved tykkelser inntil 15 cm jobber man som regel fra begge sider.

Veggsag på skinne brukes til større åpninger og der kanten må bli helt rett. Skinnen styrer sagen, gir et presist snitt og mindre vibrasjoner.

Kjerneboring passer til runde hull for rør, kabler eller ventilasjon og til hjørnene i rektangulære åpninger. Selve døråpningen lages ikke med kjernebor.

Vinkelsliper med diamantskive egner seg bare til små justeringer og etterskjæring. Den når ikke dypt, lager mye støv og gir grovere kanter.

• Tykkelsen på elementet. Tykkere betong betyr tregere fremdrift, mer slitasje på bladet og oftere saging fra begge sider.
• Bærende vegg. Da kommer ingeniør, avstiving og montering av stålforsterkning i tillegg.
• Adkomst. Trang gang, høy etasje uten heis eller lite plass rundt veggen gjør både forberedelsene og utbæringen mer tidkrevende.
• Vann og strøm på stedet. Våtsaging krever tilgang på vann og oppsuging av slam. Mangler det, må det løses på annen måte.
• Installasjoner i veggen. Å flytte en kabel eller et rør er en egen jobb. Elektrisk arbeid skal gjøres av et registrert elektroforetak, rør av en rørlegger.
• Avfall. Armert betong er tungt og hører ikke hjemme i vanlig husholdningsavfall. Regn med bortkjøring som bygg- og anleggsavfall til et godkjent mottak i kommunen.

• Saging uten ingeniør. I praksis skjer det ofte at noen tror veggen er en skillevegg bare fordi den «ser tynn ut». Å rette opp skadene blir som regel langt mer krevende enn en vurdering på forhånd.
• Unøyaktig oppmerking. En åpning uten klaring for karm eller ramme må sages på nytt, og en for stor åpning må mures eller støpes igjen.
• Kuttede ledninger og rør. Kabler og rør i elementet synes ikke utenfra, så traseene må sjekkes før start.
• Snitt som går forbi hjørnene. Det runde bladet lager et overskjær i hjørnet som svekker elementet unødig. Det unngås med kjerneboring i hjørnene eller etterskjæring for hånd.
• Tørrsaging i en bebodd leilighet. Fint betongstøv inneholder kvarts, sprer seg overalt og er skadelig å puste inn. Våtsaging eller avsug med riktig filter er et minimum.
• Blokk uten støtte. En tung utskåret bit kan skade gulvet eller en person hvis den faller ned på én gang.
• Glemte naboer. Saging bråker. Varsle naboene på forhånd og følg husordensreglene for arbeidstider.

Se over åpningen i godt lys og med et vater i hånden før du godtar jobben. Ved bærende vegg er det lurt at ingeniøren også kontrollerer resultatet.

• Målene på åpningen stemmer med avtalen og gir klaring for karm eller ramme
• Kantene står i lodd og vater, kontrollert med vater
• Snittene fra begge sider møtes uten trapp, og det er ingen overskjær i hjørnene
• Det er ingen nye sprekker eller avslåtte biter i betongen rundt åpningen
• Stålforsterkningen er montert slik ingeniøren har beskrevet
• Installasjonene rundt åpningen er hele og fungerer
• Slam og støv er fjernet, og gulv og møbler er uten skader
• Avfallet er kjørt bort, og du har fått konstruksjonsberegningen og dokumentasjon av arbeidet