Kjerneboring av hull i betongvegg eller dekke, inntil 10 cm

En diameter på inntil 10 cm dekker de fleste vanlige gjennomføringer i en leilighet. Typiske eksempler:

• Varmepumpe: kuldemedierørene, kondensslangen og kabelen mellom inne- og utedel får vanligvis plass i et hull på omtrent 6 til 8 cm.
• Mindre avløp: avløp fra servant, kjøkkenvask eller vaskemaskin i små dimensjoner, for eksempel når kjøkkenet eller badet flyttes en vegg lenger bort.
• Vann og varme: isolerte rør eller rør-i-rør som skal gjennom veggen til et annet rom.
• Elektro og svakstrøm: trekkrør for strøm, antenne eller nettverk mellom rom. Selve tilkoblingen skal gjøres av en registrert elektrovirksomhet.
• Mindre ventilasjon: en vifte eller en ventil med smalt kanalrør.

Hvorfor bore og ikke meisle? Armert betong brekker ujevnt når den meisles. Det løsner biter på begge sider, og hullet blir nesten alltid større enn nødvendig. Diamantkronen skjærer ut en presis sylinder. Bygget slipper rystelsene som naboene ellers ville hørt flere etasjer opp og ned, og betongen rundt hullet holder seg hel.

I prislisten finnes også en egen post for kjerneboring av hull inntil 15 cm, med egen side og egen pris. Det som avgjør, er den utvendige dimensjonen på det som skal gjennom hullet, ikke den nominelle rørdimensjonen. Hullet bør vanligvis være noen millimeter til et par centimeter større, slik at røret får plass med isolasjon, trekkrør eller mansjett, og slik at det blir rom for tetting.

• Inntil 10 cm holder til varmepumpe, mindre avløp, vann- og varmerør og kabler. Kronen er lettere, roterer raskere, belaster stativ og motor mindre og skjærer ut mindre betong. Sjansen for å treffe et armeringsjern er mindre, men den kan aldri utelukkes.
• Inntil 15 cm trengs til grovere avløp, kjøkkenventilator, større ventilasjonskanaler eller et desentralt ventilasjonsaggregat. Er selve kanalen rundt 10 cm, blir hullet nesten alltid større enn grensen for den minste varianten.
• Inngrepet i konstruksjonen blir større med større diameter. Med 15 cm kuttes det lettere flere armeringsjern, og et slikt hull i en bærende vegg eller et dekke må vurderes nøyere. Med 10 cm er vurderingen ofte enklere, men aldri en selvfølge.
• Tid og utstyr: en større krone bores saktere, trenger sterkere motor og solidere forankring, og gir mer boreslam som må suges opp.

I praksis skjer det ofte at kunden bestiller et mindre hull og først ved monteringen oppdager at det isolerte røret ikke går gjennom. Det går an å bore en gang til på samme sted med større krone, men det er ekstra arbeid, og kantene blir sjelden like rene. Avklar derfor nøyaktig diameter med rørleggeren eller varmepumpemontøren på forhånd.

Hvilken konstruksjon skal det bores i

Norske betongblokker er bygget på ulike måter. Eldre blokker har ofte plasstøpte vegger og dekker, mens nyere bygg gjerne har betongelementer og hulldekker. Et hulldekke har langsgående kanaler og spennarmering i ribbene mellom kanalene. Spennarmering skal ikke kuttes uten at en rådgivende ingeniør innen konstruksjon har vurdert det, fordi den bærer dekket. I hulldekker plasseres hull derfor vanligvis i en kanal og ikke i en ribbe. Også i bærende vegger bør en fagperson vurdere om hullet kan ligge der det er tenkt, og hva som skal skje hvis kronen treffer armering. Har du tegninger av bygget, ta dem fram.

Kontroll av rør og ledninger i veggen

I betongvegger og dekker kan det ligge elektriske kabler, og noen steder også vannrør, varmerør eller gassrør. Før boring skal stedet sjekkes med ledningssøker og armeringsskanner, helst fra begge sider. Se også etter hvor kronen kommer ut: i rommet ved siden av kan det være en stikkontakt, en kjøkkeninnredning eller en bryter. Skal det bores i dekket, finn ut hva som er under hos naboen.

I enkelte bygg finnes gassrør, for eksempel til gasskomfyr. I nærheten av slike rør skal det ikke bores uten avklaring med en kvalifisert gassinstallatør. Kjenner du gasslukt, ikke slå noe av eller på, gå ut av leiligheten og ring 110 eller 112.

Plass og beskyttelse av leiligheten

• Sørg for minst en til to meter fri plass rundt borestedet til stativ og operatør.
• Flytt eller dekk til møbler og gulv på begge sider av veggen.
• Ha en kontakt med jordfeilbryter tilgjengelig, eller regn med at boreren har med egen bærbar jordfeilbryter, siden det brukes vann.
• Ved yttervegg: avklar tilgang utenfra hvis noen må holde en plate eller ta imot borekjernen.
• Gi naboene beskjed om tidspunktet og hold deg til tidene i husordensreglene.

Fremgangsmåten for et hull på inntil 10 cm er stort sett den samme. Forskjellen ligger mest i om det bores i vegg eller dekke, og om hullet går ut gjennom isolasjon.

1. Merke senter for hullet etter avtale med rørlegger eller montør, og kontrollere utgangspunktet på motsatt side en gang til.
2. Skanne stedet for ledninger og tett armering, og ved behov flytte hullet noen centimeter.
3. Forankre borestativet. Vanligvis bores et lite hull til et anker, på glatte flater kan en vakuumplate brukes.
4. Stille inn loddrett, vannrett eller ønsket fall. For kondensvann fra varmepumpe skal hullet ha et lite fall utover, vanligvis noen få grader.
5. Koble vann til kronen og gjøre klar vannsuger eller oppsamlingsring for slammet.
6. Bore an sakte og med lite trykk til kronen har laget et spor og slutter å vandre.
7. Bore jevnt med jevnt trykk. Når kronen treffer armering, endrer lyden og farten seg, og da følges det som er avtalt på forhånd.
8. Redusere trykket rett før gjennombrudd, så betongen på utgangssiden ikke slås ut. Eventuelt bore ferdig fra motsatt side.
9. Ta ut borekjernen. Betongsylinderen setter seg av og til fast i kronen og må bankes ut.
10. Demontere stativet, tette ankerhullet, suge opp slammet og tørke rent rundt.

Selve boringen gjennom en vanlig innervegg tar ved denne diameteren vanligvis fra noen få minutter til en halvtime eller så. Det avhenger av tykkelsen og hvor mye armering kronen møter. Rigging, forankring og opprydding tar ofte lengre tid enn boringen. Skal det lages flere hull i samme leilighet, blir dagen derfor mer effektiv, selv om hvert hull prises for seg.

Boring i dekke

Ved boring i dekket jobber boreren over hodet, og vannet renner ned langs kronen. Det brukes oppsamlingsring med sug, og gulvet holdes tildekket. Like viktig er det som skjer under: både borekjernen og vannet faller ned hos naboen. Det bores ikke i dekket uten at naboen er varslet og rommet under er sikret. I hulldekker er det viktig å treffe en kanal, og her er armeringsskanner og tegninger til stor hjelp.

Yttervegg og isolasjon

Yttervegger i betongblokker er ofte bygget i lag: betong, isolasjon og eventuelt et ytre betongsjikt, puss eller kledning. Mange blokker er også etterisolert utvendig. Kronen må være lang nok til å gå gjennom hele tykkelsen i ett. Isolasjonen i midten rives opp under boringen, så hullet renskes til slutt, og gjennomføringen tettes skikkelig. Ellers trenger det inn vann, og det oppstår en kuldebro.

Våtboring eller tørrboring, stativ eller håndholdt

I armert betong bores det nesten alltid vått. Vannet kjøler diamantsegmentene, fører bort knust betong og binder støvet. Tørrboring i betong gir fint støv med kvarts, som er skadelig for lungene, og kronen blir varm og slites raskere. Tørrboring brukes bare unntaksvis, når vann ikke kan komme i kontakt med omgivelsene, og da med kraftig avsug og åndedrettsvern.

Små diametere kan bores håndholdt i mykere materialer. I armert betong vil en erfaren borer likevel som regel bruke stativ. Når kronen treffer armering, kan en håndholdt maskin hugge seg fast og rive seg løs, hullet blir skjevt, og kronen skades lettere. Stativet holder retning og fall, og trykket blir jevnt.

Med samme diameter kan ett hull være rutine og et annet en krevende oppgave. Dette gjør det vanligvis enklere:

• Fri tilgang til veggen og god plass til stativet
• En vanlig innervegg i betong, ofte omtrent 15 til 20 cm tykk
• Nøyaktig merket plassering, avklart på forhånd
• Strøm og vann i nærheten
• Flere hull på samme dag

Dette gjør det vanskeligere:

• Tykk yttervegg med isolasjon, som krever lengre krone
• Tett armering, som gjør boringen tregere og sliter på kronen
• Hull tett inntil tak, i hjørner eller ved dørkarm, der stativet er vanskelig å forankre
• Boring i dekke over hodet, med beskyttelse av leiligheten under
• Skrått hull eller nøyaktig angitt fall
• Møblert leilighet der møbler, gulv og fliser må beskyttes
• Arbeid i høyden eller fra stillas, for eksempel ved utedelen til en varmepumpe

Vær oppmerksom på skjøtene mellom betongelementer. En skjøt er ikke et godt sted for et hull, fordi det der ligger fugemasse, skjøtearmering og ofte fasadetetting. Hullet plasseres vanligvis inne i flaten, med god avstand til kantene.

Boreren lager bare hullet. Hva som skal gjennom og hvordan det tettes, tar andre fag seg av. Derfor lønner det seg å ha alt avklart på forhånd.

• Før boring: rørlegger eller varmepumpemontør bestemmer plassering, diameter og fall, og en autorisert elektriker bekrefter hvor kablene går.
• Rett etter boring: rørleggeren setter inn rør, trekkrør eller gjennomføring og fyller rundt etter formålet, for eksempel med fugemasse, mansjett eller mørtel.
• Ved yttervegg: utsiden tettes mot vann, og fasaden rundt gjennomføringen repareres slik at vannet renner bort fra hullet.
• Til slutt: maler eller flislegger reparerer rundt. Siden et kjerneboret hull er rent, blir reparasjonen som regel liten, ofte bare litt sparkel og maling.

Går hullet gjennom en brannskille, for eksempel inn i en installasjonssjakt eller ut mot trapperommet, må gjennomføringen branntettes med et produkt beregnet for formålet. Avklar hvem som gjør dette før arbeidet starter.

• For liten diameter. Det isolerte røret går ikke gjennom, og isolasjonen rives av ved montering. Senere kondenserer det vann på røret, eller det dannes mugg i hullet.
• Ukontrollert utgang. Kronen kommer ut i kjøkkeninnredningen, i en stikkontakt eller i flisene hos naboen. Reparasjonen blir da dyrere enn selve hullet.
• Kondensvann uten fall. Vannet fra varmepumpen blir stående i hullet, renner inn langs veggen og gir fuktmerker innvendig.
• Utslått utgang. Uten redusert trykk ved gjennombrudd løsner en betongbit på motsatt side, og hullet må repareres.
• Kuttet armering uten avklaring. Det synes ikke med en gang, men i en bærende vegg eller et dekke er det et inngrep i konstruksjonen. I hulldekker kan kuttet spennarmering være alvorlig.
• Utett gjennomføring i yttervegg. Ved regn trenger det vann inn i isolasjonen, og om vinteren blir det et kaldt og fuktig punkt.
• Vann gjennom dekket. Uten oppsamling av slam renner vannet ned til naboen og setter merker i taket.

Selve kjerneboringen i armert betong bør du overlate til en profesjonell borer. Maskinen kan hugge seg fast når den treffer armering, og et feilplassert hull i en bærende konstruksjon kan ikke gjøres om. Det du trygt kan gjøre selv, er å forberede rommet, slik at boreren kan starte med en gang og leiligheten blir skånet.

1. Avklare med rørlegger eller montør nøyaktig diameter, plassering og eventuelt fall.
2. Merke ønsket senter med blyant på begge sider av veggen, og måle fra fast punkt som hjørne eller tak.
3. Sjekke motsatt side for stikkontakter, brytere, skap og innredning, og flytte det som kan flyttes.
4. Rydde minst en til to meter rundt borestedet på begge sider.
5. Dekke gulvet med plast og et lag papp eller tepper, og teipe kantene.
6. Dekke til møbler og elektronikk som ikke kan flyttes ut.
7. Legge fram tegninger av bygget hvis de finnes.
8. Gi naboene beskjed om tidspunktet, og ved boring i dekke avtale med naboen under at rommet ryddes og dekkes til.
9. Sørge for at en stikkontakt og en vannkran er lett tilgjengelig.

Slik sjekker du hullet

Et ferdig hull kan kontrolleres med en gang, det trenger ikke tørke. Du trenger bare tommestokk og vater. Mål diameteren og sammenlign med det som var avtalt. Gå til motsatt side og se på utgangen. Hullet skal ligge riktig, ha hele kanter og ikke være slått ut. For et hull til kondensvann legger du vateret i bunnen eller heller litt vann i hullet og ser om det renner utover.

Spør boreren om kronen traff armering, og hvor mange jern som ble kuttet. Denne opplysningen hører med i dokumentasjonen av endringer i leiligheten. Ble armeringen unngått ved å flytte hullet, sjekk at den nye plasseringen fortsatt passer for rørleggeren.

Sjekkliste ved overtakelse

• Diameteren stemmer med avtalen, og røret får plass med isolasjon
• Plassering og utgang på motsatt side stemmer med planen
• Hullet er rett eller har avtalt fall, for kondensvann utover
• Kantene på begge sider er hele, uten store utslag
• Det ligger ikke rester av borekjerne eller isolasjon igjen i hullet
• Ankerhullet etter stativet er tettet
• Slammet er sugd opp, og gulv og møbler er uten skader
• Hos naboen er det ingen vannmerker eller skader, hvis det ble boret i dekke eller felles vegg
• Boreren har opplyst om og hvor mye armering som ble kuttet
• Ved yttervegg er det avklart hvem som tetter gjennomføringen, og når