Betongsaging: pris per lm 2026, kjerneboring og hulltaking

Ved betongsaging skjæres en del av konstruksjonen ut med et diamantverktøy, akkurat der du vil ha den bort. Riving med pigghammer gir slag mot veggen, og vibrasjonene sprer seg til dekker og nabovegger. Sagen lager ikke slike rystelser, og kanten på åpningen blir rett. Derfor velges saging der resten av bygget skal fungere som før. Typiske eksempler er en ny døråpning i en betongvegg, et større vindu, en gjennomføring for ventilasjon eller avløp, eller endringer i gulvet i et hus der folk bor.

Riving gir mening når hele konstruksjonen skal bort og omgivelsene tåler rystelsene. I en betongblokk med bærende betongvegger mellom leilighetene, slik mange borettslag og sameier fra 1960- og 70-tallet er bygget, er saging i praksis den eneste måten å endre planløsningen på uten å skade naboleilighetene. Slår noen seg gjennom armert betong med pigghammer, ødelegger de betongen som beskytter armeringen rundt åpningen. Naboene over og under deg kan da få sprekker i puss og sparkel.

Vanlige åpninger i vegger lages med veggsag på skinne. Firmaet fester skinnen til veggen med ankere, og sagen kjører langs den etter den oppmerkede linjen. Kantene blir dermed loddrette og rette. En håndsag med mindre blad brukes til korte kutt, til å sage ferdig hjørner og der skinnen ikke får plass.

• Vaiersag tas i bruk ved tykke, massive konstruksjoner, ved fundamenter og overalt der et sagblad ikke når dypt nok. En diamantvaier trekkes gjennom borede hull og sager seg gjennom konstruksjonen ved å dras fram og tilbake.
• Kjerneboremaskin med diamantkrone borer et runt hull og tar ut en hel sylinderformet kjerne. Den brukes til gjennomføringer for rør og kabler, i hjørnene på åpninger og ved vaiersaging til å lage hull som vaieren kan trekkes gjennom.
• Kjedesag for betong sager et rett hjørne uten å gå forbi det. Et runt sagblad vil alltid gå litt forbi i hjørnet, mens kjeden ikke gjør det.

Verktøy for betongsaging bruker syntetiske diamanter som lages under høyt trykk og høy temperatur. Det er ikke en billig erstatning. Syntetisk diamant har samme krystallstruktur av karbon som naturlig diamant. Forskjellen er at den ikke lages til smykker, men som små tekniske korn.

Kornene er bakt inn i et metallbindemiddel, som regel basert på kobolt, jern eller bronse. Av denne blandingen lages segmenter som sveises fast på stålkroppen til sagbladet eller borekronen. Diamantblandingen sitter altså ikke i hele bladet, det er bare kanten som sager. Mens sagen går, slipes bindemiddelet sakte ned, og nye diamantkorn kommer fram. Har betongen hard tilslagsstein og mye armering, slites segmentene raskere. Derfor spør firmaet om betongtype og armeringsmengde når de skal gi pris.

Blir segmentet for varmt, faller diamantene ut, og segmentet kan til og med løsne. Bladet kjøles derfor med vann, eller det sages med avsug og med pauser, slik verktøyprodusenten anbefaler.

I betongblokker er det de bærende veggene som holder dekket oppe. De er ofte rundt 150 mm tykke eller mer, avhengig av byggeår og byggemåte. Lettvegger og skillevegger er tynnere og bærer ingenting. Ved første øyekast er det likevel ikke alltid lett å se forskjell, særlig hvis leiligheten er pusset opp tidligere. En rådgivende ingeniør bygg (RIB) ser derfor ikke bare på din leilighet, men også på endringer i leilighetene over og under. Åpninger som ligger over hverandre, påvirker hverandre.

Lages det en åpning i en bærende vegg, er rekkefølgen avgjørende:

1. Avstive dekket med midlertidige stempler på begge sider av veggen før første kutt.
2. Sage ut åpningen og ta den ut i deler.
3. Montere en permanent stålramme eller bjelke etter ingeniørens beregning, vanligvis sveiset av stålprofiler og understøpt eller forankret.
4. Fjerne stemplene først når den permanente konstruksjonen har tatt over belastningen.

Ved mindre åpninger i murte vegger kan det noen ganger brukes ferdige murbjelker i stedet for stålramme. Hvilken type og dimensjon åpningen får, avgjøres alltid av en statisk beregning. Erfaringen til firmaet som sager, kan ikke erstatte den.

Betongelementer eller plasstøpt vegg

Et prefabrikkert betongelement og en plasstøpt vegg med samme tykkelse sages omtrent på samme måte. Forskjellen ligger mest i hvor mye armering det er, og hvor den sitter. Elementer har ofte tett armering rundt de opprinnelige åpningene og ved skjøtene, mens plasstøpte vegger gjerne har armering over hele flaten nær begge overflatene. Det som betyr noe, er altså den faktiske veggtykkelsen og armeringsmengden, og det viser en skanning. Når du velger post i prislisten, gå etter tykkelsen på konstruksjonen, ikke etter hva veggen kalles.

I borettslag og sameier gjelder husordensreglene også for arbeid som ikke berører bærende vegger. Støyende arbeid skal gjøres innenfor de tidene som reglene tillater. Betongsaging og kjerneboring høres godt gjennom hele bygget, fordi lyden forplanter seg i betongen. Gi naboene beskjed i god tid om hva som skal skje og når, for eksempel med et oppslag i oppgangen, og gi gjerne styret beskjed også.

Betong inneholder kvartssand. Når det sages tørt, oppstår et svært fint støv av krystallinsk silika som kan trenge dypt ned i lungene. Krystallinsk silikastøv regnes som kreftfremkallende, og EU har gjennom direktiv 2017/2398 regnet arbeid som skaper dette støvet som kreftfremkallende prosesser. Reglene gjelder også i Norge gjennom EØS. Vann eller avsug beskytter altså ikke bare sagbladet, men først og fremst helsen.

Våtsaging inne i en leilighet har likevel sine utfordringer. Det dannes betongslam som misfarger gulvet, tetter sluk og avløp, og som kan renne ned til naboen hvis gulvet ikke er tett. Innendørs velges derfor som regel en av to løsninger:

• Våtsaging der slammet samles opp i kar under kuttet og suges opp med en våtsuger
• Tørrsaging med industriavsug i H-klasse koblet direkte til bladdekselet, og med åndedrettsvern for de som jobber

I begge tilfeller lønner det seg å dekke gulvene med plast og harde plater oppå, bære ut møbler, lukke dørene til de andre rommene og slå av kursene som går i veggen. I betongblokker ligger elektriske ledninger ofte i rør støpt inn i veggen. Derfor må det sjekkes hvor de går, og de må kobles fra før det sages. Frakobling og nye kurser skal kun gjøres av en autorisert elektriker fra et registrert elektroforetak.

Vær også forsiktig ved badekjerner og sjakter i eldre blokker. Plater rundt stigerør kan inneholde asbest, for eksempel eternitt. Slikt materiale skal du verken sage i eller fjerne selv. Det skal håndteres av et firma som er spesialisert på asbestsanering.

Betong veier omtrent 2 400 kg/m³. En utsparing til en døråpning på rundt 900 × 2 000 mm i en 150 mm tykk vegg veier dermed omtrent 650 til 750 kg. En slik bit kan ikke tas trygt ut i en leilighet, og ingen bærer den ned trappene. Utsparingen deles derfor med ekstra kutt i mindre biter som to personer eller enkelt løfteutstyr kan håndtere, vanligvis rundt 50 til 100 kg per bit.

Kuttlengden regnes derfor ut fra alle kuttene sagen gjør, ikke bare fra omkretsen på åpningen. I praksis skjer det ofte at en døråpning har en omkrets på rundt 5 til 6 løpemeter, mens den samlede kuttlengden nærmer seg det dobbelte. Når du sammenligner tilbud, se etter om firmaet har tatt med delekuttene.

Det andre er hjørnene. Et runt sagblad kan ikke sage et rett hjørne uten at kuttet fra den ene siden går forbi hjørnet. Et slikt overkutt svekker veggen akkurat der den er mest belastet. Løsningen er en kjerneboring i hvert hjørne, med rette kutt mellom hullene, eller å sage ferdig hjørnene med kjedesag. For en rektangulær åpning betyr det fire borehull, ikke ett.

I nye murvegger lages spor for el og vann med en sporfres med to blad og avsug. I bærende betongvegger lages det som regel ikke spor, eller bare i det omfanget rådgivende ingeniør har vurdert som trygt. Et dypt, vannrett spor kan kutte armeringen og svekke veggen i hele lengden. I betongblokker legges nye ledninger derfor heller i påforede vegger, i kabelkanaler eller i gulvet.

Når det lages spor, følg de vanlige installasjonssonene: vannrette føringer under taket og over gulvet, loddrette ved hjørner og ved åpninger. Da vet den som borer i veggen senere, hvor det kan ligge ledninger og rør.

Gjennom betongvegger lages det oftest gjennomføringer for kjøkkenvifte, ventilasjon fra bad, kanaler til balansert ventilasjon, kondensvann fra innedelen til en luft-til-luft-varmepumpe eller en ny avløpsgren. Kjerneboringen bør ha litt fall utover, slik at vann ikke renner inn i hullet. Når røret er på plass, tettes åpningen rundt etter hva slags gjennomføring det er. Går den gjennom en branncellebegrensende vegg eller et dekke, brukes sertifisert branntetting.

Utsaget betong er byggavfall, ikke husholdningsavfall, og regnes vanligvis ikke som farlig avfall. Ren betong uten andre materialer tas imot av gjenvinningsanlegg og knuseverk, der den kan bli til nye masser. Ta vare på kvitteringen for at avfallet er levert til et mottak, den er nyttig som dokumentasjon. Materiale som inneholder asbest, er farlig avfall og skal håndteres for seg.

Ikke lagre tunge biter på balkongen eller i én haug på gulvet. Det gir unødvendig belastning på dekket.

Et mindre runt hull, for eksempel til en kabel eller et tynt rør, i en ikke-bærende vegg av tegl eller lettklinker kan du klare selv. Ikke bor selv i betongvegger, bærende vegger, dekker eller yttervegger i en blokk. Der skal kjerneboringen gjøres av et fagfirma, og først etter at en rådgivende ingeniør har vurdert det.

1. Kontrollere at veggen er en ikke-bærende vegg av tegl eller lettklinker, ikke betong. Er du usikker, stoppe og kontakte en fagperson.
2. Søke over området med en detektor for ledninger og rør, og holde seg unna installasjonssonene ved hjørner, over gulvet og under taket.
3. Slå av kurssikringen for kursen som går i veggen, og kontrollere på stikkontakten eller bryteren at det ikke er spenning.
4. Dekke til gulvet, koble en støvsuger med finfilter til drillen, og ta på åndedrettsvern FFP2 eller FFP3, vernebriller og hørselvern.
5. Merke av midten på hullet fra begge sider av veggen, bore gjennom med senterboret og først deretter sette på borekronen.
6. Bore med kronen uten slag og på lavt turtall, halvveis inn fra den ene siden og resten fra den andre, slik at pussen ikke slås ut.
7. Ta ut kjernen, støvsuge hullet og området rundt, og montere et varerør eller en gjennomføringshylse.
8. Slå på sikringen igjen og teste at kursen fungerer. Har boret truffet metall eller merket uvanlig motstand, ikke bore ferdig, men kontakte en elektriker eller rørlegger.

• Den statiske beregningen fra rådgivende ingeniør forelå før sagingen startet
• Stemplene støttet dekket under hele sagingen og ble fjernet først etter at den permanente konstruksjonen var montert
• Mål og plassering på åpningen stemmer med tegningene, og kantene er loddrette
• Det er ingen overkutt i hjørnene utenfor linjen til åpningen
• Stålrammen eller bjelken er montert etter ingeniørens beregning og har understøpt opplegg
• Det har ikke kommet nye sprekker i veggen eller i taket over åpningen
• Avbrutte ledninger og rør er koblet fra eller lagt om av fagfolk, og du har dokumentasjon på det
• Gjennomføringene har fall utover, og åpningen rundt røret er tettet
• Gulv, sluk og nabolokaler er rene og uten spor av slam
• Du har fått kvittering for levert avfall sammen med overleveringen av arbeidet