Etterisolering av hus 2026: hva prisen består av, hvilket system du bør velge og de vanligste feilene

Kort fortalt

Prisen på utvendig etterisolering med puss består av isolasjonsplater, lim, festemidler, armert grunnpuss med nett, sluttpuss, arbeid og stillas. Det som avgjør resultatet, er likevel mindre materialet og mer om håndverkeren følger systemleverandørens monteringsanvisning: nok limflate, mekanisk innfesting først når limet har herdet, forsterkede vindushjørner og pussing innenfor tillatt temperaturområde. De fleste reklamasjoner oppstår nettopp i disse detaljene. Oppdaterte priser per m², beregnet fra en prisliste som oppdateres løpende, finner du på siden Etterisolering og fasadearbeid.

Hva består prisen på etterisolering av?

I Norge etterisoleres yttervegger på to hovedmåter, avhengig av hustypen. De fleste eneboliger er trehus, og der gjøres det vanligvis ved at gammel kledning rives, det legges på et ekstra lag mineralull med ny vindsperre, og huset får ny luftet kledning. På mur- og betonghus brukes puss på isolasjon, et kompaktsystem (på europeisk kalt ETICS): isolasjonsplater limes og festes til veggen, dekkes med grunnpuss med innstøpt glassfibernett og avsluttes med en tynn sluttpuss. Denne guiden går mest i dybden på pussede systemer, men mange av prinsippene gjelder begge løsningene.

1. Bærende vegg (mur)
2. Lim: ved EPS en kantstreng rundt og klatter midt på platen
3. Isolasjonsplate (EPS eller mineralull)
4. Isolasjonsplugg, satt når limet har herdet, der platen er limt
5. Grunnpuss med glassfibernett innstøpt nær overflaten
6. Grunning
7. Tynn sluttpuss
8. Sokkelprofil (startprofil)

Puss på isolasjon leveres som et testet system, så lim, nett, grunnpuss og sluttpuss bør komme fra samme leverandør, for eksempel Weber eller Sto, og monteringsanvisningen bør være en del av kontrakten. Arbeidet utgjør en stor del av prisen, typisk rundt en tredjedel av sluttsummen. Materialandelen øker med isolasjonstykkelsen og pusstypen: silikon- og silikatpuss er dyrere enn akrylpuss, men tåler smuss og fukt bedre. Når du sammenligner tilbud, bør du alltid sjekke at de beskriver samme oppbygging, ikke bare se på totalsummen.

Veiledende ligger arbeidsprisen for et komplett pussystem med EPS, altså liming og innfesting av platene, armert grunnpuss med nett og tynn sluttpuss, ifølge NUMIQs prisliste på rundt 1 400-1 800 kr per m² avhengig av region, inkludert forbruksmateriell, men uten isolasjon, lim, nett, puss og stillas. Med mineralull er arbeidet litt dyrere, og prisene for de enkelte trinnene finner du på siden Etterisolering og fasadearbeid.

Hva annet påvirker prisen

• Fasadeareal og hvor oppdelt fasaden er: mange vinduer, hjørner, karnapper og balkonger betyr mer tilpasning, flere vindussmyg og flere detaljer.
• Husets høyde: på et hus med flere etasjer øker stillasbehovet og monteringstiden.
• Underlagets tilstand: løs puss, fuktig murverk eller store ujevnheter må utbedres før isolasjonen limes. Er underlaget ikke plant nok, må systemet i tillegg festes mekanisk.
• Type og tykkelse på isolasjonen: hvit EPS, grafitt-EPS eller mineralull, mer om dette nedenfor.
• Detaljer: isolering av vindussmyg, sokkelisolasjon med XPS, nye og dypere vannbrett, startlister, forlenget takutstikk og løsninger rundt balkonger.
• Region og tidspunkt: i Oslo-området og i høysesongen er arbeid som regel dyrere.

Hvordan disse postene slår ut i prisen per m², viser siden Etterisolering og fasadearbeid.

Hvorfor kan stillaset gjøre jobben mye dyrere?

Den vanligste skjulte kostnaden er stillasleie. Den beregnes etter fasadeareal og leietid, så hver uke med forsinkelse merkes i budsjettet. Sjekk alltid før du signerer om stillas er med i tilbudet eller faktureres separat, og hvem som betaler forlenget leie når arbeidet stopper på grunn av vær. Med mye nedbør, særlig på Vestlandet, er dette en reell risiko, og det er en vanlig kilde til uenighet mellom huseier og håndverker. Inndekking av stillaset med presenning bør avtales allerede i tilbudet.

Du kan regne ut en veiledende pris for ditt eget hus, inkludert arbeid, materialer og stillas, i NUMIQs kalkulator for etterisolering, som bruker oppdaterte priser.

EPS eller mineralull: hva passer for huset ditt?

Valget av isolasjon påvirker ikke bare prisen, men også hvordan huset fungerer i flere tiår fremover. Man sammenligner særlig varmeledningsevne (lambdaverdien, jo lavere, desto bedre isolerer materialet), brannegenskaper, damppermeabilitet og lydisolering.

Når EPS er et godt valg

Hvit ekspandert polystyren (EPS) er et rimelig og lett isolasjonsmateriale for puss på isolasjon. Det er klart billigere enn mineralull, lett og enkelt å bearbeide, og for et vanlig murhus holder det godt når tykkelsen er riktig. En prissammenligning av systemer med EPS og mineralull finner du på siden Etterisolering og fasadearbeid.

EPS passer for murhus i opptil tre etasjer, tørre vegger og prosjekter der budsjettet er avgjørende. Har huset fuktproblemer, må årsaken fjernes først, for eksempel bør lekkende rør utbedres med profesjonelt rørleggerarbeid, ellers blir fukten stengt inne bak isolasjonen.

Når mineralull lønner seg

Mineralull er dyrere, men har tre fordeler som er verdt å vurdere, og på trehus er det i praksis standardvalget. Det er ubrennbart, og derfor krever brannforskriftene det ofte på høyere bygninger og boligblokker. De konkrete kravene for ditt bygg fastsetter den ansvarlige prosjekterende. Det har gode lydisolerende egenskaper, noe du merker ved en trafikkert vei. Og det er svært dampåpent, slik at fukt i veggene lettere kan tørke utover, en fordel for eldre murhus og for trevegger. Monteringen er mer krevende: mineralullplater uten fabrikkbehandlet overflate må først sparkles på baksiden med et tynt lag lim, og lameller limes over hele flaten.

Brannsikkerhet med EPS

Polystyren er brennbart. I et pussystem er det likevel dekket av grunnpuss og sluttpuss, og derfor brukes det på eneboliger. På høyere bygninger krever reglene at brann ikke skal kunne spre seg langs fasaden fra etasje til etasje. I praksis løses dette med brannstopp av ubrennbar mineralull, som legges horisontalt inn i EPS-fasaden ved etasjeskillene eller over vinduene, og rundt åpninger. Brannstoppen hindrer at flammer fra et vindu brenner seg gjennom isolasjonen til etasjene over. Hvor brannstoppene skal ligge, hvor brede de skal være og fra hvilken byggehøyde de er påkrevd, bestemmer den prosjekterende. I rekkehus, tomannsboliger og hus tett inntil nabobygg bør løsningen prosjekteres på forhånd, fordi det er dyrt å endre en ferdig fasade.

Er grafitt-EPS verdt merprisen?

Grå grafitt-EPS inneholder grafitt som gjør at den isolerer bedre enn hvit EPS ved samme tykkelse. Den er nyttig ved rehabilitering der du ikke vil flytte fasaden for langt ut fra vinduskarmene og takutstikket. Den har likevel én svakhet: i direkte sol blir platene varme og kan deformeres. Leverandørene krever derfor solskjermingsnett på stillaset før grafitt-EPS limes opp.

Hvilken isolasjonstykkelse bør du velge?

Isolasjonstykkelsen betyr mer for resultatet enn hvilket merke systemet har. I norsk klima brukes det ved puss på isolasjon vanligvis 100-200 mm, og rundt 150 mm er et vanlig valg ved rehabilitering. Ved utvendig etterisolering av trehus legges det typisk 50-100 mm ekstra mineralull utenpå eksisterende vegg. Med grafitt-EPS holder det som regel med litt mindre for samme effekt. Et tynnere lag sparer overraskende lite, fordi arbeid, stillas og puss koster det samme, mens huset taper mer varme gjennom hele levetiden.

Ta utgangspunkt i en tilstandsvurdering og en energiberegning for huset ditt. På trehus er det særlig viktig at veggen fortsatt fungerer fuktteknisk: den nye isolasjonen må være tykk nok og vindsperren dampåpen, slik at det ikke dannes kondens i den gamle veggen. Tenk også på om tykkere isolasjon får plass ved vinduene, under takutstikket og mot naboen, og om det blir nok plass i vindussmygene. Ved eldre vinduer som sitter i flukt med ytterveggen er det ofte ikke plass til engang en tynn isolasjonsstripe, og da er det smart å vurdere vindusbytte før etterisoleringen.

Hvordan varierer jobben med hustypen?

Arbeidsomfanget, og dermed prisen, avhenger først og fremst av hvor mye fasade som skal isoleres. Fasadearealet er ikke det samme som boligens bruksareal: på et hus i to etasjer er det som regel mer fasade enn gulvarealet i én etasje, men vinduer og dører trekkes fra. Oppdatert pris per m² for de ulike systemene finner du på siden Etterisolering og fasadearbeid, og fasadearealet kan du regne ut fra tegninger eller få målt opp.

Et hus i én etasje har mindre fasade og klarer seg med lavt stillas, så jobben er teknisk enklest. Sokkel, overgangen mot taket og terrassedører krever mer oppmerksomhet.

En enebolig i to etasjer er det vanligste tilfellet. Stillas trengs rundt hele huset, og kvaliteten avgjøres av detaljene rundt vinduer, balkong og takutstikk.

Et hus i tre etasjer eller et hus i skrånende terreng har stort fasadeareal og lengre stillasleie. Her vurderes oftere tykkere isolasjon, og brannkravene må sjekkes.

Hvordan foregår etterisoleringen steg for steg?

1. Befaring og planlegging. Oppmåling av fasaden, vurdering av veggenes tilstand og ved større prosjekter også energiberegning. Utvendig etterisolering endrer husets utseende, og det kan derfor være søknadspliktig, særlig hvis fasaden endres vesentlig eller huset er verneverdig. Mange mindre tiltak er unntatt, men reglene tolkes ulikt. Sjekk med byggesaksavdelingen i kommunen din før du begynner.

2. Kontroll og forberedelse av underlaget. Veggen må være ren, fast og fri for fett. Leverandørene anbefaler en enkel praktisk test: lim fast en bit isolasjon på omtrent 10 × 10 cm og riv den løs når limet har herdet. Rives isolasjonen i stykker og ikke limfugen mot underlaget, er underlaget i orden. Løs puss må fjernes og repareres, og vannbrett, lamper, nedløp og antenner demonteres.

3. Startlist og sokkel. Nederst på fasaden monteres en startprofil, og sokkelsonen isoleres med ekstrudert polystyren (XPS), som tåler fukt og vannsprut bedre.

4. Liming av platene. På EPS legges limet i en sammenhengende stripe langs kanten av platen, omtrent 5-8 cm bred, og i noen klatter midt på, slik at minst 40 % av plateflaten er limt. På et plant underlag kan man også lime over hele flaten med tannsparkel. Platene legges i forband, og det skal ikke være skjøt i hjørnene av vinduer: der skjæres platene i L-form. Skjøter på noen få millimeter mellom platene fylles med polyuretanskum i hele platetykkelsen, bredere skjøter skal ikke forekomme, og hvis de gjør det, felles det inn en stripe isolasjon.

5. Mekanisk innfesting og sliping. Festemidlene settes først når limet har herdet, med sementbaserte lim som regel etter ett til tre døgn, og bare der platen er limt. Antall og plassering følger systemets festeplan, som avhenger av vindlast og byggehøyde, noe som betyr mye langs kysten. Deretter slipes ujevnheter mellom platene slik at flaten blir plan.

6. Armert grunnpuss. Først forsterkes hjørnene med hjørneprofiler, og i hjørnene av vinduer og dører limes diagonale nettstrimler, typisk rundt 30 × 20 cm. Så legges grunnpuss over hele flaten, nettet trykkes inn med omlegg og dekkes med et nytt lag, slik at nettet ligger nærmere utsiden av grunnpussen og ikke synes.

7. Grunning og sluttpuss. Når grunnpussen har tørket, vanligvis etter noen dager, følger grunning og sluttpuss, deretter remontering av vannbrett, lamper og nedløp. Alt vått arbeid skal utføres innenfor temperaturene leverandøren oppgir, vanligvis fra +5 °C til rundt +25 °C for både luft og underlag, og noen pusstyper krever høyere minstetemperatur. Det skal ikke pusses i sterk direkte sol, i regn eller i sterk vind. I Norge er pussesesongen i praksis fra mai til september, og nattefrost om høsten kan ødelegge fersk puss.

Mørke fasadefarger: hva du bør passe på

En mørk fasade ser moderne ut, men på en isolert vegg gir den en teknisk risiko. En mørk overflate tar opp mer solstråling, og under den tynne pussen ligger isolasjon, så varmen kan ikke gå videre inn i muren. Overflaten blir derfor mye varmere om sommeren enn med en lys farge. Pussen utvider seg om dagen og trekker seg sammen om kvelden, noe som gir riss, og EPS mykner ved høye temperaturer og kan deformeres.

Leverandørene begrenser derfor fargene etter lysrefleksjonsverdien, som du finner i fargekartet som HBW eller LRV. Baumit, Sto og Caparol tillater uten begrensning farger med en verdi på minst 20 på isolerte fasader. Mørkere farger tillates bare med spesialpuss og maling med reflekterende pigmenter, som også reflekterer den infrarøde delen av solstrålingen. Vil du ha en mørk fasade, bør du velge den som en del av systemet og få leverandøren til å bekrefte at den egner seg.

Hvorfor isolerte fasader blir grønne, og hvordan du unngår det

Grønne eller mørke flekker på en isolert fasade er alger og muggsopp. Det er ikke en feil ved isolasjonen, men fysikk: en godt isolert vegg slipper lite varme ut innenfra, så overflaten kjøles ned om natten, ofte under lufttemperaturen. Dugg legger seg på den kalde pussen, og fukten blir værende til langt utpå formiddagen. Mest utsatt er nordvegger, fasader nær trær, hekker og vann, og hus uten takutstikk.

Risikoen reduseres med silikon- eller silikatpuss med biocidtilsetning, gode takutstikk, vannbrett med dryppkant og avstand mellom vegetasjon og fasade. Regnet vasker biocidene gradvis ut, så beskyttelsen er ikke permanent. Hvis algene allerede har kommet, vaskes fasaden med vann under lavt trykk og et algemiddel, og behandles deretter med en beskyttende maling. En kraftig stråle fra høytrykksspyler skader pussen.

Hva skjer i praksis: de vanligste feilene

Etterisolering gjøres sjelden, og kvaliteten påvirker bokomforten i flere tiår. Fagartikler om skader på pussede isolasjonssystemer beskriver de samme feilene igjen og igjen. De fleste synes ikke etter at pussen er lagt, så det er viktig å følge med på arbeidet underveis.

Lim bare i klatter. Mangler kantstripen med lim, kan luft sirkulere bak platene, platene bøyer seg, og etter hvert tegner omrisset seg på fasaden. Den motsatte feilen er lim som presses inn i skjøtene og danner kuldebroer.

Innfesting i ferskt lim eller dårlig satte festemidler. Et festemiddel som settes før limet har herdet, river platen løs fra limet. Festemidler som er satt for dypt, og der hullet er fylt med lim, synes senere som lyse eller mørke prikker på fasaden, fordi de kjøles ned annerledes enn flaten rundt. Bruker montøren færre festemidler enn festeplanen krever, kan isolasjonen løsne i sterk vind.

Riss i vindushjørnene. Det typiske bildet er et skrått riss fra hjørnet av vinduet. Det oppstår når en plateskjøt havner i hjørnet av åpningen, eller når den diagonale nettstrimmelen mangler. Reparasjonen betyr utskjæring og ny forsterkning, og den synes nesten alltid i fargen.

EPS for lenge i solen. Ubeskyttet polystyren brytes ned av sollys. Leverandørene krever at hele flaten slipes hvis det går mer enn omtrent to uker fra platene limes til grunnpussen legges. Hoppes dette over, fester grunnpussen dårligere.

For tynn grunnpuss. Grunnpuss som legges for tynt, eller nett som legges rett på isolasjonen, gjør ikke jobben sin, og fasaden blir mer utsatt for riss og skader fra hagl. Tykkelsen kan kontrolleres på en prøve, for eksempel der det lages hull for en lampe.

Uløst fukt. Fukt som stenges inne bak isolasjonen fører etter hvert til mugg og skader på pussen. Finn derfor alltid kilden før du etterisolerer, enten den kommer fra grunnen, et skadet tak eller utette vinduer. Ved større oppussinger bør du kombinere etterisoleringen med en gjennomgang av elektroinstallasjonen og malerarbeid, fordi flere fag samtidig sparer stillas og koordinering.

Uisolerte vindussmyg. Kuldebroer ved vinduer og balkonger er svake punkter også etter etterisoleringen. Faglige anbefalinger krever vanligvis minst noen centimeter isolasjon i smygene, noe som ofte ikke går med gamle vinduer. Løsningen er å bytte vinduene før etterisoleringen eller å bruke en tynnere isolasjon med bedre egenskaper.

Hva huseiere og håndverkere oftest blir uenige om

• Hva som er med i prisen. Stillas og inndekking, vindussmyg, vannbrett, sokkel, demontering og remontering av nedløp og lamper. Står det ikke i tilbudet, kan håndverkeren senere fakturere det som tilleggsarbeid.
• Planhet og utseende. En bølgete fasade i sidelys eller plater som tegner seg. Det hjelper om kontrakten viser til leverandørens monteringsanvisning og avtaler kontroll av planhet med rettholt før sluttpuss.
• Vær og tidsplan. Hvem som betaler forlenget stillasleie, og hva som skjer hvis regn ødelegger pussen kort tid etter at den er lagt.
• Riss etter første vinter. Håndverkeren skylder ofte på bevegelser i huset, huseieren på dårlig arbeid. Bilder av vindushjørner og innfesting før armeringen er det beste beviset i en slik tvist.

Kan du få støtte til etterisolering?

I Norge gir Enova støtte til energitiltak i boliger, og etterisolering av yttervegger har vært et eget tiltak. Støtten har vært en andel av kostnadene med et tak per kvadratmeter, og den har typisk krevd at boligen er eldre og helårsbolig, at du søker før arbeidet starter og at fakturaen er datert etter vedtaket. Satser, vilkår og hvilke tiltak som støttes, endres jevnlig, så sjekk alltid gjeldende vilkår på Enovas offisielle sider før du planlegger. Enkelte kommuner har i tillegg egne ordninger.

Støtteordninger bygger som regel på lignende prinsipper: støtten knyttes til en dokumenterbar energiforbedring, det kan lønne seg å kombinere flere tiltak (isolasjon, vinduer, oppvarming), og søknaden må normalt sendes før arbeidet starter. Det kreves gjerne dokumentasjon fra en godkjent eller registrert håndverker, så ha tilbud og papirer klare i god tid.

Sjekkliste før du signerer kontrakten

• Står det et konkret system i tilbudet (leverandør, isolasjonstype, tykkelse, pusstype), og er monteringsanvisningen en del av kontrakten?
• Er stillas og inndekking, XPS-sokkel, vindussmyg, vannbrett, demontering og remontering av elementer på fasaden og bortkjøring av avfall med i prisen?
• Har håndverkeren en festeplan, og hvem avgjør om underlaget er fast og plant nok?
• Er det avtalt fremdriftsplan, rutiner ved dårlig vær og garanti på arbeidet?
• Vet du hvem som utbedrer fukt, løs puss og andre feil i underlaget, og hvordan?
• Har du sjekket med kommunen om tiltaket er søknadspliktig, og ved støtte vilkårene i den gjeldende ordningen?
• Har du sammenlignet tilbudet med oppdaterte priser på siden Etterisolering og fasadearbeid?

Hva du bør sjekke underveis og ved overtakelse

• Før armering: kantstripe med lim på platene (synes når platene kappes), plater i forband, ingen skjøter i vindushjørnene, skjøter fylt med skum, festemidler i flukt med overflaten.
• Hjørner ved åpninger: diagonale nettstrimler i alle hjørner av vinduer og dører og hjørneprofiler på utvendige hjørner. Ta bilder.
• Planhet: legg en to meter lang rettholt mot veggen flere steder og se på fasaden i sidelys om morgenen eller kvelden.
• Puss: jevn struktur og farge, uten synlige skjøter mellom arbeidsfelt og uten plater eller festemidler som tegner seg.
• Detaljer: vannbrett med utstikk og fall bort fra vinduet, ryddige avslutninger mot tak og sokkel, tettet overgang mot vinduskarmene.
• Dokumenter: følgesedler for materialene, garantibevis og bilder av hver fase.

Lønner det seg å etterisolere huset?

På et eldre, dårlig isolert hus er etterisolering vanligvis ett av tiltakene med størst effekt på varmetapet, særlig når fasaden uansett trenger fornyelse. Godt utført gir det lavere strømregning, bedre komfort inne og høyere verdi på boligen. Hvor raskt investeringen betaler seg, avhenger av husets tilstand, strømprisen og eventuell støtte, og en energivurdering gir det mest pålitelige anslaget.

Nøkkelen til et godt resultat er å dimensjonere isolasjonstykkelsen riktig, velge materiale etter hustypen og ikke etter laveste pris, og fremfor alt å bruke en erfaren håndverker med referanser fra lignende jobber. Ved større oppussinger bør du også tenke på samordning med andre fag, vindusbytte, gipsplatearbeid innvendig eller oppgradering av tekniske anlegg.

FAQ - Vanlige spørsmål

Hva koster det å etterisolere en enebolig?

Det avhenger av fasadearealet, type og tykkelse på isolasjonen, puss eller kledning, stillas og tilstanden til veggene. Oppdaterte priser per m², beregnet fra en prisliste som oppdateres løpende, finner du på siden Etterisolering og fasadearbeid.

Hvor tykk isolasjon bør jeg velge?

Ved puss på isolasjon brukes vanligvis 100-200 mm, ved utvendig etterisolering av trehus typisk 50-100 mm ekstra mineralull. Riktig tykkelse avhenger av veggens oppbygging og en fuktteknisk vurdering.

EPS eller mineralull: hva er best?

På murhus er EPS det rimeligste valget, mens mineralull er ubrennbart, dampåpent og lyddempende. På trehus brukes i praksis alltid mineralull, og på høyere bygninger krever brannreglene det ofte.

Hvilken støtte finnes for etterisolering?

Hovedordningen har vært Enova-støtte til etterisolering av yttervegger. Satser og vilkår endres, så sjekk Enovas offisielle sider. Søknaden må normalt sendes før arbeidet starter.

Hvor lang tid tar etterisolering?

En vanlig enebolig etterisoleres som regel på 3-5 uker, inkludert stillas og avsluttende arbeid. Herdetiden for lim og tørketiden for grunnpuss kan ikke kortes ned, og været kan forlenge tidsplanen.

Når på året bør man etterisolere?

Den beste perioden er fra mai til september, når temperaturene er stabile. Leverandørene oppgir vanligvis rundt +5 °C til +25 °C for luft og underlag ved vått arbeid, nøyaktige verdier står i det tekniske databladet. I frost pusses det ikke uten oppvarmet inndekking.

Lønner det seg å etterisolere et eldre hus?

På eldre, dårlig isolerte hus gir etterisolering vanligvis størst gevinst, fordi de opprinnelige ytterveggene taper mye varme. Før arbeidet bør fuktproblemer løses og tilstanden til eksisterende puss eller kledning sjekkes.

Hvor lang er tilbakebetalingstiden?

Den avhenger av husets utgangspunkt, strømprisen, oppvarmingsløsningen og eventuell støtte. En energivurdering gir et pålitelig anslag på besparelsen, og prisen på jobben kan du sammenligne med prislisten på siden Etterisolering og fasadearbeid.

Kan en isolert fasade være mørk?

Ja, men bare i farger og materialer som systemleverandøren godkjenner. Uten begrensning er vanligvis farger med lysrefleksjonsverdi på minst 20, mørkere bare i spesialpuss med reflekterende pigmenter.

Hvordan unngår jeg at fasaden blir grønn?

Det hjelper med silikon- eller silikatpuss med biocidtilsetning, gode takutstikk, fungerende vannbrett og avstand mellom trær, busker og fasade. Kommer det alger, rengjøres fasaden skånsomt og behandles med algemiddel.

Regn ut prisen på etterisolering for huset ditt

Prisen på etterisolering avhenger av mange faktorer: byggets høyde, fasadeareal og hvor oppdelt den er, isolasjonstype, puss, region og underlagets tilstand. Oppdaterte priser per m² finner du på siden Etterisolering og fasadearbeid.

For et veiledende overslag for huset ditt kan du bruke NUMIQs nettbaserte kalkulator for etterisolering. Når du legger inn isolasjonsløsning, tykkelse, fasadeareal og pusstype, får du en veiledende pris inkludert arbeid, materialer og stillas. Uten registrering og gratis.

Åpne kalkulatoren for etterisolering