Rørleggerarbeid: pris på rørleggerarbeid per punkt 2026 og fremgangsmåte

Bor du i en eldre leilighet eller et eldre hus, kan vannet fortsatt komme gjennom rør av galvanisert stål. Etter noen tiår ruster de innvendig og gror igjen med kalk og belegg. Utenfra ser røret helt normalt ut, men innvendig blir åpningen stadig mindre. Du merker det når noen fyller badekaret og du åpner kranen på kjøkkenet: strålen blir tydelig svakere. Etter en lengre ferie renner det kanskje brunlig vann en stund, og på gjengede skjøter kan det dukke opp dråper. Når badet eller kjøkkenet pusses opp, byttes derfor gamle stålrør som regel helt ut, ikke bit for bit.

I nye anlegg møter du først og fremst disse materialene:

• PEX-rør: det vanligste i norske boliger. Røret er mykt og bøyelig, og i vegger og gulv legges det som rør-i-rør, altså et vannrør inne i et beskyttelsesrør. Da kan røret skiftes uten å rive vegger, og en eventuell lekkasje ledes ut der den kan oppdages.
• Flerlagsrør: plastrør med et lag aluminium i midten. Røret kan bøyes, utvider seg mindre ved oppvarming, og skjøtene presses. Det passer både i gulv og vegg.
• Polypropylen (PPR): rør og deler sveises sammen. Skjøtene er solide og materialet rimelig, men det er mindre brukt her i landet. Røret blir en del lengre med varmt vann, så det trenger plass til å utvide seg og riktig innfesting.
• Kobber: holdbart og varer svært lenge, men er dyrere og mer krevende å skjøte. I dag brukes det mest der rørene blir liggende synlig.

Avløp innendørs legges i plastrør av polypropylen, som tåler varmt vann. I bakken og utendørs brukes kraftigere avløpsrør som er laget for å ligge nedgravd.

Rett etter vannmåleren eller hovedstoppekranen bør det sitte et filter. Det fanger opp sand og smuss fra det kommunale nettet før det når blandebatterier og hvitevarer. Er trykket i nettet høyt, hører også en reduksjonsventil hjemme her. Hvorfor betyr det noe? For høyt trykk sliter hele tiden på batterier, toalettsisterne, varmtvannsbereder og vaskemaskin, og de blir raskere utslitt. For lavt trykk merker du derimot i dusjen, særlig i andre etasje i en enebolig.

I store deler av Norge er vannet bløtt, men noen steder, og særlig hvis du har egen brønn, kan det være kalkholdig eller ha mye jern og mangan. Da legger det seg belegg i berederen, i batteriene, i perlatorene og i dusjhodet, og berederen varmer dårligere. Mot kalk finnes avherdingsanlegg og doseringsenheter som monteres etter filteret. Hvilken løsning som passer, avhenger av vannkvaliteten. Kommunen opplyser om vannet fra det offentlige nettet, og har du brønn, kan du få tatt en vannprøve.

I nyere anlegg legges det sjelden én ledning med avgreininger. I stedet brukes en fordeler i et eget fordelerskap. Derfra går det et eget rør til hver servant, dusj og toalett. Trykket hopper da mindre når flere tapper vann samtidig, og du kan stenge hver kurs for seg, for eksempel når du skifter et batteri. Fordelerskapet skal være tilgjengelig og ha avrenning, slik at lekkasjevann fra rør-i-rør-systemet synes og ledes trygt bort, gjerne til et sluk.

Nøyaktig hvor tilkoblingene skal komme ut av veggen, bestemmes av det konkrete sanitærutstyret. Velg derfor servant, batterier og toalett før rørleggeren begynner å legge rør. Som en grov rettesnor plasseres tilkoblingene til servant og kjøkkenvask omtrent en halv meter over gulvet, til badekarbatteriet noen titalls centimeter over karkanten og til dusjbatteriet omtrent en meter opp. Det er likevel produsentens monteringsanvisning som gjelder. For innebygde batterier og veggmonterte toaletter er dette ekstra viktig, fordi de krever helt riktig dybde og høyde.

Varmt vann legges vanligvis til venstre og kaldt til høyre når du ser på veggen forfra. De to tilkoblingene til et veggbatteri må ha den avstanden batteriene produseres for, og begge må sitte nøyaktig i vater. I praksis ser man ofte at tilkoblingene stikker for langt ut av flisene eller sitter for dypt inne. Batteriet får da ikke ligge inntil veggen, og løsninger med forlengere blir sjelden pene. Avklar derfor på forhånd med flisleggeren hvor tykk flis og membran blir.

På kjøkkenet plasseres tilkoblingene slik at du kommer til dem under vasken, og slik at de ikke er i veien for skuffene i benkeskapet. Til vaskemaskin og oppvaskmaskin brukes en kran med tilbakeslagsventil og et avløp med vannlås, som holder lukten fra avløpet borte.

Avløpsrøret må falle jevnt mot stakeledningen. Det må ikke ha partier der det stiger igjen, eller lavpunkter der vann blir stående og skitt legger seg. Avløpet fra toalettet har størst diameter, og traseen planlegges først, fordi den er vanskeligst å flytte. De andre avløpene kobles på dette eller direkte på stakeledningen med skrå avgreininger i den retningen vannet renner.

Avløpet trenger lufting. Når store mengder vann renner ned stakeledningen, oppstår det undertrykk, og det kan suge vannet ut av vannlåsene. En vannlås uten vann gir fri vei fra avløpet og inn i boligen, og badet begynner å lukte. Stakeledninger føres derfor opp over taket, og på lengre avløpsgreiner monteres det gjerne en lufteventil.

I blokker må du også tenke på støy. En stakeledning av plast kan spre suset av rennende vann i hele bygget. Det hjelper med lyddempede avløpsrør, isolasjon rundt rørene og myke rørklammer som ikke fester røret hardt til veggen.

I borettslag og sameier hører stakeledningene for vann og avløp vanligvis til fellesanlegget. Bytte av dem gjør du ikke selv. Det organiseres av styret, som regel for en hel oppgang eller hele bygget på en gang, ofte som en del av et rørfornyingsprosjekt. Før du begynner å pusse opp badet, er det lurt å spørre styret om det er planlagt rørfornying. Er det det, lønner det seg å tilpasse tidspunktet og planene for oppussingen.

I en del blokker fra etterkrigstiden finnes det avløpsrør av asbestsement, ofte kalt eternittrør. Slike rør skal ikke kappes eller fjernes av en vanlig rørlegger i forbindelse med oppussing. Arbeidet skal kun gjøres av et firma som er spesialisert på sanering av asbest, fordi støvet er helseskadelig.

Stoppekranen for leiligheten, og eventuelt en vannmåler, skal ikke flyttes på egen hånd. Snakk med rørleggeren og styret før du endrer noe her. Stoppekraner plasseres slik at du når dem, for eksempel bak en inspeksjonsluke eller i fordelerskapet, og før alt arbeid på rørene sjekkes det at de faktisk stenger helt.

I de fleste norske boliger varmes vannet i en elektrisk varmtvannsbereder. Størrelsen velges etter hvor mange som bor i husstanden, og om dere bader i badekar eller stort sett dusjer. På kaldtvannstilførselen skal den ha en sikkerhetsventil. Drypper det fra ventilen mens vannet varmes, er det helt normalt: vann utvider seg når det blir varmt, og overskuddet må et sted. Ventilen kobles derfor til avløp og skal aldri tettes. Berederen bør også stå i et rom med sluk eller i et lekkasjekar, så en lekkasje ikke ødelegger gulvet. Den elektriske tilkoblingen skal gjøres av en registrert elektroinstallatør.

Mange beredere har en anode inni som beskytter tanken mot rust. Den brukes gradvis opp og bør sjekkes og byttes etter noen år, etter det produsenten anbefaler. Er vannet kalkholdig, kan bunnslammet tømmes ut samtidig. Holder du anoden ved like, varer berederen ofte flere år lenger.

Har du varmepumpe for vannbåren varme eller fjernvarme, varmes tappevannet ofte indirekte i en tank som er koblet til varmeanlegget. Gassanlegg er sjeldne i norske boliger, men finnes. Gassutstyr skal bare håndteres av kvalifiserte fagfolk. Kjenner du gasslukt, ikke bruk brytere eller åpen flamme, luft ut, kom deg i sikkerhet og ring 112, ved brann 110. En gjennomstrømningsvarmer varmer vannet bare når du tapper, og har ingen lagringstank, men krever høy effekt. Ved lange varmtvannsledninger kan det være verdt å vurdere sirkulasjon, slik at varmt vann kommer med en gang og du slipper å tappe lenge. Varmtvannet bør holde høy nok temperatur, ofte rundt 65 grader i berederen etter produsentens anbefaling, fordi bakterier som legionella kan vokse i lunkent vann som står lenge.

Norske vintre er tøffe for vannrør. Utekranen og rørene ut i hagen bør være laget slik at du kan tømme dem før vinteren. Det hjelper med en egen stoppekran innendørs og en tappeventil på det laveste punktet på ledningen. Det finnes også frostsikre utekraner. De stenger vannet langt inne i veggen, i den varme delen av konstruksjonen, så det ikke står igjen vann i delen som er ute i kulda.

Rør som går gjennom kalde rom, som kryprom, kjeller uten oppvarming, garasje eller under et gulv over grunnen, isoleres. Der det er svært kaldt, brukes gjerne varmekabel på røret, og den skal kobles til av en registrert elektroinstallatør. Rør i bakken og en eventuell vannmålerkum må ligge dypt nok og være godt dekket, slik at ingenting fryser om vinteren.

Vannskader er blant de mest ubehagelige og kostbare skadene i en bolig. Vannet ødelegger gulv og vegger, og i en blokk ofte også leiligheten under. Hvor oppstår de oftest? På fleksible slanger til batterier, på koblinger ved vaskemaskin og oppvaskmaskin, og i rør som har sprukket av frost. Fleksible slanger bør derfor skiftes forebyggende etter noen år, før de begynner å lekke. Til vaskemaskin og oppvaskmaskin lønner det seg med slanger som har sikring mot brudd.

En annen mulighet er en lekkasjestopper. Følere på gulvet ved vaskemaskinen, under kjøkkenvasken og på badet registrerer vann og stenger hovedtilførselen automatisk. Mange forsikringsselskaper anbefaler slik sikring, og noen gir gunstigere vilkår når den er montert, så det kan være verdt å spørre ditt selskap. Når du reiser bort en stund, steng hovedstoppekranen. Det tar et øyeblikk og kan spare deg for mye bry.

Renner servanten sakte, eller kommer det bare en tynn stråle fra batteriet, klarer du deg ofte uten rørlegger. Du trenger en bøtte, en klut og litt tålmodighet.

1. Sette en bøtte og en klut under vannlåsen på servanten.
2. Løsne den nederste delen av vannlåsen eller mutrene på bøyen for hånd og ta vannlåsen forsiktig av.
3. Fjerne skitt, hår og belegg, skylle vannlåsen med varmt vann og se over pakningene.
4. Om mulig føre en rørstake inn i avløpet i veggen og løsne tettingen lenger inne i røret.
5. Sette vannlåsen sammen igjen, trekke til mutrene for hånd og åpne kranen. Kontrollere at skjøtene ikke drypper.
6. Skru av perlatoren ytterst på tuten, om nødvendig med en tang gjennom en klut så den ikke får riper.
7. Legge perlatoren noen timer i eddik eller avkalkingsmiddel, skylle silene og skru perlatoren på igjen.
8. Bruke sterke kjemiske avløpsåpnere bare unntaksvis. De skader pakningene, og er avløpet helt tett, blir de stående i røret.

• du har fått dokumentasjon på trykkprøving av rørene, gjort før de ble lukket inne,
• du har bilder av rørene i vegger og gulv med mål fra hjørner og gulv,
• hovedstoppekranen og stoppekranene for hver kurs er tilgjengelige og merket,
• fordelerskapet er tilgjengelig og har synlig avrenning for lekkasjevann,
• alle batterier gir god stråle også når det tappes vann flere steder samtidig,
• avløpene renner raskt uten å klukke, og det lukter ikke fra vannlåsene,
• det er tørt under servant, kjøkkenvask og ved vaskemaskinen også etter noen minutter med rennende vann,
• sikkerhetsventilen på berederen er koblet til avløp.