Armering av vegger med glassfibernett og lim

Jobben gjøres i to omganger. Det første laget med lim holder nettet på plass. Det andre laget dekker nettet og retter ut overflaten. Den samlede tykkelsen er vanligvis rundt 3 til 5 mm, avhengig av systemet.

1. Sjekke underlaget: Isolasjonsplatene må sitte godt og skal ikke fjære når du trykker på dem. Løse plater limes på nytt eller festes med ekstra plugger, og ujevne skjøter mellom platene slipes ned.
2. Montere profiler: Hjørneprofiler med nett, tilslutningslister mot vinduer og dører og en sokkelprofil nederst. De gir rette kanter og beskytter de mest utsatte stedene.
3. Legge diagonalarmering: I hjørnene ved vinduer og dører limes det inn biter av nett på skrå, i omtrent 45 graders vinkel, gjerne rundt 30 × 20 cm. De tar opp spenningen som ellers gir skrå sprekker ut fra hjørnene.
4. Legge første lag lim: Med tannsparkel, ovenfra og ned, på små felt om gangen, slik at limet ikke rekker å tørke før nettet kommer på.
5. Trykke inn nettet: Nettet legges i loddrette baner med minst 10 cm omlegg og trykkes inn med glattebrett fra midten og ut mot kantene, uten folder og luftlommer. Nettet skal være helt dekket og ligge nærmere den ytre overflaten enn isolasjonen. Det skal ikke ligge rett på platene.
6. La det tørke og legge andre lag: Et tynt lag med glatt brett, i lange drag som overlapper litt. Ved rundt 20 °C venter man vanligvis omtrent et døgn mellom lagene, i kulde og fuktig vær lenger. Noen systemer tillater vått i vått, og da er det produktdatabladet som gjelder.

Armeringssjiktet må være helt tørt før toppussen legges. Vanligvis tar det noen dager, alt etter vær og produsentens anvisning. Deretter strykes en grunning før pussen.

Nett til fasade må være alkalibestandig. Sementbasert lim er basisk, og vanlig glassfibernett til innendørs bruk brytes gradvis ned i det. Utenfra ser du ingenting, men etter noen år mangler sjiktet armering. På vanlige flater brukes ofte nett på rundt 145 til 160 g/m². På sokkelen og andre steder der fasaden kan få slag, legges i tillegg et kraftigere nett, ofte kalt pansernett.

Limene skiller seg mest i sammensetningen:

• Polymermodifisert sementmørtel er mest brukt og har både god heft og en viss elastisitet
• Rene sementbaserte lim er sterke, men stivere, og passer best på mineralske underlag
• Dispersjonsbasert sparkel kommer ferdigblandet, er lett å legge og brukes i noen systemer, helst på mindre flater

Et viktig prinsipp: nett, lim, profiler og puss bør komme fra ett og samme dokumenterte pussystem for isolasjon (ETICS). Systemet er testet som en helhet. Blander du produkter fra ulike produsenter, står ingen ansvarlig for helheten, og garantien kan falle bort.

Enklest er en stor, slett vegg uten åpninger som er lett å komme til. Disse forholdene gjør derimot jobben mer tidkrevende og dermed dyrere:

• Mange vinduer, dører og hjørner, fordi hver av dem trenger profiler og diagonalarmering
• Oppdelt fasade med karnapper, nisjer, utspring eller omramminger rundt vinduene
• Ujevnt eller løst underlag som må utbedres først
• Høyde og adkomst, altså behov for stillas, flytting av stillaset og trange forhold mot naboen
• Dårlig vær, når arbeidet må stoppes eller fasaden dekkes til med presenning eller duk
• Liten flate, der rigging og rydding tar forholdsvis lang tid

I Norge er sesongen for utvendig pussarbeid kortere enn lenger sør i Europa. Planlegg derfor jobben tidlig, slik at armering og puss rekker å herde før høstregnet og nattefrosten kommer.

En nypusset fasade ser nesten alltid fin ut i starten. Problemene kommer som regel etter de første frostnettene og regnværsperiodene. Disse feilene går igjen:

• For lite lim under nettet, slik at nettet slipper enkelte steder og danner buler
• For lite eller manglende omlegg, slik at skjøten mangler armering og sprekken kommer akkurat der
• Manglende diagonalarmering ved vindushjørnene, som gir skrå sprekker
• Nettet trykket helt inn mot isolasjonen, eller motsatt, nettet synes gjennom overflaten
• Ekstra vann i limet, som svekker styrke og heft
• Andre lag på et fuktig første lag, der innestengt fukt gir blærer
• Arbeid i sterk sol, regn eller under +5 °C, slik at limet ikke herder som det skal

Hvorfor betyr været så mye? På en solvarm vegg fordamper vannet i limet før det rekker å herde, og sjiktet blir svakt. I kulde stopper herdingen nesten opp, og nattefrost kan ødelegge det ferske laget. Derfor arbeider man vanligvis mellom omtrent +5 og +25 °C, helst i skygge og uten sterk vind. Duk på stillaset beskytter det ferske sjiktet mot sol, vind og regn.

Sjekk armeringen før toppussen legges. Etterpå er feil mye vanskeligere å rette. Se etter dette ved overtakelsen:

• Nettet er ikke synlig og kan ikke kjennes under overflaten noe sted
• Flaten er jevn, og en rettholt på minst 2 m viser ikke større avvik enn produsenten tillater for pussen som skal brukes
• Det finnes ingen blærer, buler, bølget nett eller merker etter brettet
• Alle hjørner ved vinduer og dører har diagonalarmering, gjerne dokumentert med bilder underveis
• Hjørnene er rette og skarpe, med hjørneprofiler på plass
• Tilslutningslistene mot vinduene er hele, uskadde og godt koblet til karmen
• Sokkelen er forsterket med kraftigere nett
• Sjiktet er tørt, fast og uten sprekker
• Entreprenøren kan si hvilket pussystem som er brukt og gir deg produktdatabladene