Etterisolering av loft og skråtak

I NUMIQ-prislisten gjelder denne posten arbeidet med å legge varmeisolasjon av mineralull i plater eller ruller, beregnet per m² isolert flate. Det gjelder to vanlige tilfeller:

• Bjelkelag mot kaldt loft. Isolasjonen legges ovenfra, fra loftet, mellom bjelkene eller undergurtene i takstolene og i ett eller flere lag over. På betongdekke legges den rett på dekket.
• Innredet loft med skråtak. Isolasjonen legges mellom sperrene og i et nytt lag i nedforing under sperrene, og lukkes på innsiden med dampsperre og himling, oftest gips eller panel.

Arbeidet omfatter kapping og montering av isolasjonen, legging i lag med forskjøvne skjøter, utfylling ved yttervegg, pipe og gjennomføringer og vanlig festing slik at isolasjonen ligger stabilt. Småforbruksmateriell som kniver, tape og stifter er inkludert i prisen for arbeidet.

Dette er vanligvis ikke inkludert: selve mineralullen, dampsperren og monteringen av den, lekter og nedforing, himling av gips eller panel, gangbaner på loftet, reparasjon av takkonstruksjonen, nytt undertak og riving og bortkjøring av gammel isolasjon. Disse arbeidene prises som egne poster.

Først må det avgjøres hvilken del av huset som skal være varm og hvilken som skal være kald. Det bestemmer hvor isolasjonen legges.

Loftet brukes ikke som oppholdsrom

Er loftet et kaldt loft som bare brukes til litt lagring, isoleres bjelkelaget mot loftet. Loftet forblir kaldt og uoppvarmet, og bare rommene under er oppvarmet. Dette er den rimeligste løsningen, fordi bjelkelaget har mindre flate enn skråtaket og isolasjonen legges ovenfra uten arbeid over hodet. I trebjelkelag og takstoler fylles først rommet mellom bjelkene eller undergurtene, og neste lag legges på tvers. På betongdekke legges isolasjonen rett på dekket.

Loftet er innredet eller skal innredes

Bor du på loftet, eller planlegger du å innrede rom der, isoleres skråtaket. Isolasjonen legges mellom sperrene, under sperrene og i himlingen øverst hvis loftet har hanebjelker. Mange loft har knevegg, og da isoleres kneveggen med vindsperre mot det kalde rommet bak. Oppbyggingen er mer krevende. Den må være lufttett på innsiden med dampsperre og beskyttes på utsiden med vindsperre eller et diffusjonsåpent undertak med lufting over.

Årstid

Etterisolering kan gjøres hele året, siden det er tørt arbeid inne i takkonstruksjonen. De fleste tar tak i det tidlig på vinteren, når de første strømregningene kommer. Om sommeren blir det svært varmt på et kaldt loft og arbeidet blir tyngre, så vår og høst er ofte de mest behagelige periodene å jobbe i.

Taket må kontrolleres før isoleringen starter. Lekker taket, har takkonstruksjonen råte eller skadedyr som husbukk, eller mangler undertaket, må dette ordnes først. Våt isolasjon mister isolasjonsevnen, og treverket under råtner.

Bjelkelag mot kaldt loft

1. Klargjøre loftet. Rydde og støvsuge, fjerne gammel isolasjon som er fuktig eller ødelagt, og kontrollere elektriske kabler i bjelkelaget.
2. Tette bjelkelaget. Ved kaldt loft skal dampsperren ligge på undersiden av bjelkelaget, mot det varme rommet. I eldre hus kontrolleres det at den er hel, og gjennomføringer for kabler, lysarmaturer, rør og ventilasjon tettes. Varm og fuktig luft fra boligen skal ikke strømme opp i isolasjonen.
3. Legge første lag. Første lag bør være like tykt som bjelkene eller undergurtene. Isolasjonen kappes 1 til 2 cm bredere enn åpningen, slik at den ligger tett inntil treverket. På betongdekke legges platene over hele flaten, tett i tett.
4. Legge neste lag på tvers. Neste lag legges på tvers av det første, slik at både skjøtene og bjelkene blir dekket. Bjelkene er kuldebroer. Det øverste laget kan ha papirbelegg som hindrer at kald luft strømmer gjennom isolasjonen og at støv trenger ned.
5. Avslutte ved raftet og pipa. Isolasjonen føres helt ut over ytterveggen. Ved raftet brukes rafteplate, eller det legges vindsperre over isolasjonen omtrent en meter inn fra raftet, uten at luftespalten tettes. Rundt pipa følges kravene til avstand fra pipeprodusenten.
6. Isolere og tette loftsluken. En loftsluke eller loftstrapp er ofte det største varmetapet i hele bjelkelaget.
7. Lage gangbaner. Skal loftet brukes til lagring, lektes det opp til samme høyde som isolasjonen før det legges bord eller rupanel. Damptette plater som spon bør unngås, slik at isolasjonen ikke klemmes sammen og fukt ikke stenges inne.

Innredet loft, mellom og under sperrene

1. Kontrollere taket og undertaket. Undertaket må være helt, og det skal være lufting mellom undertak og taktekking eller en egen luftespalte over vindsperren, avhengig av hvordan taket er bygd opp.
2. Måle sperreavstanden. Isolasjonen kappes 1 til 2 cm bredere enn åpningen mellom sperrene og presses forsiktig på plass uten glipper.
3. Montere nedforing under sperrene. Lekter eller stendere festes på tvers av sperrene. Høyden tilsvarer tykkelsen på neste isolasjonslag.
4. Legge neste lag i nedforingen. Dette laget dekker sperrene og reduserer kuldebroene, siden treverk isolerer dårligere enn mineralull.
5. Montere dampsperren. Duken festes på innsiden, og alle skjøter, omlegg og gjennomføringer klemmes eller tapes med systemtape. Overgangen mot yttervegg og gavl skal være lufttett. Hull repareres med reparasjonstape.
6. Montere himlingen. På lekter under dampsperren kan det legges et tynnere installasjonssjikt, og deretter skrus gipsplater eller panel på plass. Ved panel klemmes dampsperren med klemlister i skjøter og mot vegg, fordi panelet ikke klemmer skjøtene godt nok alene.

Produsentene beskriver denne oppbyggingen i sine monteringsanvisninger for skråtak. Glava viser blant annet at dampsperren kan flyttes innover slik at inntil en firedel av isolasjonen ligger på den varme siden. Da er det mindre fare for at elektriske installasjoner punkterer dampsperren.

Mineralull

På loft og skråtak brukes glassull eller steinull. Begge er ubrennbare og diffusjonsåpne, og de demper også lyd. Ruller passer til åpne flater på loftet, mens plater er stivere og holder seg bedre på plass mellom sperrene uten støtte. Til sperretak finnes fleksible plater som spennes fast mellom sperrene og ikke faller ut. Til kalde loft finnes egne takstolplater med utsparing for undergurten og ferdig tilskårne rafteplater.

Anbefalt tykkelse

Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller normalt krav om en U-verdi for tak på 0,13 W/(m²K) i nye boliger, og 0,18 W/(m²K) er minstekravet. Ifølge Rockwool tilsvarer 0,13 W/(m²K) omtrent 300 mm isolasjon på kaldt loft og omtrent 350 mm i sperretak av heltre. Glava anbefaler 350 til 400 mm isolasjon på loftet for å møte dagens energikrav. I praksis fylles bjelkelaget og det legges ett eller to lag over, til sammen 30 til 40 cm. I skråtak kombineres sperrehøyden med et lag i nedforingen.

Dampsperre, vindsperre og undertak

Dampsperren er en duk med høy dampmotstand som ligger på den varme innsiden av isolasjonen. Vindsperren og undertaket ligger på den kalde siden og må tvert imot være diffusjonsåpne, slik at fukt fra konstruksjonen kan slippe ut. Å bytte om disse sjiktene er en alvorlig feil. Mer om monteringen finner du i artikkelen om montering av dampsperre.

Andre muligheter

På kalde loft brukes også blåseisolasjon, som fyller ujevnheter og uregelmessige hulrom bedre. På innredede loft velges noen ganger sprøyteisolering, som sprøytes rett på undersiden av taket. Trefiberisolasjon er et alternativ for dem som ønsker et biobasert materiale. EPS brukes sjelden mot kaldt loft, fordi materialet ikke er diffusjonsåpent og er brennbart.

Plater og ruller eller blåseisolasjon

Plater og ruller passer der loftet har god takhøyde, er lett å gå på og har et jevnt bjelkelag. Fordelen er at du ser nøyaktig hvilken tykkelse du har fått, og at isolasjonen lett kan legges til side hvis det må gjøres noe med bjelkelaget eller elektrisk anlegg. I skråtak over innredede loft brukes nesten bare plater og ruller, fordi isolasjonen må holde seg på plass i skrå stilling.

Blåseisolasjon lønner seg på lave loft der det ikke er mulig å stå oppreist, der det er mange takstoler, stag og vanskelige hjørner, og der materialet ikke kan bæres opp en stige. Maskinen står utenfor huset, og isolasjonen blåses inn gjennom en slange. På åpne flater uten hindringer er de to løsningene ganske like, og da avgjør pris og hvor raskt håndverkerne er ledige.

• Glipper mellom platene. Det hender at isolasjonen kappes akkurat på mål eller blir liggende med åpninger. Varmen lekker ut gjennom glippene, og isolasjonen mister mye av effekten.
• Bare ett lag mellom bjelkene. Bjelkene blir liggende udekket og blir kuldebroer. Et nytt lag på tvers dekker dem.
• Hull og utette skjøter i dampsperren. Fuktig luft strømmer inn i isolasjonen, kondenserer, og treverket blir fuktig. Typiske steder er elbokser, gjennomføringer og overgangen mot yttervegg.
• Dampsperre på feil side. En damptett duk på den kalde siden stenger fukten inne i konstruksjonen.
• Manglende vindtetting ved raftet. Kald luft blåser rett inn i isolasjonen langs raftet og reduserer isolasjonsevnen.
• Sammenpresset isolasjon. Går du på isolasjonen eller lagrer ting oppå den, mister den tykkelse og isolasjonsevne.
• Glemt loftsluke. En uisolert og utett loftsluke slipper ut mye varme, og det dannes kondens rundt den.
• Tettet lufting. Isolasjon som presses helt ut mot undertaket ved raftet, stopper luftstrømmen, og taket blir fuktig på innsiden.
• Isolasjon tett inntil pipa. Ved piper må avstanden til brennbart materiale og kravene fra pipe- og isolasjonsprodusenten følges.

Skal loftet samtidig gjøres om til oppholdsrom eller få nye takvinduer eller ark, bør du sjekke med kommunen om tiltaket er søknadspliktig. Selve isoleringen krever ingen særskilt godkjenning, men ved overtakelse er det lurt å få dokumentasjon på hvilket produkt og hvilken tykkelse som er brukt, særlig hvis du søker om støtte. Ved arbeid med mineralull anbefales arbeidsklær som dekker huden, hansker, vernebriller og støvmaske.

Se over isoleringen før den dekkes av himling eller gangbaner. Etterpå er feilene ikke lenger synlige. Gå gjennom disse punktene:

• mål tykkelsen flere steder og sammenlign med avtalen,
• sjekk at det ikke er glipper mellom platene og ved bjelkene, og at skjøtene er forskjøvet mellom lagene,
• se på kantene ved ytterveggen, at isolasjonen går helt ut over vegglivet og er vindtettet ved raftet,
• kontroller at gjennomføringer, pipe og loftsluke er ordentlig løst,
• sjekk at dampsperren har tette skjøter og tett overgang mot yttervegg, uten hull og rifter,
• kontroller at luftespalten ved raftet er åpen og at isolasjonen ikke stenger luftingen,
• be om opplysninger om produktet og tykkelsen som er brukt.

Første vinter bør du se etter fuktige flekker eller mugg i hjørnene i himlingen. Dukker det opp, er det en kuldebro eller en utetthet i dampsperren et sted. Termografering i kaldt vær kan også vise hvor varmen lekker ut.

Prisen for arbeidet i NUMIQ-prislisten er rundt 250 kr per m² etterisolert bjelkelag eller skråtak. Prisen gjelder arbeid og småforbruksmateriell, uten selve isolasjonen, dampsperren og himlingen. Prisene varierer etter region og by.

Totalprisen påvirkes mest av:

• om det er et vannrett bjelkelag eller et skråtak, der arbeidet gjøres over hodet og går saktere,
• antall lag og samlet isolasjonstykkelse,
• adkomsten til loftet, takhøyden der og hvordan materialet kan bæres opp,
• hvor komplisert taket er, med mange sperrer, arker og gjennomføringer,
• riving og bortkjøring av gammel isolasjon,
• tilleggsarbeid som dampsperre, nedforing, himling og gangbaner.

Enova gir støtte til etterisolering av tak og loft i eldre helårsboliger, og søknaden må sendes før arbeidet starter. Sjekk gjeldende vilkår på enova.no før du bestiller arbeidet.

Når du sammenligner tilbud, bør du sammenligne samme tykkelse og samme type isolasjon. Skal du også ha ny himling på loftet, kan du lese artikkelen om skråhimling og himling i gips på loftet. På innredede loft er sprøyteisolering et alternativ. Flere poster for isolering finner du under etterisolering og fasadearbeid.