Montering av hjørnelist i PVC

Et hjørne er det stedet på veggen som får flest støt: handleposer, sykler, gressklipperen, en stige som bæres forbi. Puss eller sparkel alene ville raskt slått seg løs på en skarp kant. Listen forsterker kanten og beskytter den.

Den andre oppgaven er mindre synlig. På hjørnet møtes to flater, og der oppstår det spenninger i pussen, for eksempel når mildvær og frost veksler. Det kjenner man godt til i norsk klima. En hjørnelist med armeringsnett fordeler spenningene utover, slik at hjørnet ikke sprekker.

Den tredje grunnen er utseendet. Det er vanskelig å lage et langt, rett og skarpt hjørne for hånd. Listen markerer linjen, og den som pusser kan bruke den som en styring.

PVC ruster ikke og tåler fukt. Derfor brukes den oftere på fasader og i isolasjonssystemer enn hjørneskinner i metall, som med tiden kan gi rustflekker gjennom pussen.

• Hjørnelist i PVC med glassfibernett har en nettstripe festet på begge vingene. Ved puss på isolasjon, ofte kalt ETICS, er dette vanlig standard. Nettet kobles sammen med armeringsnettet på resten av fasaden, slik at hjørnet blir en del av armeringssjiktet.
• Hjørnelist i PVC uten nett har bare perforerte vinger. Den passer til innvendig puss og til hjørner som ikke får mye påkjenning. Til etterisolering egner den seg ikke, fordi den mangler nok armering.
• Hjørnelist med justerbar vinkel brukes på hjørner som ikke er rette, for eksempel skrå vindussmyg eller karnapper.
• Hjørnelist med dryppnese settes på undersiden av kanter, for eksempel over vinduer eller under balkonger. Vannet drypper av i stedet for å renne inn mot veggen.
• Profiler for bevegelsesfuger settes ikke på hvert hjørne. De hører hjemme der ulike materialer møtes, eller der det er tegnet inn, slik at bevegelser i konstruksjonen ikke overføres til pussen.

Ved etterisolering gjelder en enkel regel: bruk profilene som leverandøren av isolasjonssystemet oppgir i sin tekniske dokumentasjon. Systemet er testet som en helhet, og tilfeldig sammensatte komponenter kan svekke det.

Fremgangsmåten avhenger av om listen settes inn i et isolasjonssystem eller i vanlig murpuss. Prinsippet er det samme: rett og fast underlag, nøyaktig plassering og nok tid til herding.

Ved puss på isolasjon

1. Isolasjonsplatene limes og forankres, og hjørnet slipes plant. Det skal ikke være kanter eller sprekker langs hjørnet.
2. Et lag lim- og armeringsmørtel legges på hjørnet i samme bredde som vingene på listen.
3. Listen trykkes inn i mørtelen, slik at kanten følger hjørnelinjen nøyaktig.
4. Hver lengde kontrolleres med vater eller rettholt, og på lange hjørner også med lodd.
5. Nettet på listen glattes inn i mørtelen uten bobler eller folder.
6. Armeringsnettet på flaten legges over nettet på listen med omlegg etter systemleverandørens anvisning, vanligvis rundt 10 cm.
7. Hele flaten armeres og får herde før grunning og puss.

Ved vanlig murpuss

På mur festes listen som regel på små klatter med puss- eller gipsmørtel, rettes inn og får stivne. Først da pusses hjørnet. Listen fungerer som styring når pussen trekkes av på begge veggene. Tykkelsen under listen må stemme med tykkelsen på pussen. Ellers får hjørnet en bule eller en grop.

Skjøting av lengder

Er hjørnet lengre enn én list, skjøtes lengdene butt i butt, uten glipe og uten overlapp. Nettet skal derimot overlappe i skjøten, slik at armeringen ikke blir brutt.

Hvor krevende monteringen blir, og dermed hva den koster, avhenger mest av dette:

• Hvor oppdelt fasaden er. Et hus med enkel planform har noen få lange hjørner. Mange vinduer, karnapper, innganger og smyg gir mange korte lengder, kutt og skjøter.
• Høyde og adkomst. På bakkeplan holder det med stige eller et lite stillas. Et høyere hus krever stillas i hele høyden, og arbeidet går saktere.
• Underlagets tilstand. Ved rehabilitering kan det vise seg at gammel puss på hjørnet er hul eller fuktig. Den må fjernes og repareres først.
• Type list. Lister med nett og profiler med dryppnese krever mer nøyaktighet enn en enkel innvendig list.
• Været. Kulde, regn og sterk sol gir avbrudd, og mørtelen herder annerledes.
• Sammenheng med andre arbeider. Når listene settes som en del av hele etterisoleringen, har firmaet stillas og materialer på plass, og arbeidet glir rett over i neste trinn.

• List på støvete eller løst underlag. Mørtelen fester ikke, og listen slipper etter en tid. Langs kanten kommer det en hårfin sprekk som slipper inn vann. Sugende underlag, for eksempel lettbetong eller lettklinker, bør grunnes først.
• Skjevt hjørne. Et avvik på noen få millimeter blir godt synlig på et langt hjørne etter pussing, særlig i sidelys. Å rette det opp betyr å hugge løs.
• Brudd i nettet. Hvis nettet på listen ikke kobles til armeringsnettet på flaten, oppstår et svakt punkt. Sprekker viser seg der gjerne etter første vinter.
• Manglende diagonale nettstriper ved vinduer. Spenningene samler seg i hjørnene av åpninger. Uten skrå nettstriper får du de typiske skrå sprekkene ut fra vindushjørnet.
• Glipe eller overlapp i skjøtene. En glipe sprekker, et overlapp gir en kant.
• Hastverk. Nye lag på mørtel som ikke har herdet, kan forskyve listen. Regn eller frost like etter monteringen forstyrrer herdingen. Produsentene oppgir vanligvis en arbeidstemperatur på omtrent +5 °C til +25 °C, og anbefaler å beskytte ferske flater mot regn og direkte sol.

Det lønner seg å se på hjørnene før sluttpussen, mens feil fortsatt er lette å rette. Gå gjennom disse punktene:

• Hjørnekanten er rett i hele høyden, kontrollert med rettholt eller lodd
• Når du ser skrått langs veggen, ser du ingen bølger, buler eller groper
• Listen høres ikke hul ut når du banker lett, og den beveger seg ikke når du trykker
• Skjøtene er tette, uten glipe eller kanter
• Nettet ligger helt inne i armeringsmørtelen og stikker ikke ut eller bølger seg noe sted
• Armeringsnettet på flaten overlapper nettet på listen godt
• Det er lagt diagonale nettstriper i hjørnene av vinduer og dører
• Undersiden av kanter over åpninger har profil med dryppnese der løsningen krever det