Prisliste for byggearbeider: Etterisolering av fasade med mineralull (inkludert forankring)
Legg inn mengder, så regnes prisen ut med en gang. Prisnivå: Norge. Du kan tilpasse prisene i prislisten din.
Alle priser som vises er ekskl. mva. Arbeidsprisen gjelder kun arbeid. Pris med materialer inkluderer forbruksmateriell (lim, primer, fugemasse, festemateriell). Fliser, gulv, maling og sanitærutstyr velger og kjøper kunden selv, det er ikke med i prisen.
| Post | Enhet | Pris / enhet | Mengde | Totalt |
|---|---|---|---|---|
Isolasjon pris | ||||
| Ytterveggsisolasjon med mineralull (inkl. fester) | m² | 711 kr / m² | m² | skriv inn antall- |
| Ytterveggsisolasjon med polystyren (full liming og plugging) | m² | 634 kr / m² | m² | skriv inn antall- |
| Installere ETICS-system opp til 20 cm | m² | 330 kr / m² | m² | skriv inn antall- |
| Isolering av vindusåpning (XPS) | lm | 76 kr / lm | lm | skriv inn antall- |
| Tak-/loftsisolasjon | m² | 254 kr / m² | m² | skriv inn antall- |
| Montering av dampsperre | m² | 102 kr / m² | m² | skriv inn antall- |
| Tynnlagspuss utvendig (skrapt 2 mm) | m² | m² | - | |
| Påføre glassfibernett på vegger + lim | m² | m² | - | |
| Montere PVC hjørnebeslag | lm | 48 kr / lm | lm | skriv inn antall- |
| Montere APU-list med nett | lm | 23 kr / lm | lm | skriv inn antall- |
| Drypplist over vindu | lm | 63 kr / lm | lm | skriv inn antall- |
| Sprøyteisolering med skum (lukkede celler) | m² | m² | - | |
| Sprøyteisolering med skum (åpne celler opp til 25 cm) | m² | m² | - | |
Hva arbeidet omfatter og når du trenger det
Liming og forankring av isolasjonen er den første og viktigste delen av et isolert pussystem. Oppå isolasjonen kommer et armeringssjikt med glassfibernett og til slutt puss. Hele oppbygningen kalles i fagspråket ETICS, eller puss på isolasjon. Systemet ligger direkte på veggen, og alle sjiktene henger sammen som én enhet uten luftspalte. Hvordan arbeidet henger sammen med andre fasadeløsninger, finner du i oversikten over etterisolering og fasadearbeid.
Denne posten omfatter bare liming og forankring av isolasjonen. Armeringssjikt og puss prises vanligvis som egne poster. Sjekk derfor nøye hva som er med i prisen når du får tilbud.
Steinull velges ofte ved rehabilitering av eldre hus, i boligblokker og der brannsikkerhet, en pustende vegg eller lite støy innendørs er viktig. Vanlige grunner til å etterisolere er høye strømregninger, kalde vegger om vinteren, mugg i hjørnene, gammel puss som smuldrer eller en totalrehabilitering av huset.
Når steinull lønner seg framfor EPS
Steinull til fasader lages hovedsakelig av smeltet basalt og andre bergarter. Den største fordelen er at den ikke brenner. Plater til pussystemer har som regel brannklasse A1. De sprer ikke flamme og smelter ikke. På høyere bygninger begrenses bruken av brennbar isolasjon, og ved EPS kreves det ofte brannstopper av ubrennbar steinull, for eksempel over vinduer eller mellom etasjene. Med en fasade helt i steinull trengs ikke slike brannstopper. Er huset lavt og uten særlige krav, kan etterisolering av fasade med EPS (fullflatelimt) være et alternativ. Konkrete krav for ditt hus avklares med den prosjekterende.
Den andre fordelen er at steinull er diffusjonsåpen. Vanndamp innenfra slipper lettere gjennom steinull enn gjennom EPS. I eldre hus med restfukt i murverket er dette viktig, fordi veggen gradvis kan tørke ut mot utsiden. Den tredje fordelen er lyd. Fiberstrukturen demper støy fra gaten, noe som merkes godt ved trafikkert vei.
Ulempen er høyere vekt og en mykere overflate. For steinullplater er mekanisk forankring derfor en obligatorisk del av systemet, ikke et tillegg. For fullflatelimte lameller krever enkelte systemer ikke plugging på lave bygninger. Det er dokumentasjonen for det aktuelle systemet som avgjør. Denne posten regner alltid med forankring. Steinull tåler også vann dårligere i byggeperioden. Platene må lagres tørt og må ikke bli våte på veggen før armeringssjiktet er lagt.
Hva du må avklare før arbeidet starter
Isolasjonstykkelsen bør bestemmes ved beregning, ikke av vane. En rådgivende ingeniør eller energirådgiver foreslår tykkelse ut fra kravene i byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 14 og husets tilstand og vurderer samtidig faren for kondens i veggen. Sjekk hos DiBK om de nye energikravene er trådt i kraft før du prosjekterer. Ved rehabilitering lønner det seg å se på vinduene samtidig, slik at smygene kan utføres riktig etter isoleringen. Vinduer som byttes etter at fasaden er ferdig, betyr at ferdige smyg må rives opp.
I boligblokk er det eierne som bestemmer, og styret i borettslaget eller sameiet organiserer arbeidet. Fasaden er en fellesdel av bygget, så én enkelt eier kan ikke isolere bare veggen utenfor sin egen leilighet. Systemet utføres dessuten på hele flaten samtidig, ikke stykkevis. Vurderer du å søke offentlig støtte, bør du sjekke gjeldende vilkår hos tilskuddsgiveren før du signerer kontrakt, fordi enkelte ordninger ikke gir støtte til arbeid som er startet før søknaden er godkjent.
Før oppstart lønner det seg å avklare:
- plater eller lameller: lameller har fibrene vinkelrett på veggen, tilpasser seg buede flater bedre og limes alltid i full flate. Plater limes etter systemleverandørens anvisning. Valget styres av systemdokumentasjonen og den prosjekterende,
- type og farge på puss: til steinull passer særlig silikat- eller silikonpuss, fordi de bevarer diffusjonsåpenheten. Akrylpuss er mindre damåpen og velges med mer forsiktighet på steinull. Svært mørke farger begrenses av systemleverandørene, fordi de blir svært varme i sol,
- vannbrett: de gamle utvendige vannbrettene blir for korte etter isoleringen. Nye og lengre med utstikk bestilles på mål, så de må planlegges i god tid,
- det som sitter på fasaden: nedløpsrør, lamper, parabol, utedel til varmepumpe, postkasse og husnummer må demonteres og settes opp igjen i det nye planet,
- gass og strøm: gassskap, målerskap, kabler på fasaden og lynavleder håndteres bare av fagfolk. Faste gassrør og gassapparater skal flyttes eller kobles fra av en sertifisert gasstekniker, og elektrisk arbeid skal utføres av en elvirksomhet registrert i DSBs Elvirksomhetsregister. Etter el-arbeidet skal du få en samsvarserklæring fra elektrikeren, og den må du ta vare på så lenge anlegget eksisterer. Fasadeentreprenøren skal ikke gripe inn i dette,
- sokkel: hvor høyt over terreng sokkelisolasjonen skal gå og hvordan vannet ledes bort fra huset.
Be entreprenøren om teknisk dokumentasjon for systemet med europeisk teknisk vurdering (ETA), en plugge-/forankringsplan og skriftlig garanti både på arbeidet og systemet.
Slik foregår arbeidet trinn for trinn
- Stillas og beskyttelse: stillaset settes opp, og vinduer, dører og belegningsstein rundt huset dekkes til. Elementer som er i veien, demonteres fra fasaden.
- Forbehandling av underlaget: veggen må være ren, tørr og fri for fett, utslag og løs puss. Løse partier bankes ned. Større ujevnheter, vanligvis over ca. 1 cm, rettes opp med mørtel. Svært sugende eller støvende flater grunnes. I praksis gjøres dette trinnet ofte for raskt, men det avgjør hvor lenge isolasjonen sitter på veggen.
- Startprofil og sokkel: nederst monteres en startprofil (sokkelprofil). Den bærer første plateraden og beskytter underkanten av systemet. Sonen nær terreng, som får vannsprut, løses vanligvis med egen fuktbestandig sokkelisolasjon. Steinull bør ikke stå permanent i fukt.
- Fullflateliming: først trykkes et tynt lag lim inn i plateoverflaten slik at det binder seg til fibrene. Deretter legges hovedlaget med tannsparkel over hele platen. Fullflateliming er påbudt for lameller og holder platen bedre enn kant- og punktliming. Det krever et jevnere underlag, fordi det tynne limlaget ikke tar opp større ujevnheter.
- Legging av plater: platene legges i forband som murstein, slik at de vertikale skjøtene ikke ligger på linje. De legges tett i tett, og skjøtene fylles ikke med lim. På hjørnene forskyves platene vekselvis. Rundt vinduer må skjøtene ikke møtes i hjørnet av åpningen, fordi det gir sprekker senere.
- Herding av limet: limet herder vanligvis på én til tre dager, avhengig av været. I denne perioden må platene beskyttes mot regn.
- Forankring med plugger: det brukes tallerkenplugger med stor tallerken eller ekstra tallerkenskive, slik at lasten fordeles på den myke overflaten. Antall og plassering bestemmes av forankringsplanen ut fra byggets høyde, vind og underlag. Ved hjørner og kanter av fasaden trengs alltid flere plugger, fordi vindsuget er sterkest der. Pluggtype og forankringsdybde avhenger av murverket. Betong krever én type plugg, hulstein eller lettbetong en annen. Tallerkenen skal ligge i plan med plateoverflaten eller være forsenket etter systemets anvisning og må ikke stikke ut.
- Profiler og forsterkninger: på hjørner og smyg monteres hjørneprofiler med nett, mot vinduer tilslutningsprofiler og ved bevegelsesfuger i bygget fugeprofiler. I hjørnene av vindusåpninger legges skrå nettstrimler som hindrer diagonale sprekker. Smygene isoleres gjerne tynnere med et trykkfast materiale, se isolering av vindussmyg (XPS).
- Armeringssjikt (egen post): det legges armeringsmørtel på isolasjonen, og glassfibernettet trykkes inn i den. Nettet skal ha omlegg i skjøtene og ligge innebygd i massen. Det skal verken synes eller kjennes.
- Grunning og puss (egen post): når armeringssjiktet er tørt, kommer grunning og valgt tynnpuss. Alle sjikt bør komme fra ett og samme sertifiserte system. Ellers kan sjiktene være uforenlige, og systemgarantien kan falle bort. Mer om hele oppbygningen finner du under montering av ETICS-system opptil 20 cm.
- Ferdigstilling: demonterte elementer settes opp igjen, tilslutninger mot vinduer og tak tettes, stillaset rives og området rundt rengjøres.
Hva prisen avhenger av
Veiledende pris for arbeidet er 711 kr per m². Den gjelder liming og forankring på en vanlig, jevn fasade med fast underlag. Sluttsummen påvirkes av disse faktorene:
- Underlagets tilstand: en jevn og fast vegg uten reparasjoner er det billigste tilfellet. Må gammel puss repareres i stort omfang eller hugges ned, kommer det et eget arbeid i tillegg, og prisen per m² stiger merkbart.
- Planhet: ved fullflateliming må veggen være jevnere. En skjev vegg må først rettes opp med mørtel, ellers øker limforbruket og arbeidet går saktere.
- Fuktig murverk: er veggen fuktig, må årsaken til fukten løses først. Det er et eget og ofte dyrere arbeid enn selve etterisoleringen.
- Hvor oppdelt fasaden er: mange vinduer, gesimser, karnapper og balkonger betyr mye kapping, mange hjørner og smyg. En slik fasade tar betydelig lengre tid enn en glatt vegg, og smyg prises ofte separat per løpemeter.
- Høyde og stillas: et hus i én etasje klarer seg med enkelt stillas, et høyere hus trenger stillas med lengre montering og leieperiode. Stillas er gjerne en egen post og utgjør en vesentlig del av budsjettet på hus med flere etasjer.
- Isolasjonstykkelse: tykkere isolasjon er tyngre, dyrere og krever lengre plugger. Arbeidet går også saktere.
- Forankring: antall plugger per m² øker med byggets høyde og vindlast. I betong eller i hulstein og lettbetong trengs andre og ofte dyrere plugger.
- Omplassering på fasaden: må nedløpsrør, lamper, parabol eller utedel til varmepumpe flyttes, kommer det ekstra timer.
- Vindussmyg: sitter vinduene slik at smyget bare kan isoleres med et tynt sjikt, kreves en spesialløsning og mer håndarbeid.
Når du sammenligner tilbud, sjekk at de inneholder de samme postene: tykkelse og type isolasjon, forankring, stillas, forbehandling av underlag og om armeringssjikt og puss er med. Prisforskjeller skyldes ofte at noe mangler.
Hva som gjør arbeidet enklere og hva som forsinker det
Det hjelper når du gjør klart før håndverkerne kommer:
- det er en fri stripe rundt huset for stillas, og busker, klatreplanter og ting som står inntil veggen er fjernet,
- adgang over naboens tomt er avtalt hvis stillaset går helt ut til grensen,
- vann og strøm er tilgjengelig for mikser og verktøy,
- det finnes et tørt sted under tak for lagring av platene, så de ikke blir våte,
- valgene i listen over er tatt i god tid, slik at laget ikke må vente,
- elektriker og andre nødvendige fagfolk er avtalt på forhånd hvis skap eller kabler må flyttes,
- i boligblokk er beboerne informert og vet når de ikke skal lufte eller henge tøy på balkongen.
Det som oftest forsinker arbeidet, er været. I regn, frost, sterk varme eller kraftig vind limes og sparkles det ikke, og hvert sjikt trenger tid til å tørke. Arbeidet forsinkes også når det først underveis viser seg at vinduer må byttes eller fukt må utbedres.
Typiske feil og hvordan de viser seg senere
- Dårlig forbehandlet underlag. Lim på en støvete eller fet vegg holder ikke, og problemet viser seg først etter flere år. Fasaden låter hul ved banking og kan i verste fall løsne sammen med isolasjonen.
- For lite lim eller bare kantliming. Det oppstår luftlommer bak platene, og systemet mister styrke og isolasjonsevne. Det synes ikke utenfra, derfor er løpende kontroll underveis nyttig.
- Sparing på plugger. Færre plugger enn systemet krever, eller for korte plugger, kan føre til skader på fasaden ved sterk vind, oftest på hjørner og kanter.
- Plugger som stikker ut eller er senket for dypt. På ferdig puss kommer det lyse eller mørke prikker som tegner pluggtallerkenene.
- Våt isolasjon. En vannmettet plate tørker sakte, holder dårligere og kan gi flekker i pussen.
- Plateskjøter i vindushjørnene. Etter en tid går det en skrå sprekk ut fra hjørnet av vinduet.
- Manglende profiler. Uten hjørne-, fuge- og vindustilslutningsprofiler sprekker smyg og hjørner, og vann trenger inn.
- Nett lagt på isolasjonen, ikke i mørtelen. Det armerer ikke overflaten, pussen sprekker og nettet kjennes gjennom.
- Dårlig vær. Lim, armeringsmørtel og puss legges vanligvis fra ca. +5 °C til +25-30 °C, ikke i direkte sol, regn eller sterk vind. Nøyaktige betingelser står i produsentens anvisning. Brudd på dette gir flekkete puss og sprekker.
- Blanding av merker. Sjikt fra ulike systemer passer ikke nødvendigvis sammen, og garantien faller bort.
- Korte vannbrett uten tetting. Vann renner nedover fasaden, trenger inn under vannbrettet og inn i isolasjonen, og det blir rennemerker på fasaden.
Med riktig utførelse og vanlig vedlikehold holder systemet i flere tiår. Levetiden forkortes særlig av sprekker, lekkasjer ved vannbrett og forsømt puss. Det lønner seg derfor å se over fasaden jevnlig og utbedre små skader med en gang.
Slik kontrollerer du den ferdige fasaden
- pussen har jevn struktur og farge, uten flekker og synlige skjøter,
- på overflaten synes ikke konturer av plater, pluggtallerkener eller nett,
- fasaden låter ikke hul noe sted ved banking,
- hjørnene er rette, smygene rene og uten sprekker, og det er ingen skrå sprekker i vindushjørnene,
- tilslutninger mot vinduer, vannbrett og tak er tettet med fugebånd eller profiler,
- vannbrettene har utstikk og dryppnese, slik at vannet ikke renner nedover fasaden,
- sokkelen er skilt fra terrenget og beskyttet mot vannsprut,
- nedløpsrør, lamper og andre elementer sitter godt, og hullene rundt dem er tettet,
- vinduer, belegningsstein og området rundt huset er ikke tilsølt med lim eller puss,
- overtakelsesprotokollen angir system, isolasjonstykkelse, limemetode og pluggtype,
- du har fått garanti og bilder av liming og forankring før de ble tildekket.
Ofte stilte spørsmål
Veiledende pris er 711 kr per m². Den gjelder fullflateliming av isolasjonen og forankring. Sluttsummen påvirkes av underlagets tilstand og planhet, isolasjonstykkelse, antall vinduer og smyg, husets høyde og stillas. Armeringssjikt og puss beregnes vanligvis separat.
Den er tyngre enn EPS og har mykere overflate. Limet holder platen, men pluggene sikrer den mot vindsug og egenvekt, særlig ved hjørner og på høyere bygninger. For steinullplater oppfyller ikke et system uten forankring produsentens vilkår.
På vanlig fasadeflate settes det som regel 6 til 8 plugger per m², flere i hjørne- og kantsoner. Nøyaktig antall og plassering bestemmes likevel av forankringsplanen ut fra husets høyde, vind og murverk, ikke av et anslag på byggeplassen.
Ikke alltid, det avhenger av huset. På høyere bygninger, fuktig murverk, i tett bebyggelse og der støy er et problem, er steinull bedre egnet. På et vanlig hus i én etasje uten særlige krav kan EPS være tilstrekkelig. Det er lurt å drøfte valget med den prosjekterende.
For en vanlig enebolig velges i dag gjerne rundt 14 til 20 cm, for lavenergihus enda mer. Riktig tykkelse bestemmes likevel ved beregning ut fra veggens oppbygning, ikke ved anslag.
For en enebolig vanligvis noen uker fra stillaset settes opp til det rives. Tiden avhenger av fasadens areal og hvor oppdelt den er, været og pausene mellom sjiktene. Plugging kan først gjøres når limet har herdet, noe som tar én til tre dager, og hvert nytt sjikt må også tørke.
Først og fremst vår og høst, når temperaturen er stabil og moderat. I sommervarme og frost herder materialene dårlig. Arbeides det under dårligere forhold, bør entreprenøren skjerme fasaden med stillasduk og holde lengre pauser.
Relaterte arbeider
Slik isoleres en murfasade med EPS-plater limt på hele flaten: valg av materiale, vanlige feil og hva du sjekker når jobben er ferdig.
Slik monteres pusset isolasjon (ETICS) opptil 20 cm, når du bør velge EPS eller mineralull, og hvordan du kontrollerer den ferdige fasaden.
Slik isoleres vindussmyg med XPS-plater: hvilken tykkelse som passer, hvordan isolasjonen kobles til karm og fasade, og hvilke feil du bør unngå.
Slik legges utvendig kornpuss med 2 mm korn: hvilken pusstype du bør velge, hva som påvirker jobben og hvordan du sjekker fasaden.
Slik monteres dryppneseprofil over vinduer i pusset isolert fasade, hvilken type du bør velge og hva som hindrer at vann trekker inn over vinduet.
Slik monteres APU-list med nett ved vinduer og dører på pusset fasade. Hvilken list du bør velge, vanlige feil og hva du sjekker til slutt.
Blog
Prisberegn hele prosjektet, ikke bare én jobb
De velger poster fra alle fag, og NUMIQ setter postene sammen til et pristilbud for Deres eget prosjekt eller kundens.