Utvendig tynnpuss (kornpuss 2 mm)

Arbeidet ser enkelt ut. Resultatet avhenger likevel av rekkefølgen, av ventetiden mellom stegene og av været. En murer jobber vanligvis slik:

1. Kontrollerer underlaget. Det skal være fast, tørt, rent og støvfritt. Ved etterisolering må armeringssjiktet med nett ha herdet nok, ifølge produsenten vanligvis noen dager.
2. Stryker underlaget med grunning som hører til den valgte pussen. Grunningen gjør sugeevnen lik over hele flaten og gir bedre heft. Den må være helt tørr før pussingen starter.
3. Gjør klar massen. Ferdigblandet puss i spann røres bare opp. Tørr mineralsk puss blandes med en nøyaktig og alltid lik mengde vann, slik at hele flaten får samme fargetone.
4. Trekker pussen ut med en stålbrett til lagtykkelsen tilsvarer kornet.
5. Mens massen er fersk, glatter han den med en plastbrett i sirkelbevegelser. Kornene fordeler seg da jevnt, og den typiske fine, kornete strukturen kommer fram.
6. Gjør ferdig én sammenhengende flate uten pause, for eksempel en hel vegg fra hjørne til hjørne. Det jobbes «vått i vått».
7. Beskytter den ferske pussen mot regn, direkte sol og vind, vanligvis i minst ett til to døgn.

Været krever ekstra oppmerksomhet i Norge, der sesongen for fasadearbeid er kort og regnet kan komme raskt inn fra kysten. Puss, underlag og luft bør under arbeidet og tørkingen holde omtrent mellom +5 °C og +25 °C. Eksakte grenser står i produsentens tekniske datablad. Overskyet og vindstille vær gir de beste forholdene. På en solvarm sørvegg tørker massen så fort at den blir vanskelig å glatte. Om høsten er nattefrost en vanlig grunn til at arbeidet må utsettes.

Kornpuss med 2 mm korn finnes i flere typer. De ser like ut, men oppfører seg ulikt.

• Mineralsk puss er basert på sement og kalk. Den slipper gjennom vanndamp, er ubrennbar og motstår alger i starten fordi den er basisk. Den leveres som tørrmørtel, finnes i hvitt eller et begrenset fargeutvalg og males vanligvis med fasademaling etter herding
• Silikonpuss støter godt fra seg vann. Regnet renner av og tar med seg støv, så fasaden holder seg ren lenger. Den er elastisk og fargestabil og passer godt på skyggefulle vegger, nær trær og på flater som får mye slagregn
• Silikatpuss slipper godt gjennom damp og tåler vær og vind godt. Den er vanskeligere å arbeide med fordi den stivner raskt, og den krever en erfaren hånd
• Akrylpuss er elastisk og finnes i mange farger. Den slipper likevel minst damp gjennom og brukes derfor vanligvis ikke på etterisolering med steinull

På isolasjon av steinull velger man en puss som slipper godt gjennom damp, altså mineralsk, silikat eller silikon. På EPS kan alle typene brukes. Hold deg til ett komplett pussystem fra én produsent: lim, armeringsmørtel, grunning og puss er laget for å fungere sammen. Blander du komponenter fra ulike leverandører, gir produsenten ofte ingen garanti.

Flere forhold avgjør hvor krevende jobben blir, og dermed hva den koster:

• Underlaget: En jevn, nylig armert flate er det enkleste. En gammel fasade må først vaskes, renses for alger og grønske, få reparert sprekker og eventuelt rettes opp
• Hvor oppdelt fasaden er: Mange vinduer, hjørner, gesimser og vinduspaller gir mer kantarbeid og flere skjøter
• Adkomst og høyde: Et høyere hus krever stillas og arbeid i høyden
• Størrelsen på sammenhengende flater: En stor vegg må gjøres ferdig uten pause, og da trengs flere folk samtidig
• Vær og tidspunkt: I dårlig vær skal det ikke pusses, så oppstarten kan bli forskjøvet
• Fargetone: Mørke og sterke farger stiller høyere krav både til materialet og til jevn utførelse

Bor du i borettslag eller sameie, er fasaden felles. Da er det styret og fellesskapet som bestemmer farge og utførelse, ikke den enkelte beboer.

De fleste feil synes ikke med en gang. De dukker opp etter første vinter eller etter noen år. Disse går igjen i praksis:

• Skjøter og flekker: Arbeidet ble avbrutt midt på veggen, eller det ble pusset i sterk sol, og etter tørking står det synlige striper igjen
• For sen glatting: Massen har begynt å stivne, kornene rives løs og strukturen blir ujevn
• Pussing på fuktig eller uherdet armering: Det kan gi utslag, sprekker og dårligere heft
• Utelatt grunning: Underlaget suger vann ujevnt ut av pussen, noe som gir fargeforskjeller og svakere styrke
• Manglende diagonalarmering ved vindushjørner: Dette er en feil i underlaget, men sprekkene kommer til syne i pussen
• For mørk farge på etterisolering: En mørk flate blir svært varm i sola, og isolasjonssystemet kan ta skade. Produsentene oppgir derfor en minste lysrefleksjonsverdi for fargen (HBW-verdi). Sjekk den alltid når du vurderer mørke farger

Se over flaten på dagtid i sidelys, når sola skinner skrått langs veggen. Da ser du ujevnheter og skjøter tydeligst. Ved overtakelsen bør du sjekke dette:

• Strukturen er jevn over hele flaten, uten bare partier og uten klumper av korn
• Det er ingen synlige striper, skjøter eller flekker med annen fargetone
• Pussen er pent avsluttet mot vinduer, vinduspaller, sokkel og lister
• Det er ingen hårfine sprekker rundt vinduer og i hjørner
• Vinduer, beslag og belegning er rengjort for puss
• Du har fått opplyst hvilket system, hvilken pusstype og hvilket batchnummer som er brukt
• Du vet når og med hva fasaden eventuelt kan males, og hvordan den bør vedlikeholdes