Elektrisk anlegg i 5-roms leilighet: montering og komplettering

En pakkepris betyr at jobben prises for hele leiligheten og ikke per stikkontakt. Da må begge parter vite nøyaktig hva som er med og hva som ikke er det. I en 5-roms leilighet er dette viktigere enn i en liten, fordi antall punkter kan variere mye fra én leilighet til en annen.

Grovinstallasjon (montering)

• Merking av kabeltraseer og boksplasseringer på veggene etter avtalt plan
• Fresing av spor og boring av hull til bokser der anlegget skal ligge skjult
• Montering av apparatbokser, koblingsbokser og trekkerør
• Kabling av kurser for lys, stikkontakter, kjøkken, bad, varmekabler og faste forbrukere som varmtvannsbereder
• Montering og tilkobling av nytt sikringsskap
• Tilkobling til stigeledningen eller inntaket fra fellesarealet, hvis det er avtalt
• Utjevningsforbindelser på bad der det trengs

Komplettering

Kompletteringen kommer først etter sparkling, maling og flislegging. Elektrikeren monterer stikkontakter, brytere og dimmere, kobler opp lampepunkter, utstyrer sikringsskapet med vern og måler hele anlegget. Det er nå du ser om grovinstallasjonen ble gjort nøyaktig. En boks som sitter for dypt eller skjevt, er vanskelig å rette på dette stadiet.

Hva som vanligvis ikke er med

Disse tingene prises gjerne for seg: tetting av spor, montering av lamper (spesielt lysekroner og LED-lister), svakstrøm som nettverk, TV, ringeklokke og alarm, smarthusløsninger, utskifting av stigeledning i bygget og økt hovedsikring hos nettselskapet. Mange velger brytere og stikkontakter selv, så avklar på forhånd om elektrikeren eller du skaffer dem. Avklar også hvilken dokumentasjon du får: samsvarserklæring, kursfortegnelse og målerapport bør være med, men spør eksplisitt.

I prislisten finner du samme jobb for 1-, 2-, 3- og 4-roms leilighet, hver på sin egen side. Prinsippet er det samme. Når leiligheten blir større, endres likevel mer enn antall stikkontakter. Hele oppbygningen av anlegget endres også.

• 1-roms og 2-roms: få kurser og et lite sikringsskap. En eller to elektrikere klarer jobben på noen dager. Kjøkken og bad er de eneste krevende stedene.
• 3-roms: en vanlig blokkleilighet. Antall kurser øker og skapet trenger gjerne flere rader, men oppbygningen er fortsatt enkel.
• 4-roms: ofte to bad eller eget toalett med servant, flere forbrukere og lengre kabelføringer.
• 5-roms: det største omfanget. Typisk to bad med varmekabler, stort kjøkken med induksjonstopp, hjemmekontor med mange uttak, garderoberom og gjerne varmepumpe eller panelovner i flere rom. Det blir så mange kurser at skapet må ha flere rader og god plass til senere utvidelser.

Dette betyr i praksis for en 5-roms:

• Lengre kabler: veien fra sikringsskapet til rommet lengst unna kan bli lang. Til store forbrukere må elektrikeren ta hensyn til spenningsfall og velge riktig tverrsnitt.
• Varmen ligger på strømmen: mange norske leiligheter varmes opp elektrisk. Fem rom med panelovner, varmekabler på to bad og en bereder gir mange kurser og høy samlet last.
• Kapasitet på inntaket: induksjon, stekeovn, to bad med varmekabler og kanskje lading av elbil i fellesgarasjen kan sprenge kapasiteten på hovedsikringen. Det kan bli aktuelt med større inntak, og det må avklares med nettselskapet.
• Større arbeidslag: til grovinstallasjonen sendes vanligvis flere montører samtidig. Ellers ville jobben holdt igjen de andre fagene i flere uker.
• Større risiko for feil i planen: i fem rom er det lett å glemme en stikkontakt ved sengen eller en bryter ved den andre inngangen til stua. En god plan betyr mer her enn i en liten leilighet.

Plan for stikkontakter og lys

Det viktigste du kan gjøre er å lage en plan før noen begynner å frese. En plantegning med møblene inntegnet holder: seng, skrivebord, TV, kjøkkeninnredning, vaskemaskin og tørketrommel. Først da tegner du inn stikkontakter og brytere. Hvorfor i den rekkefølgen? En stikkontakt bak et skap er bortkastet, og en bryter bak en åpen dør finner ingen. Be kjøkkenleverandøren om en tegning med plassering av hvitevarer, ellers må boksene ofte flyttes.

Avtal med styret i borettslaget eller sameiet

I et leilighetsbygg er du ikke alene. Inntaket til leiligheten kommer fra fellesarealet, måleren tilhører nettselskapet, og noen vegger kan være bærende. Gi beskjed til styret før arbeidet starter, og avtal når strømmen kan kobles ut og hvordan elektrikeren får tilgang til felles sikringsskap eller stigeledning. Mange borettslag og sameier har egne regler for støyende arbeid og bortkjøring av avfall. Spør også om styret har tegninger som viser hvilke vegger som er bærende.

Nettselskapet og kapasitet

Planlegger du større effekt, for eksempel for induksjon, varmtvannsbereder med høy effekt eller lading av elbil, er det elektrikeren som tar kontakt med nettselskapet om større hovedsikring. Det kan ta tid, så ta det opp samtidig med planleggingen og ikke etter at alt er ferdig.

Tilstanden i leiligheten

Leiligheten bør være tom. Gamle fliser og løse puss bør være fjernet der det skal freses, og vegger som rives eller bygges, bør være ferdige. Elektrikeren må vite hvor de endelige veggene kommer, ellers tegner han traseene i blinde. Sørg også for at verktøyene har strøm, for eksempel via et byggestrømskap eller en avtalt midlertidig kurs.

1. Utkobling og demontering av det gamle anlegget. Gamle ledninger i rør blir ofte trukket ut. Ledninger i betong blir gjerne liggende frakoblet hvis det ødelegger veggen å fjerne dem. Det viktigste er at ingenting står igjen under spenning.
2. Gjennomgang av leiligheten sammen med deg og merking av alle bokser og traseer. I en 5-roms tar dette gjerne en hel dag, og det lønner seg.
3. Fresing og boring for bokser. Elektrikeren bruker sporfres med avsug, som reduserer støvet kraftig. Traseene går loddrett og vannrett i faste soner, aldri på skrå over veggen. I betongbygg velger mange delvis åpent anlegg i kabelkanal eller lister der fresing ikke er egnet.
4. Innfesting av bokser i gips eller hurtigherdende mørtel. Boksene må flukte med den ferdige veggflaten. Det betyr at tykkelsen på puss, sparkel eller fliser skal være regnet inn.
5. Trekking av kabler. Hver kurs merkes i sikringsskapet, slik at det senere er tydelig hva som går hvor.
6. Montering av sikringsskap og tilkobling av inntaket. Inntaket fra trappeoppgangen kobles bare etter avtale med styret, og mens det er spenningsløst.
7. Kontrollmåling av grovinstallasjonen og bilder av alle traseer før de dekkes til. Bildene er gull verdt den dagen du skal bore i veggen.
8. Tetting av spor, avretting, sparkling, maling og flislegging. Dette gjør andre fag.
9. Komplettering: montering av utstyr, utrustning av sikringsskapet og tilkobling av lampepunkter.
10. Sluttmåling av hele anlegget og overlevering av samsvarserklæring og dokumentasjon.

Samspill med de andre fagene

Elektrikeren kommer to ganger, og mellom besøkene jobber andre. Grovinstallasjonen kommer etter riving og nye vegger, men før sparkling, avretting og flislegging. Den må samkjøres med rørleggeren. På bad og kjøkken skal kabler og rør krysse hverandre etter avtale, ikke tilfeldig. Til varmekabler må det være avklart hvor termostat og gulvføler skal sitte.

Flisleggeren må vite hvor boksene sitter, så han kan skjære presist, helst midt i en flis eller i en fuge. Tømreren må vite hvor downlights skal sitte før han lukker himlingen. Maleren bør male før kompletteringen og ikke etter. Ellers får rammene malingsflekker.

Hvor lang tid det tar

Grovinstallasjonen i en 5-roms tar et samkjørt lag vanligvis én til to uker, avhengig av veggmateriale og antall punkter. Kompletteringen går raskere, som regel noen dager. Mellom de to rundene går det tid til sparkling, tørking og maling, ofte flere uker. Gipsen rundt boksene herder raskt. Puss og sparkel i sporene må derimot tørke etter produsentens anvisning før neste strøk.

Kabler og føringsveier

I leiligheter brukes vanligvis kobberkabel. Kursene legges enten som kabel direkte i vegg og himling eller som ledninger i trekkerør. Trekkerør gjør det enklere å bytte eller legge til ledninger senere. Lyskurser har ofte 1,5 mm² og stikkontaktkurser 2,5 mm². Til induksjonstoppen trekkes en egen kurs etter produsentens krav. I mange eldre bygg er strømnettet et IT-nett på 230 volt, og da kobles toppen ofte på to faser. På lange strekk til store forbrukere i en 5-roms kan elektrikeren velge større tverrsnitt for å begrense spenningsfallet.

Sikringsskap

Til en stor leilighet velges et skap med flere rader og ledig plass. Reserven lønner seg: kommer det varmepumpe eller elbillading senere, slipper du å bytte skap. Et innfelt skap ser penere ut, men krever tykk nok vegg. I betongbygg bør man ikke hugge et stort hull i en bærende vegg. Da blir det utenpåliggende skap eller en annen plassering.

Vern

• Jordfeilbryter 30 mA: beskytter mot strømgjennomgang i kroppen ved berøring. I nye anlegg er jordfeilvern standard på kursene, også på bad.
• Jordfeilautomat: kombinerer sikring og jordfeilvern for én kurs. Ved feil går bare den ene kursen, ikke halve leiligheten. I nye norske anlegg er det vanlig med en egen jordfeilautomat per kurs, og i fem rom merker du fordelen godt.
• Overspenningsvern: beskytter elektronikk mot spenningstopper fra nettet. Elektrikeren vurderer type ut fra anlegget i bygget.

Bokser og utstyr

I gipsvegger brukes bokser for hule vegger, i murte vegger og betong vanlige bokser. Dypere bokser gjør koblingen enklere, særlig der det sitter flere kabler eller en dimmer. Billig og kvalitetsutstyr skiller seg mest på klemmene og mekanikken i bryterne. I en 5-roms blir det mange enheter, og innsparing per stykk viser seg ofte senere som løse stikkontakter.

Vanlige brytere eller smarthus

Vurderer du smart styring av lys, varme og persienner, må du bestemme deg før grovinstallasjonen. Noen systemer trenger nullleder i hver bryterboks, andre egen buss eller dypere bokser. I en ferdig leilighet er det vanskelig å legge til i etterkant. Smart styring av panelovner og varmekabler er ekstra aktuelt i en stor leilighet med mye elektrisk oppvarming.

Arbeidsmengden i en 5-roms avhenger ikke bare av antall rom. To like store leiligheter kan by på svært forskjellig innsats.

Enklere blir det med:

• En ferdig og avtalt plan som ikke endres underveis
• Tom leilighet og ferdige vegger
• Påforede vegger og nedforede himlinger der kablene kan føres uten fresing
• Lettvegger og murte vegger, som er raskere å frese enn betong
• Lett tilgjengelig felles sikringsskap og et styre som svarer raskt

Vanskeligere blir det med:

• Betongvegger der fresing går sakte og er begrenset i bærende vegger
• Betonghimling uten nedforing, der kablene til lampepunktene må gå i spor eller i synlig kanal
• Endringer underveis som gir nye spor og flytting av bokser
• Mange spesialpunkter: varmekabler i to bad, varmepumpe, elektriske persienner, uttak i kjøkkenøy
• Sammenslåing av to leiligheter, der to inntak skal samordnes og en måler kanskje skal fjernes

En viktig ting om betongvegger: dype vannrette spor kan svekke en bærende vegg. Er du usikker på hvilke vegger som bærer, sjekk tegningene hos styret, eller få en rådgivende ingeniør til å vurdere det.

• For få stikkontakter på kontoret og ved sengene: skjøteledninger på gulvet rett etter innflytting. I en 5-roms skjer dette særlig i rom som «ennå ikke har noen funksjon» når planen lages.
• Bokser for dypt eller for langt ut: rammene ligger ikke an mot veggen, og stikkontaktene vipper.
• For mange kurser på ett felles jordfeilvern: en feil på ett apparat slår ut store deler av leiligheten, også kjøleskapet.
• Umerkede kurser i skapet: ved feil vet ingen hva som skal slås av.
• Skrå kabeltraseer: borret treffer kabelen når du henger opp en hylle.
• For svak kurs til kjøkkenet: induksjonstoppen løser ut eller kan ikke kobles slik produsenten krever.
• For lite effekt til oppvarmingen: panelovner og varmekabler på samme kurs gir utløsning på kalde dager.
• Glemt svakstrøm: nettverkskabler til rommene må legges i lister etter at alt er malt.
• Ingen bilder av traseene: ved senere endringer må kablene letes frem med detektor, og det er fort gjort å treffe feil.

Om sikkerhet: fast elektrisk anlegg i en leilighet skal bare utføres av en registrert elvirksomhet, og anlegget skal måles og dokumenteres før det tas i bruk. Selve elektrikerarbeidet er derfor ikke noe for egeninnsats. Kjenner du gasslukt under arbeidet, ikke bruk strømbrytere. Gå ut av leiligheten og ring 110.

Du skal ikke røre kabler eller sikringsskap. Det finnes likevel mye forarbeid som gjør jobben raskere og planen bedre, og det kan du trygt gjøre selv.

1. Tegne inn alle møbler på en plantegning, rom for rom.
2. Markere ønskede stikkontakter, brytere og lampepunkter med egne symboler.
3. Notere spesielle behov: varmekabler, varmepumpe, bereder, elbillading, nettverk.
4. Hente tegning fra kjøkkenleverandøren med plassering av hvitevarer.
5. Tømme leiligheten og dekke til det som blir igjen.
6. Avtale med styret når strømmen kan kobles ut og når det kan gjøres støyende arbeid.
7. Gå gjennom merkingen på veggene sammen med elektrikeren før fresingen starter.
8. Ta egne bilder av alle vegger med kabler før de dekkes til.
9. Teste alle stikkontakter og vern etter kompletteringen, slik beskrevet nedenfor.

Sett av god tid til overtakelsen og gå gjennom leiligheten rom for rom. Slå på hvert lys, sjekk hver stikkontakt for eksempel med en enkel stikkontakttester, og prøv jordfeilvernene med TEST-knappen. Be elektrikeren forklare sikringsskapet.

• Samsvarserklæring og dokumentasjon er overlevert
• Kursfortegnelsen i skapet er lesbar og stemmer med virkeligheten
• Hvert jordfeilvern løser ut når du trykker TEST
• Alle stikkontakter og brytere sitter fast og rett, og rammene ligger an mot veggen
• Hvert lys kan slås på fra de avtalte stedene, ved trappekobling fra begge
• Kjøkkenet har kurs til koketopp og stekeovn etter produsentens krav
• Termostater for varmekabler virker, og gulvfølerne er tilkoblet
• Utjevningsforbindelser på badene er utført, og utstyret passer til sonene ved badekar og dusj
• Ingen uisolerte kabelender eller åpne bokser uten lokk
• Du har bilder av traseene og oppdatert tegning over det som faktisk er bygget
• Avtalte ekstra eller utelatte punkter står i overtakelsesprotokollen