Nytt elektrisk anlegg i toromsleilighet: montering og komplettering

Jobben skjer i to omganger med noen uker imellom, mens andre håndverkere jobber i leiligheten. Første del er monteringen, som elektrikere gjerne kaller grovinstallasjon eller rørlegging av anlegget. Da legges trekkerør og kabler, veggbokser og nytt sikringsskap monteres, og tilførselen fra inntaket kobles opp. Etterpå kommer tømrer, flislegger og maler. Andre del er kompletteringen: stikkontakter, brytere og lampeuttak monteres, sikringsskapet bestykkes med automatsikringer og jordfeilvern, kursene settes under spenning og testes.

En typisk toroms består av stue, ofte med åpen kjøkkenløsning, ett soverom, bad, entré og gjerne en balkong. I en slik leilighet er det som regel noen titalls punkter: stikkontakter, brytere, lampepunkter og egne uttak for apparater. Sikringsskapet har vanligvis rundt 10 til 16 kurser. Antallet avhenger mest av kjøkkenet, varmekabler på badet, varmtvannsberederen og hvor mange panelovner som skal ha egen kurs.

Før du signerer, bør du få svart på hva pakken faktisk inneholder. Uklarheter oppstår oftest på tre punkter: om samsvarserklæring, kursfortegnelse og dokumentasjon er med, hvem som kjøper brytere og stikkontakter (en enkel standardserie og en designserie er to forskjellige ting), og om demontering av gammelt anlegg og sparkling av spor er inkludert. Sparkling gjør elektrikeren noen ganger selv, andre ganger blir det overlatt til maler eller tømrer.

Befaring og plan for plassering

En god elektriker går gjennom leiligheten sammen med deg og tegner gjerne rett på veggene. Hvor står sengen, sofaen, TV-en, arbeidspulten og kjøkkeninnredningen? Elektrikeren sjekker også hvilket nettsystem bygget har. Mange eldre blokker har IT-nett, nyere har ofte TN-nett, og det påvirker valg av vern og tilkobling av komfyr. Samtidig sjekkes størrelsen på hovedsikringen og tilstanden til inntakskabelen. Ut fra dette lages en kursoversikt og en skisse av sikringsskapet. En toroms trenger sjelden et stort prosjekt, men en enkel tegning med alle punkter sparer mange misforståelser.

Demontering av det gamle anlegget

Gamle kabler i blokkleiligheter ligger ofte i rør støpt inn i betongen, i lister eller i hulrom som er vanskelige å følge. Vanligvis kobles det gamle anlegget fra og blir liggende spenningsløst, mens det nye legges i nye traséer. Det viktigste er at ingen glemt leder står igjen med spenning. Derfor kobles alt fra i sikringsskapet og merkes før det rives.

Spor, rør og bokser

I Norge er det vanlig å bruke eksisterende innstøpte rør der de er i god stand, og trekke nye kabler gjennom dem. Der det trengs nye traséer, freses spor med sporfres med avsug, eller kablene legges i lettvegger av bindingsverk. På betong velger mange en pen kabelkanal eller et åpent anlegg langs listverket, fordi fresing i betong er tregt og bråkete. Skjulte kabler bør følge faste installasjonssoner: vannrett, vanligvis noen centimeter under taket eller over gulvet, loddrett i en sone nær hjørner, dører og vinduer. Da vet alle om ti år hvor det ikke bør bores. I bærende betongvegger skal det ikke freses dype eller lange vannrette spor.

Kabeltrekking og sikringsskap

Kablene trekkes i rør, legges i spor eller festes i kanal. Ved hver boks blir det lagt igjen nok kabel til en ryddig tilkobling. I entreen monteres et nytt sikringsskap, innfelt eller utenpåliggende. Er strømmåleren plassert i skapet, må elektrikeren ta hensyn til den. Tilførselen fra felles måleskap eller inntak byttes ofte samtidig, særlig hvis den er gammel eller for svak for dagens forbruk.

Komplettering, idriftsetting og dokumentasjon

Når sparkling, maling og fliser er ferdig, kommer elektrikeren tilbake. Utstyret monteres, sikringsskapet kobles ferdig, kursene merkes og settes i drift én etter én. Deretter måler elektrikeren blant annet isolasjonsmotstand, kontinuitet i jordledere, kortslutningsstrøm og utløsning av jordfeilvernene. Du skal få samsvarserklæring, kursfortegnelse og dokumentasjon av anlegget. Ta godt vare på dette. Forsikringsselskapet kan be om det ved skade, og takstmannen spør etter det når leiligheten skal selges.

Hvor lang tid det tar

Grovinstallasjonen i en toroms tar for to elektrikere som regel omtrent 4 til 7 arbeidsdager, mer hvis mye må freses i betong. Komplettering og målinger tar vanligvis 1 til 2 dager. Mellom de to rundene venter du på sparkling, plater, membran og fliser på badet og maling. Sparkel i spor tørker etter tykkelse og produsentens anvisning, gjerne fra et døgn til noen dager.

Valg som er vanskelige å endre senere

• Kjøkkentegningen. Uten tegning vet ikke elektrikeren hvor stekeovn, induksjonstopp, oppvaskmaskin, kjøleskap og ventilator skal stå. Induksjonstoppen trenger egen kurs, og over komfyren kreves komfyrvakt i nye anlegg. Stikkontaktene over benken må havne mellom overskapene, ikke bak dem.
• Møbleringen. Skal stua også være hjemmekontor, eller soverommet deles med et barn? Det krever flere stikkontakter og en annen plassering av brytere.
• Badet. Plassering av vaskemaskin, tørketrommel, speil med lys, varmekabler i gulvet og eventuell håndklevarmer. Varmekablene legges i samarbeid med flisleggeren før membran og fliser.
• Oppvarming. Mange norske leiligheter varmes med panelovner. Bestem hvor ovnene skal stå og om de skal styres med termostat eller smartstyring.
• Nettverk og TV. Vil du ha kablet nett på soverommet eller ved TV-en, legges rør for data samtidig med strømmen.
• Belysning. Downlights i nedsenket himling, LED-lister og trappekobling i entreen må bestemmes før kablene legges.

Styret og naboene

Gi beskjed til styret i borettslaget eller sameiet før du starter. Inntak, stigeledninger og felles måleskap er ofte fellesanlegg, så det er styret som har oversikt over dem og eventuelle planer for oppgradering. Fresing i betong er svært bråkete, så følg husordensreglene for når slikt arbeid kan gjøres, og gi naboene beskjed om dagene det bråker mest.

Gass i leiligheten

Gass er sjeldent i norske blokker, men noen har propankomfyr eller gassgrill på balkongen. Elektrikeren må vite hvor gassrør og flasker står. Kjenner du gasslukt mens arbeidet pågår, skal du ikke slå noe av eller på. Åpne vinduene, forlat leiligheten og ring 110 eller 112.

Kabler

Nye anlegg bygges med kobberkabler, dimensjonert etter sikringen og kabellengden. Til lys brukes vanligvis 1,5 mm², til stikkontaktkurser ofte 2,5 mm². Til induksjonstopp brukes en kraftigere kabel etter effekt, nettsystem og produsentens anvisning. Hvis deler av det gamle anlegget beholdes, må overgangen gjøres med riktige klemmer og kontrolleres. Gamle stoffisolerte kabler og ledninger uten jordleder bør ikke skjøtes inn i et nytt anlegg.

Vern i sikringsskapet

• Jordfeilvern med utløsestrøm 30 mA beskytter mot elektrisk støt. I nye boliganlegg skal kursene ha slikt vern.
• Jordfeilautomater kombinerer sikring og jordfeilvern for hver kurs. Da slår en feil på vaskemaskinen bare ut én kurs, ikke hele leiligheten. Dette er i dag vanlig løsning i nye leiligheter.
• Overspenningsvern beskytter elektronikk mot spenningstopper fra nettet og regnes som en del av et moderne anlegg. Elektrikeren vurderer løsningen ut fra bygget.

Bokser og utstyr

I betong og mur brukes vanlige innfelte bokser, i gipsvegger egne hulveggsbokser med klør. Skal du ha flere stikkontakter ved siden av hverandre, må boksene settes med nøyaktig avstand, ellers passer ikke rammen. Brytere og stikkontakter skiller seg mest i utseende og hvor lenge mekanikken holder. En enkel bryter kan begynne å gå tregt etter noen år, en bedre holder i flere tiår.

Smarthus

Tenker du på smart styring av lys, ovner eller persienner, bestem det før grovinstallasjonen. Mange smarte dimmere og brytere trenger en ekstra leder i bryterboksen eller dypere bokser. Særlig i IT-nett er det lurt å avklare dette tidlig. Å legge inn en ekstra leder senere betyr ofte nye spor.

NUMIQ har egne pakker for el-anlegg etter antall rom. Forskjellen ligger ikke bare i arealet. Antall kurser, størrelsen på sikringsskapet og tiden på jobben endrer seg også.

• Ettroms har ett oppholdsrom, ofte med kjøkken i samme rom, og færre kurser. Skapet er mindre og jobben går raskere. Passer også for hybel og små studioleiligheter.
• Toroms, denne siden, har et eget soverom og nesten alltid et fullverdig kjøkken. Her handler mye om å fordele kursene mellom stue med kjøkken og soverom, styre lyset i entreen fra to steder og gi nok stikkontakter til hjemmekontor.
• Treroms har et rom til, lengre gang og ofte eget toalett i tillegg til badet. Det blir merkbart flere kurser, skapet må ofte ha en rad ekstra, og arbeidstiden øker.
• Fireroms og femroms finnes oftere i nyere bygg eller store bygårdsleiligheter. Der er det gjerne flere bad, større effektbehov, varmekabler i flere rom og et mer detaljert prosjekt.

Det spesielle med toroms er at nesten alt fra en stor leilighet møtes på lite areal: fullt kjøkken, bad med vaskemaskin, arbeidsplass og soverom. Samtidig skal sikringsskapet få plass i en smal entré. Har du en toroms med stor stue som skal deles, eller planlegger du å sette opp en vegg for å lage et ekstra rom, bør du snakke med elektrikeren. Omfanget kan da ligge nærmere pakken for treroms.

Gjør det enklere

• Tom leilighet uten møbler, med fliser og gulv allerede revet
• Lettvegger av bindingsverk og gips, der kabler legges raskt
• Brukbare innstøpte rør som nye kabler kan trekkes i
• Ferdig kjøkkentegning og klar møblering
• Enkel tilgang til felles måleskap og avklaring med styret på forhånd

Gjør det vanskeligere

• Mye fresing i hard betong, der fresen går sakte og skivene slites fort
• Arbeid i bebodd leilighet, der møbler må flyttes og alt dekkes mot støv
• Endringer underveis, som betyr nye spor på steder som allerede er sparklet
• Gammel inntakskabel eller for liten hovedsikring som henger sammen med fellesanlegget
• Nedsenkede himlinger, downlights og LED-lister, som gir flere punkter og mer tid

Samarbeid med de andre fagene

Elektrikeren kommer etter rivingen og jobber ofte samtidig med rørleggeren. De må avklare traséer, slik at kabler ikke krysser rør unødig og stikkontakten til vaskemaskinen ikke havner rett ved sluket. Deretter følger sparkling, plater, membran og fliser, og til slutt maling. Kompletteringen skjer etter malingen, ellers blir utstyret tilgriset. På badet må flisleggeren skjære hull nøyaktig rundt boksene, og boksene må ikke ende for dypt bak flisene.

• For få stikkontakter. I praksis ender det ofte med skjøteledninger overalt i stua etter et år. Ved TV og arbeidspult bør du regne med flere uttak enn du trenger i dag.
• Alt på én kurs. Vannkoker, mikrobølgeovn og stekeovn på samme sikring gir utkobling midt i middagslagingen.
• Kabler utenfor sonene. Skrå og tilfeldige traséer viser seg når noen borer gjennom en kabel for å henge opp en hylle.
• Manglende jording på badet. Varmekablenes skjerm og utjevningsforbindelser synes ikke, men de er viktige for sikkerheten. Elektrikeren skal kontrollere og dokumentere dem.
• Umerket sikringsskap. Ved feil vet ingen hvilken sikring som gjør hva. Hver kurs skal ha tydelig merking og stå i kursfortegnelsen.
• Dårlige koblinger. Løse klemmer blir varme. Det viser seg som blinkende lys, brent lukt eller misfarget stikkontakt.
• Komplettering før maling. Brytere og rammer med maling på kan sjelden rengjøres og må byttes.

Elektrisk arbeid i en bolig skal kun gjøres av en registrert elvirksomhet. Du skal ikke trekke kabler, montere bokser eller koble noe selv. Men du kan gjøre mye som gjør jobben raskere og tryggere for elektrikeren:

1. Tegne en enkel plantegning med møbler, TV, seng, pult og kjøkkeninnredning.
2. Markere ønskede stikkontakter, brytere og lamper med tape på veggene.
3. Skaffe kjøkkentegningen og monteringsanvisningene for hvitevarene.
4. Tømme rommene for møbler og løse gjenstander.
5. Dekke til gulv, vinduer og dører med papp eller plast mot støv.
6. Gi styret og naboene beskjed om når det skal freses.
7. Bære ut avfall og rydde etter hver arbeidsdag hvis det er avtalt.

Sett av god tid og gå gjennom leiligheten rom for rom sammen med elektrikeren. Slå på hvert lys, sett en lampe eller et enkelt apparat i hver stikkontakt og trykk på testknappen på jordfeilvernene.

• Samsvarserklæring, kursfortegnelse og dokumentasjon er levert
• Hver sikring og hvert jordfeilvern er tydelig merket
• Skisse av skapet og gjerne tegning av kabeltraséer ligger i leiligheten
• Alle stikkontakter har spenning og sitter rett, uten glipe under rammen
• Bryterne styrer riktig lys, og lyset i entreen kan styres fra to steder
• Jordfeilvernene løser ut når testknappen trykkes
• Uttak for stekeovn, induksjonstopp, oppvaskmaskin og vaskemaskin står der kjøkkentegningen viser
• Komfyrvakten er montert og fungerer
• Varmekablene på badet virker og termostaten er innstilt
• Ingen løse ledere står igjen uten deksel eller klemme
• Det er ryddet og avfall er fjernet som avtalt