Elinstallasjon i 1-roms leilighet: grovinstallasjon og ferdigmontasje

Elektrikere deler jobben i to faser. Mellom dem jobber de andre fagene.

Grovinstallasjonen gjøres før gips, sparkel og flis. Elektrikeren merker opp traseer, legger rør og kabler, monterer bokser for brytere og stikkontakter og gjør klart for sikringsskapet. I baderommet legges ofte varmekabel i gulvet i samme runde. Når fasen er ferdig, stikker det bare kabelender ut av veggene.

Ferdigmontasjen kommer når veggene er malt. Da monteres brytere, stikkontakter og rammer, kursene kobles opp i sikringsskapet, og det kobles til komfyr, komfyrvakt, varmtvannsbereder, varmekabler og lampepunkter. Til slutt måles hele anlegget.

En 1-roms leilighet består som regel av gang, én stue, kjøkken eller kjøkkenkrok og bad, ofte med toalettet på badet. Det varierer fra firma til firma om pakken inkluderer materiell, tetting av spor, montering av lamper og dokumentasjon. Gå derfor gjennom tilbudet post for post.

På NUMIQ har hver leilighetsstørrelse sin egen post. Forskjellen er ikke bare antall meter kabel. Antall rom påvirker størrelsen på sikringsskapet, antall kurser, tiden og hvordan jobben organiseres.

• 1-roms (denne posten): lite areal, korte traseer og ett oppholdsrom. Mesteparten av jobben ligger på kjøkken og bad, ikke i stua. Sikringsskapet blir mindre, med rundt ti kurser som et vanlig utgangspunkt. To elektrikere klarer som regel grovinstallasjonen på noen få dager.
• 2-roms: et soverom kommer i tillegg, med egen kurs for lys, kontakter og ofte en panelovn. Skapet trenger flere moduler, og traseene fra gangen blir lengre.
• 3-roms: kursene deles etter rom og soner. Et større skap er mer regelen enn unntaket, og med høyere forbruk blir det aktuelt å se på inntakssikringen.
• 4-roms og 5-roms: mange kurser, ofte to bad, større kjøkken og nettverk til flere rom. Jobben tar lengre tid, og uten en detaljert plan er det vanskelig å holde orden.

Den lille leiligheten har én særegenhet: kjøkkenet står for en stor del av både forbruket og antall kontakter. Komfyr, oppvaskmaskin, kjøleskap, mikrobølgeovn, vannkoker og ofte vaskemaskin står på noen få meter. I tillegg kommer varmtvannsbereder og varmekabler på badet. Derfor bør du ikke spare på egne kurser til kjøkkenet bare fordi leiligheten er liten. I en studioleilighet med kjøkkenkrok i stua må du tenke godt gjennom hvor kjøkkeninnredningen og hvor sengen eller sofaen skal stå, fordi samme vegg ofte brukes til begge.

Er du i tvil om denne posten eller 2-roms passer, er det antall oppholdsrom som avgjør. I Norge teller man stue og soverom, ikke kjøkken og bad. En leilighet med eget kjøkken og én stue er fortsatt 1-roms, selv om kjøkkenet får noen kontakter ekstra.

Plan for stikkontakter, brytere og lys

Det skjer ofte at elektrikeren kommer til en tom leilighet, og eieren bestemmer plasseringen av kontaktene der og da på veggen. Det går, men det hjelper mye med en enkel skisse av hvert rom:

• Hvor kjøkkeninnredningen kommer, hvor høy benkeplaten blir og hvor hvitevarene skal stå
• Hvor seng, sofa, TV og eventuelt skrivebord skal stå
• Om vaskemaskinen skal stå på badet eller på kjøkkenet
• Hvor varmtvannsberederen skal stå, og om den skal byttes
• Hvor taklyset skal være, og om du vil ha lys under overskapene, ved speilet eller tobrytere i gangen
• Om du vil ha nettverkskabel til TV og ruter, ringeklokke eller porttelefon

Det lønner seg å ha kjøkkenet tegnet av kjøkkenleverandøren før grovinstallasjonen. En kontakt som havner bak et skap, eller et komfyruttak på feil side, er tungvint å flytte senere og betyr ofte hugging i ferdig vegg.

Fellesanlegget i borettslag og sameie

I en blokk er ikke alt ditt. Målerskap i trappeoppgangen, stigeledninger og inntakssikringen hører til bygget eller nettselskapet og er ofte plombert. Ta kontakt med styret eller forvaltningen i borettslaget eller sameiet før jobben starter. Da får du vite hvem som kan koble ut strømmen til leiligheten, hvilke husordensregler som gjelder for støyende arbeid, og hvor byggavfall kan settes. Trenger du høyere inntakssikring, for eksempel fordi induksjonstopp, bereder og varmekabler skal gå samtidig, bestiller elektrikeren dette hos nettselskapet. Det er ikke noe du gjør selv.

Hva som må være klart i leiligheten

Leiligheten bør være ryddet, og elektrikeren må ha tilgang. Det trengs strøm til verktøy i byggeperioden. Den ordner elektrikeren vanligvis selv med en midlertidig byggstrømskontakt ved sikringsskapet. Det er også nyttig å vite hvor vannrørene går, slik at ingen borer eller freser i dem. Gass er sjelden i norske leiligheter, men hvis du skulle kjenne gasslukt: Forlat leiligheten, ikke bruk brytere eller apparater, og ring 112.

Demontering av det gamle anlegget

Elektrikeren kobler først ut leiligheten og måler at anlegget er spenningsløst. Det gamle sikringsskapet, brytere, kontakter og lamper demonteres. Gamle ledninger trekkes enten ut eller kobles fra og blir liggende. I betongblokker blir gamle rør og ledninger ofte stående døde, fordi det å rive dem ut ville ødelegge mye av veggflaten. Det viktigste er at ingen gammel ledning blir stående tilkoblet, slik at ingen tar den i bruk ved en feil senere.

Traseer, spor og bokser

Traseene legges loddrett og vannrett, aldri på skrå. Det handler om sikkerhet: Den som senere borer for en hylle, skal kunne regne ut omtrent hvor kablene går. Vannrette traseer ligger som regel like under taket eller like over gulvet, de loddrette over og under boksene. Spor freses med sporfres med støvsuger, og bokser for skjult anlegg bores med hullsag og festes i gips eller mørtel. I lettvegger brukes egne veggbokser for gipsplater. Høyden på kontakter og brytere avtales på forhånd og holdes lik i hele leiligheten.

Kabler og sikringsskap

Til lyskurser brukes vanligvis kobberkabel med 1,5 mm² tverrsnitt, til stikkontaktkurser 2,5 mm². Komfyren har normalt egen kurs, og i Norge hører det med en komfyrvakt i et nytt anlegg. Egen kurs får også vaskemaskin, oppvaskmaskin, varmtvannsbereder og varmekablene på badet. Med elektrisk oppvarming, som er det vanlige i norske leiligheter, får panelovnene også egne kurser. På badet tas det hensyn til sonene rundt badekar og dusj, der stikkontakter og brytere ikke skal plasseres. Reglene står i NEK 400, som elektrikeren jobber etter.

Sikringsskapet blir som regel stående der det gamle var, ofte i gangen, fordi tilførselen kommer inn der. Ved utskifting monteres et nytt skap med nok moduler og plass til flere kurser senere. Der monteres automatsikringer for hver kurs og jordfeilvern med 30 mA utløsestrøm, i dag ofte som kombinerte jordfeilautomater per kurs. Overspenningsvern monteres som regel også. Ta bilder av alle vegger før spor tettes og plater skrus på, så vet du senere hvor kablene går.

Ferdigmontasje

Når flisleggeren, sparkleren og maleren er ferdige, kommer elektrikeren tilbake. Brytere, kontakter og rammer monteres, lampepunkter, komfyr, komfyrvakt, bereder og termostat for varmekablene kobles til, og sikringsskapet kobles opp og merkes. Lamper monteres etter avtale: Noen ganger er det med i pakken, andre ganger klargjøres bare et koblingspunkt, og du henger opp lampene selv senere.

Måling og dokumentasjon

Til slutt måles anlegget: isolasjonsresistans, sløyfeimpedans, utløsning av jordfeilvernet og at jordlederen er riktig tilkoblet. Elektrovirksomheten leverer en samsvarserklæring med kursfortegnelse og dokumentasjon av målingene. Anlegget bør ikke tas i bruk før dette er på plass. Papirene er også nyttige når du selger leiligheten, eller hvis du får en skade og må forholde deg til forsikringsselskapet.

I en bygård med murvegger kan man frese spor relativt fritt, men må passe på bærende vegger og overdekninger. I betongblokker fra etterkrigstiden er det annerledes. Bærende betongvegger bør ikke freses dypt, særlig ikke vannrett, fordi det svekker konstruksjonen og fordi det ligger armering i betongen. Elektrikeren velger derfor andre veier:

• Gamle traseer: ny kabel trekkes i de eksisterende rørene hvis de er i god nok stand
• Gulv: legges det nytt gulv, kan kabler i rør gå under det og bare kort opp i veggen
• Lettvegger: innvendige vegger av stenderverk og gips er enkle å trekke kabler i, og tømreren kan lage nye
• Forblending og nedforet himling: på badet og over kjøkkenbenken kan kablene skjules bak gips
• Kabelkanal: åpent anlegg i kanal på veggen er vanlig i norske blokker og helt i orden teknisk, selv om det ikke er like pent

Når badet bygges om fra bunnen, med ny membran og flis, planlegges elinstallasjonen sammen med rørleggeren og tømreren. Varmekablene legges da i riktig lag i gulvoppbygningen, og bokser i våtsonen plasseres slik at membranen ikke må gjennomtrenges unødig.

Selv i like store leiligheter kan jobben ta ulik tid. Den blir enklere når:

• Leiligheten er tom og klar for grovarbeid
• Det finnes en kjøkkentegning og en møbleringsplan
• Det samtidig legges nytt gulv og gjøres nye overflater, slik at spor og hull ikke er noe problem
• Veggene er lettvegger eller av et materiale som er lett å frese i
• Tilførselen fra målerskapet er i orden og ikke må byttes

Jobben blir derimot lengre og mer komplisert når:

• Noen bor i leiligheten eller det står møbler og ting der
• Det er bærende betongvegger, slik at det må finnes alternative traseer
• Ferdige fliser eller overflater skal beholdes og ikke skades
• Det kommer endringer i siste liten, slik at bokser må flyttes etter at sporene er frest
• Tilførselen til leiligheten er skadet eller for svak og må løses sammen med borettslaget eller sameiet
• Det er mange spesielle ønsker: flere lyskretser, dimmere, LED-lister og nettverk til hver vegg

Elektrikeren hører hjemme tidlig i oppussingen. En vanlig rekkefølge i en 1-roms leilighet er: riving, grovinstallasjon av el og rør, nye lettvegger og himlinger, membran og flis på badet, avretting og gulv, sparkel og maling, ferdigmontasje av el, montering av kjøkken og til slutt måling og dokumentasjon.

Dette bør du passe på når fagene skal samkjøres:

• Rørlegger: bokser ved vaskemaskin og bereder må passe med vann- og avløpspunktene
• Flislegger: bokser i flisvegg bør tegnes inn slik at de havner i en fuge eller midt i en flis, og varmekabelen må være testet før den støpes inn
• Kjøkkenleverandør: benkehøyde og plassering av hvitevarer bestemmer hvor kontaktene skal sitte
• Tømrer: kabler i lettvegger og himlinger må være trukket før platene skrus på

Grovinstallasjonen i en 1-roms leilighet tar som regel to til fire arbeidsdager for to elektrikere, avhengig av veggene og omfanget. Mellom grovinstallasjon og ferdigmontasje går det tid til flis, sparkel og maling, ofte flere uker. Selve ferdigmontasjen med måling tar vanligvis en dag. Spor tettes først når traseene er kontrollert, og gips eller sparkel i sporene trenger etter produsentens anvisning fra noen timer til et døgn før man kan jobbe videre.

• For få kontakter ved kjøkkenbenken: etter et år står det skjøteledninger over benkeplaten. På et lite kjøkken lønner det seg med kontakter over benken flere steder.
• For mye på én kurs: når vannkoker, komfyr og vaskemaskin går samtidig, løser sikringen ut. Egne kurser til de store forbrukerne hindrer det.
• Gamle koblinger som blir stående: hvis ny kabel skjøtes på gamle ledninger i en glemt boks, kan koblingen bli varm og føre til brann. Ved full utskifting kobles det gamle anlegget helt fra.
• Manglende jordfeilvern: anlegget virker, men beskyttelsen mot elektrisk støt mangler. Målingene viser det.
• Kontakter bak skap: en boks som havner bak en skapside eller bak kjøleskapet, kan ikke brukes. Uten kjøkkentegning skjer dette lett.
• Bryter bak døra: slår døra opp mot bryteren, må du lete etter den bak dørbladet. Sjekk slagretningen på dørene på forhånd.
• Umerket sikringsskap: etter et år vet ingen hvilken kurs som går til badet. Kursfortegnelsen skal være en del av overleveringen.
• Ingen bilder av traseene: når du skal henge opp en hylle, borer du i en kabel. Bilder av veggene før de lukkes tar nesten ingen tid.

Hvorfor dukker noen feil først opp senere? Et nytt anlegg lyser og virker ved første øyekast. De svake punktene viser seg når anlegget belastes i hverdagen, for eksempel en kald vinterdag når panelovner, varmekabler, komfyr og vaskemaskin går samtidig.

Ved overtakelsen bør du få sikringsskapet vist og gå gjennom leiligheten rom for rom. Trykk på testknappen på jordfeilvernet, det skal slå ut med en gang. Skru på alle lys og prøv alle brytere. Du kan plugge inn et vanlig apparat i kontaktene eller bruke en enkel kontakttester. Ikke gjør noe inne i anlegget selv, det er elektrikerens jobb.

• Samsvarserklæring med kursfortegnelse og måleresultater er levert
• Alle kurser er merket i sikringsskapet, og merkingen stemmer med virkeligheten
• Jordfeilvernet løser ut når du trykker på testknappen
• Alle kontakter og brytere sitter fast, rett og i avtalt høyde
• Hvert lys kan slås på fra alle avtalte steder
• Komfyr med komfyrvakt, oppvaskmaskin, vaskemaskin og bereder har egne tilkoblinger
• Varmekablene på badet virker, og termostaten er innstilt og forklart
• Det sitter ingen kontakter eller brytere i forbudte soner på badet
• Gamle ledninger som ikke brukes, er frakoblet og isolert
• Du har bilder av traseene før veggene ble lukket
• Nettverks- og antennekabler er terminert og merket
• Rundt bokser og sikringsskap er det pent avsluttet og rent