Elektrisk anlegg i 3-roms leilighet: montering og ferdigstilling

Arbeidet deles i to faser. Mellom dem kommer vanligvis sparkel, maling og eventuelt flislegging.

Grovinstallasjonen er skjelettet i anlegget. Elektrikeren merker opp traseer, lager spor eller hull, trekker rør og kabler, setter inn bokser til stikkontakter og brytere og legger frem tilkoblingspunkter for lys og faste apparater. Her legges kursene for stikkontakter, belysning, komfyr, varmtvannsbereder, vaskemaskin og varmekabler. Etter avtale legges også svakstrøm: nettverkskabel, TV, ringeklokke og eventuelt alarm.

Ferdigstillingen er den delen du ser. Stikkontakter, brytere og rammer monteres, lys og apparater kobles til, og sikringsskapet får automatsikringer, jordfeilvern og ofte overspenningsvern. Hver kurs merkes med hva den forsyner.

Til slutt måler og tester elektroinstallatøren anlegget og leverer dokumentasjon. Du skal få en samsvarserklæring, en kursfortegnelse og en beskrivelse av anlegget. Forsikringsselskapet kan be om disse papirene etter en skade, og kjøperen spør etter dem når leiligheten selges.

1. Planlegging: hvor stikkontakter, brytere og lys skal sitte, hvordan kjøkkenet blir, hvor TV og sofa står, og hvor sengene skal stå. Tegn gjerne inn møblene på en plantegning.
2. Demontering av det gamle anlegget og oppmerking av nye traseer.
3. Spor og hull. Kabler legges loddrett eller vannrett i faste soner, ikke på skrå over veggen, slik at ingen borer i dem senere.
4. Rør og kabler trekkes, bokser settes inn, og spor i betong eller mur tettes med mørtel eller sparkel.
5. Sparkel, maling og fliser (andre fag, som maler og flislegger).
6. Ferdigstilling: stikkontakter, brytere, lys, tilkobling av apparater og sikringsskap.
7. Test av alle kurser, måling og overlevering av dokumentasjon.

I Norge legges kablene ofte i trekkerør. Da kan en kabel byttes eller suppleres senere uten å åpne veggen. Belysningskurser og stikkontaktkurser har gjerne ulikt kabeltverrsnitt, og komfyren får egen kurs. Det er elektrikeren som velger tverrsnitt og vern ut fra effekt, kabellengde og nettypen i bygget. Ved nytt kjøkken skal det normalt monteres komfyrvakt. Nettverkskabler legges med avstand til strømkablene, slik at signalet ikke forstyrres. Arbeidet utføres etter NEK 400, som er den norske normen for elektriske lavspenningsanlegg.

Teknikken er den samme som i mindre og større leiligheter. Forskjellen ligger i antall punkter, antall kurser og lengden på kablene. I en 3-roms leilighet er dette vanlig:

• Kjøkken: flere kurser, egen kurs til komfyr og helst egne kurser til oppvaskmaskin og kjøleskap
• Bad: kurs til varmekabler, vaskemaskin og eventuelt tørketrommel, og utstyr tilpasset sonene rundt dusj og badekar
• Stue: god dekning ved TV-veggen og sofaen, gjerne med nettverksuttak
• Soverom: doble stikkontakter på begge sider av sengen og et punkt til hjemmekontor i det ene rommet
• Varme: forberedelse for varmepumpe eller panelovner der det er aktuelt
• Sikringsskap: ledig plass til nye kurser senere

Det lønner seg å legge inn noe ekstra allerede nå, for eksempel tomme rør til taket eller et ekstra uttak på soverommet. Det er mye enklere enn å åpne ferdige vegger senere.

Omfanget, og dermed hvor krevende jobben blir, avhenger av flere forhold:

• Veggtype: i betongblokker må det sages eller freses spor, og det går saktere. I bindingsverk med gips trekkes kabler i hulrommet, men det krever planlegging rundt stendere og isolasjon
• Nybygg eller rehabilitering: ved rehabilitering må det gamle anlegget fjernes og veggene repareres først
• Antall punkter og kurser: hver ekstra stikkontakt, hvert lyspunkt og hver egen kurs gir mer arbeid og materiell
• Utstyrsnivå: designbrytere, dimmere, USB-uttak og smarthusmoduler gjør ferdigstillingen mer tidkrevende
• Hvor klar leiligheten er: en tom leilighet og en ferdig møbelplan sparer tid
• Endringer underveis: å flytte en stikkontakt etter sparkling betyr nye spor og ny reparasjon av veggen

• For få stikkontakter, særlig på kjøkkenet, ved TV-en, ved sengen og ved skrivebordet. Skjøteledninger øker faren for overbelastning
• Stikkontakter bak skap eller kjøkkeninnredning fordi møblene ikke var planlagt
• For få kurser på kjøkkenet, slik at sikringen går under vanlig matlaging
• Et lite sikringsskap uten ledige plasser, slik at det ikke er plass når varmepumpe eller tørketrommel kommer
• Manglende jordfeilvern, som beskytter mot elektrisk støt
• Manglende kursfortegnelse og dokumentasjon

I praksis ser man ofte at folk angrer på at de ikke tok bilder før veggene ble lukket. Bildene viser hvor kablene går, og det er gull verdt når du senere skal henge opp hyller.

Elektrisk anlegg skal kun utføres av en registrert elektrovirksomhet med autorisert elektriker. Dette er ikke en jobb for selvbyggere: en feil i tilkoblingen kan gi personskade eller brann, og forsikringen dekker ikke nødvendigvis skaden.

Bor du i borettslag eller sameie, bør du snakke med styret før arbeidet starter. Stigeledningen og hovedinntaket er felles for bygget, og strømmen kan måtte kobles ut i en periode. Skal hovedsikringen økes, er det nettselskapet som håndterer det, og det må avtales med god tid.

Lurer du på om du kan få økonomisk støtte, for eksempel når du kombinerer el-arbeid med energitiltak som varmepumpe eller etterisolering, kan du sjekke ordningene hos Enova og kommunen. Vilkårene endres jevnlig.

Gå gjennom hele leiligheten ved overleveringen og sjekk dette:

• Stikkontakter og brytere sitter i lik høyde, rett og stødig og flukter med veggen
• Alle stikkontakter har strøm, og hvert lys tennes med riktig bryter
• Utstyret på badet har kapslingsgrad som passer til sonen det sitter i
• Sikringsskapet har jordfeilvern, og testknappen slår det ut
• Hver kurs har en forståelig merking, for eksempel «Stikkontakter kjøkken»
• Det finnes ledige plasser i sikringsskapet til senere utvidelser
• Du har fått samsvarserklæring, kursfortegnelse og beskrivelse av anlegget
• Du har bilder av veggene med kabler og rør før de ble lukket