Elkontroll med kontrollrapport (leilighet)

Rapporten beskriver anlegget, viser måleverdiene, lister opp avvik og konkluderer om anlegget er i forsvarlig stand. Det finnes to vanlige situasjoner:

• Sluttkontroll etter nytt arbeid: Etter en ny eller endret installasjon kontrollerer og måler elektrikeren anlegget før det tas i bruk. Du skal da få dokumentasjon på arbeidet, blant annet en samsvarserklæring.
• Tilstandskontroll av eksisterende anlegg: En gjennomgang av et anlegg som har vært i bruk en stund, for å se om det har blitt dårligere.

Kontrollen må gjøres av en registrert elvirksomhet med autoriserte elektrikere. Noen kontrollører har i tillegg sertifisering etter NEK 405, som er en ordning for kontroll av elektriske anlegg. Du kan sjekke i det offentlige registeret over elvirksomheter at firmaet er registrert. Spør gjerne hvem som utfører kontrollen og hvilken kompetanse vedkommende har.

For en vanlig privatbolig finnes det ikke et fast intervall du må følge. Det betyr ikke at kontroll er unødvendig. Disse situasjonene går igjen:

• Etter oppussing av det elektriske, også delvis, for eksempel nytt sikringsskap, nye kurser på kjøkkenet eller varmekabler på badet
• Ved kjøp eller salg: Takstmannens tilstandsrapport ser bare overfladisk på det elektriske. En egen elkontroll sier mye mer, særlig i eldre leiligheter med skrusikringer eller gamle stoffisolerte ledninger.
• Etter en feil, som gjentatte utløste sikringer, svimerker, lukt av brent plast eller en kortslutning
• Før du kobler til store forbrukere, som en ladeboks til elbil eller en kraftig varmepumpe
• Ved utleie, når du vil ha dokumentasjon på at anlegget er trygt

I eldre leiligheter er det fornuftig å få anlegget sjekket omtrent hvert tiende år, oftere hvis det er i dårlig stand. Har du små barn eller eldre i boligen, er kontrollen enda mer verdt.

Vær klar over hvem som har ansvaret for hva. Du som eier har ansvaret for anlegget inne i leiligheten, fra ditt sikringsskap og utover. Borettslaget eller sameiet har ansvaret for fellesanlegget, som stigeledninger, trappeoppganger, boder og andre fellesarealer. Strømmåleren og inntaket til bygget hører vanligvis til nettselskapet.

I en vanlig leilighet tar kontrollen som regel en til tre timer. Med en stor leilighet, mange kurser eller varmekabler i flere rom kan det ta lenger tid. Gangen er gjerne slik:

1. Kontrolløren går gjennom dokumentasjonen du har: kursfortegnelse, samsvarserklæringer og eventuelle eldre kontrollrapporter.
2. Deretter kommer en visuell gjennomgang av sikringsskapet, merkingen av kursene, stikkontakter, brytere og synlige ledninger. Kontrolløren ser også om utstyret passer til rommet, for eksempel på badet.
3. Kontrolløren måler kontinuiteten i jordlederen, altså om jording faktisk når frem til hver stikkontakt og hvert apparat som trenger det.
4. Isolasjonsresistansen blir målt. Den viser om isolasjonen på ledningene er skadet eller gammel.
5. Kontrolløren måler kortslutningsstrøm og sløyfeimpedans for å se at sikringen løser ut raskt nok ved feil.
6. Jordfeilbryteren blir testet: løser den ut ved riktig lekkasjestrøm og innen riktig tid?
7. Resultatene vurderes opp mot NEK 400, som er normen for elektriske lavspenningsanlegg i Norge, og rapporten skrives.

Under målingene blir strømmen slått av en stund. Tenk på kjøleskap, fryser, PC og akvarium. Før isolasjonsmålingen må apparatene trekkes ut av kontaktene, ellers kan de gi feil resultat eller ta skade.

Hvor mye tid kontrolløren bruker, avhenger mest av leiligheten og papirene:

• Dokumentasjon: Med en oppdatert kursfortegnelse slipper kontrolløren å lete etter hvilken sikring som hører til hvilket rom.
• Antall kurser: Flere kurser, stikkontakter og jordfeilbrytere gir flere målinger.
• Tilgang til sikringsskapet: Et skap bak en garderobe eller innebygd i en vegg tar tid.
• Alder og tilstand: Gamle ledninger og uoversiktlige endringer fra tidligere tider betyr at kontrolløren må spore koblingene.
• Våtrom og uteområder: Bad, vaskerom og balkong har strengere krav og får en grundigere sjekk.
• Feil som blir funnet: Kontrollen retter ikke feilene. Utbedring er en egen jobb for elektrikeren, og etterpå er det vanlig å kontrollere på nytt.

De samme manglene går igjen. Det er greit å kjenne dem på forhånd, så blir du ikke overrasket:

• Ingen jordfeilbryter: Den mangler ofte i gamle anlegg, selv om det er nettopp den som bryter strømmen på en brøkdel av et sekund hvis noen får støt.
• Gamle skrusikringer og slitte ledninger: Løse eller varme koblinger kan starte en brann.
• Hjemmesnekret el-arbeid: En byttet stikkontakt uten jord, en lampe koblet "på egen måte" eller feil sikringsstørrelse.
• Billig utstyr uten merking: Stikkontakter og skjøteledninger som blir varme under belastning.
• Manglende merking i sikringsskapet, slik at ingen vet hva som skal slås av når noe går galt.

Finner kontrolløren alvorlige feil, blir anlegget vurdert som ikke tilfredsstillende. Kontrolløren kan da anbefale at deler av anlegget ikke brukes før det er utbedret. Det handler om å hindre ulykker og brann. Har du gjort noe selv, er det lurt å si det rett ut, det sparer tid for begge.

Arbeid på det elektriske anlegget skal bare gjøres av en registrert elvirksomhet. Feilene som blir funnet, skal derfor ikke rettes av deg selv. Lukter det brent, eller ser du røyk fra en kontakt eller sikringsskapet, slår du av hovedbryteren hvis det er trygt og ringer 110.

Du får rapporten skriftlig, ofte som PDF. Ta vare på den sammen med de andre papirene for leiligheten, og gi den videre til ny eier hvis du selger. Se etter at rapporten inneholder:

• Adressen og en tydelig angivelse av hvilken leilighet det gjelder
• Hva slags kontroll det er, sluttkontroll eller tilstandskontroll
• Navnet på firmaet og kontrolløren, og signatur
• Dato for kontrollen og anbefalt tidspunkt for neste kontroll
• En beskrivelse av anlegget med ledningstype, antall kurser, sikringer og jordfeilbrytere
• Måleverdier for hver kurs, ikke bare et generelt "OK"
• En liste over avvik, hvor de er, og hva som bør gjøres
• En klar konklusjon om anlegget er trygt å bruke