Tette og pusse spor etter elektrisk installasjon

Jobbene ligner hverandre, men sporene har ulik størrelse og havner i ulike rom. Det styrer valg av materiale, fremgangsmåte og hvor mye arbeid det blir.

• Etter elektrisk installasjon er sporene som regel smale og grunne, fordi en kabel eller et fleksibelt varerør ikke tar stor plass. I tillegg kommer hull til stikkontakter, brytere og lampepunkter. Det er oftest tørre rom, så en gipsbasert eller fiberforsterket sparkel holder.
• Etter rørarbeid er sporene gjerne bredere og dypere, særlig ved avløp og isolerte rør. Rundt uttakene er det ofte slått ut et større stykke av veggen. Arbeidet skjer på bad eller kjøkken, så du trenger en mørtel som tåler fukt.

Ved rør gjelder én ting til: rørene skal ikke dekkes før rørleggeren har trykkprøvd anlegget. Tetter man igjen en lekk skjøt, må veggen hugges opp på nytt. Varmtvannsrør bør heller ikke støpes fast uten isolasjon rundt, fordi de utvider seg når temperaturen endrer seg og kan sprekke opp pussen over. På bad må sporene dessuten være ferdig fylt og tørre før membranen legges.

Fremgangsmåten er i bunn den samme for begge typer spor. Det som endrer seg, er tykkelsen på lagene og materialet.

1. Kontroll av føringene. Kablene skal sitte godt festet, for eksempel med gipsklatter, og rør skal være fiksert. Det lønner seg å ta bilder av traséene med en tommestokk ved siden av. Da vet du senere hvor du ikke skal bore.
2. Rengjøring. Støv børstes eller støvsuges ut av sporet, og løse biter av puss fjernes. Underlaget skal være fast, tørt og fritt for fett.
3. Primer eller fukting. Primer binder underlaget og hindrer at veggen suger vannet ut av massen for fort. Lettbetong og betong er mer følsomme for dette enn tegl.
4. Fylling i lag. Et dypt spor fylles ikke på én gang. Første lag presses godt inn og får trekke seg før neste lag kommer på. Et tykt lag på én gang synker og sprekker.
5. Armering. I bredere og dypere spor, grovt sett over en centimeter, og der to ulike materialer møtes, legges armeringsnett eller armeringsremse inn i massen. Den fordeler spenningene og hindrer hårfine sprekker.
6. Utretting og sliping. Siste lag får ligge litt over veggflaten. Når det er tørt, slipes det ned med fint papir og kontrolleres med en rettholt.

• Gipsbasert sparkel tørker raskt, er lett å glatte og lett å slipe. Den passer i tørre rom, typisk etter elektrisk arbeid.
• Fiberforsterket sparkel og fiberpuss er mer elastisk og sterkere. Den egner seg på vanskelige underlag og der det lett oppstår sprekker.
• Kalksementmørtel og sementbasert reparasjonsmørtel tåler fukt og tykkere lag, men tørker saktere. De hører hjemme på bad, kjøkken, i kjeller og overalt der det skal fliser på.
• Kalkpuss brukes i eldre murhus med samme type puss fra før, eller der eieren vil ha en vegg som slipper fukt gjennom. Fyllet bør ligne den opprinnelige pussen, ellers kommer det lettere en sprekk i overgangen.

I vegger med gipsplater pusses det ikke. Hull og skader repareres med sparkel, eventuelt med papirremse.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hva den koster, avhenger av flere ting:

• Lengde og dybde på sporene, og hvor mange bokser og uttak det er.
• Underlaget: en ny vegg med jevn puss er enklere enn et gammelt hus med smuldrende puss og blandet murverk.
• Behov for armering og flere lag.
• Tilgang: bak sanitærutstyr, på et trangt bad eller oppe ved taket går arbeidet saktere.
• Ønsket overflate: under fliser holder det at flaten er rett og fast, under glatt maling må den være nøye slipt.

Dekker sporene en stor del av veggen, eller er den gamle pussen sprukket og låter hul når du banker på den, holder det ikke å tette sporene. Da er det verdt å vurdere å sparkle hele veggen med armeringsnett eller å reparere pussen i sin helhet. Bytter man felles stigerør i et borettslag eller sameie, er det lurt å snakke med styret først om hvem som tar seg av hva.

Mindre spor etter strøm kan du fint tette selv, så lenge kablene allerede er lagt og den elektriske installasjonen er kontrollert. Selve det elektriske arbeidet skal kun gjøres av en registrert elektrovirksomhet, så du skal ikke røre kablene. Ved rør venter du til rørleggeren har bekreftet at anlegget er tett.

1. Kontrollere at kablene sitter fast og ikke stikker ut over veggflaten.
2. Dekke til hullene i boksene, så det ikke kommer mørtel inn.
3. Støvsuge sporet og fjerne løse biter av puss.
4. Stryke primer i sporet og la den tørke etter anvisningen.
5. Blande en liten mengde masse som rekker å bli brukt før den stivner.
6. Presse første lag godt inn i sporet med en sparkel.
7. Legge armeringsnett inn i neste lag i brede spor, med god overlapp ut på veggen rundt.
8. Trekke av siste lag litt over veggflaten.
9. La massen tørke helt, etter tiden produsenten oppgir og ikke etter følelsen.
10. Slipe flaten glatt og kontrollere med rettholt mot lyset.

• Bare et tynt strøk gipssparkel. I et dypt spor krymper gipsen og sprekker.
• Ingen primer. Massen mister vannet for fort, blir svak og flasser.
• Å presse tørkingen. Full varme eller trekk gir sprekker. De fleste produsenter oppgir minst rundt 5 °C, gjerne romtemperatur.
• Maling på fuktig underlag. Det gir skjolder og flekker på veggen.
• For lite sliping. Etter maling og i sidelys ser du hver eneste overgang.
• Rør som dekkes til uten trykkprøving. En lekkasje blir da både dyr og rotete å finne.

Før du maler eller legger fliser, bør du se over veggen selv:

• De reparerte stedene ligger i flukt med veggen, og rettholten vipper ikke
• I sidelys fra en lommelykt ser du verken bølger eller kanter
• Det er ingen hårfine sprekker, og ingenting låter hult når du banker
• Kantene på boksene er rene, og boksene er ikke fylt med masse
• Materialet er helt tørt, uten mørkere fuktige partier
• Ved rørarbeid har du bekreftet trykkprøving og bilder av traséene