Montering av datanettverk med FTP-kabel

Et godt nettverk planlegges på papiret før noen borer i veggen. Installatøren går gjennom med deg hvor PC, TV, ruter og eventuelle kameraer skal stå, og foreslår antall uttak og kabeltraseer ut fra det.

1. Planlegging: plassering av medieskap eller et lite datarack, alle RJ45-uttak og traseene bestemmes. Det er lurt å legge inn litt ekstra, for eksempel et ekstra uttak ved TV-en eller en kabel i taket til et fremtidig trådløst tilgangspunkt.
2. Forberedelse av traseer: i nye vegger legges trekkrør før vegg og tak lukkes. I gipsvegger går kablene i hulrommet bak platene. Ved montering i ferdige rom brukes ofte kabelkanaler eller lister.
3. Kabeltrekking: hvert uttak får sin egen kabel helt frem til medieskapet. I begge ender settes det av litt reserve, vanligvis noen titalls centimeter.
4. Terminering: kablene kobles i uttakene og i patchpanelet etter én og samme standard, enten T568A eller T568B. Med FTP må skjermen kobles til metalldelen i både uttak og panel.
5. Jording: patchpanel og rack kobles til byggets potensialutjevning. Denne tilkoblingen er en jobb for en autorisert elektriker.
6. Måling og merking: hver linje måles og merkes med samme nummer på uttaket og i panelet. Resultatene samles i en måleprotokoll.

En uskjermet UTP-kabel fungerer fint i rolige omgivelser. Et eksempel er korte strekk i en leilighet der datakablene ikke ligger tett inntil strømkablene. FTP er verdt det der datakablene går parallelt med det elektriske anlegget: i boligblokker med mye kabling, på kontorer og i tekniske rom. Skjermingen hjelper bare når hele linjen er skjermet og riktig jordet. En skjermet kabel som ender i et uskjermet uttak, oppfører seg som en vanlig UTP-kabel.

Når du velger kategori, gjelder en enkel regel: en kabel som ligger i veggen, er tungvint å bytte. Derfor er det dumt å spare på noe som ikke kan rettes senere.

• Cat 5e klarer gigabit, men velges sjelden til nye anlegg i dag.
• Cat 6 er det vanlige valget for leiligheter, hus og kontorer og gir god margin for fremtiden.
• Cat 6a passer hvis du vil ha hastigheter rundt 10 Gbit/s også på lengre strekk, eller hvis nettverket skal vare i mange år.

Alle deler av linjen, altså kabel, uttak, kontakter og patchpanel, bør ha samme kategori. Høyere kategorier er tykkere og stivere. De trenger bredere kabelkanaler og større bøyeradius, slik produsenten oppgir.

I praksis trekkes datakabler nesten alltid sammen med strømkabler. Derfor er det smart å planlegge begge deler samtidig. Data- og strømkabler bør ikke ligge tett inntil hverandre i samme spor. Best er det med en egen trasé, eller en kabelkanal med skillevegg mellom strøm og data. Hvor stor avstand som trengs, avhenger av kabeltypen og om det er skillevegg mellom kablene. Reglene for traseer og strukturert kabling finner du i standardene NS-EN 50174 og NS-EN 50173.

Medieskapet eller racket må være lett tilgjengelig for service. Det trenger lufting og en egen stikkontakt, gjerne også en avbruddsfri strømforsyning. Stikkontakt, kurs og jording av racket skal utføres av et registrert elektroforetak. Be om dokumentasjon på det elektriske arbeidet når det er ferdig. Vil du drive kameraer eller tilgangspunkter med strøm gjennom nettverkskabelen (PoE), må du ta hensyn til det allerede når kabel og svitsj velges.

Enklest er det å montere mens bygget står åpent, før vegger og tak er kledd. Da kan kablene legges i trekkrør sammen med det øvrige anlegget. Gipsvegger, et tilgjengelig nedforet tak og korte avstander til medieskapet gjør også jobben lettere.

Disse forholdene gjør jobben mer krevende:

• montering i en ferdig bolig, der det må freses spor eller finnes plass i eksisterende trekkrør,
• vegger og dekker i betong eller mur som det må bores gjennom,
• lange traseer over flere etasjer og mange uttak,
• høyere kabelkategori, som er stivere og tar lengre tid å jobbe med,
• krav om måling med protokoll for hver linje.

De samme problemene går igjen, og de viser seg senere som brudd i forbindelsen eller tregt nett.

• Skjerm uten jording: en folie som ikke er tilkoblet, beskytter ikke og kan i noen tilfeller gjøre støyen verre.
• Ødelagt folie: folien rives ved avisolering eller tilkobling, og skjermingen blir ikke lenger sammenhengende.
• Blanding av skjermede og uskjermede deler: en FTP-kabel i et uskjermet uttak mister fordelen med skjermingen.
• Feil terminering: byttede par, blanding av T568A og T568B eller for mye opptvunnet leder ved kontakten.
• Skader under trekking: for skarpe bøyer, kabel som klemmes av en strips eller knekkes i et hjørne.
• Manglende merking og protokoll: etter noen år vet ingen hvilken kabel som går hvor, og feilsøking tar lang tid.

Be om å få se måleresultatene når du overtar anlegget, og sjekk gjerne noen punkter selv:

• hvert uttak og hver port i patchpanelet har samme, tydelige merking,
• det finnes en oversikt som viser hvor hver kabel går,
• hver linje har et måleresultat for tilkobling og linjekvalitet,
• kabel, uttak og panel har samme kategori og er skjermet,
• racket eller patchpanelet er koblet til jord,
• kablene i medieskapet er ryddig lagt og ikke skarpt bøyd noe sted,
• uttakene sitter godt fast, og nettet kobler seg til uten brudd når du kobler til utstyr.