Kontrollrapport for stikkledning (lavspent)

Kontroll og måling er en fast del av jobben hver gang det gjøres arbeid på stikkledningen. Typiske situasjoner er:

• Ny tilkobling: nytt hus, hytte, garasje eller verksted som skal ha eget anlegg
• Utskifting eller omlegging: ny kabel, ny trasé eller nytt inntaksskap
• Reparasjon etter skade: for eksempel når en gravemaskin har kuttet kabelen. Det holder ikke å skjøte den, reparasjonen må kontrolleres med målinger
• Større hovedsikring eller andre endringer der nettselskapet vil ha oppdatert dokumentasjon
• Eldre anlegg der dokumentasjonen mangler, for eksempel ved eierskifte

Nettselskapet i området har egne tekniske krav til tilkobling. De bestemmer blant annet hvor inntaksskapet skal stå, hvilken type skap som brukes og hvor grensen går mellom din del av anlegget og nettselskapets. Hvem som eier stikkledningen varierer fra område til område, så sjekk dette med nettselskapet før graving og montasje starter.

Kontrollen er mer enn et raskt blikk på kabelen. Elektrikeren går gjennom dokumentasjonen, sjekker monteringen og måler med kalibrerte instrumenter. Vanligvis ser det slik ut:

1. Elektrikeren samler underlag: tegning eller skisse av traseen, data om kabel og komponenter, bilder av grøfta før gjenfylling og eventuell eldre dokumentasjon.
2. Traseen fra inntaksskapet til hovedtavla gjennomgås. Elektrikeren sjekker at skapene stemmer med dokumentasjonen, er lukket, merket og har riktig kapslingsgrad for utendørs bruk.
3. Elektrikeren kontrollerer at kabelen er beregnet for legging i jord og har riktig tverrsnitt for hovedsikringen, og at trekkerør, gjennomføringer og tetting er i orden der de er synlige.
4. Isolasjonsmotstanden måles. Den viser om isolasjonen er skadet eller har tatt inn fukt.
5. Kontinuiteten i jordlederne kontrolleres. I TN-nett sjekkes det også at PEN-lederen er delt riktig i PE og N der det skal gjøres.
6. Kortslutnings- og jordfeilstrømmer måles eller beregnes, slik at elektrikeren vet at sikringen kobler ut raskt nok ved feil.
7. Jordingen måles, og jordfeilbrytere i tavla testes.
8. Resultatene samles i en rapport med konklusjon og eventuelle avvik, som du får signert.

Mange norske boliger er koblet til et IT-nett, mens nyere områder ofte har TN-nett. Nettsystemet avgjør hvilke målinger og hvilket vern som gjelder, og det skal stå i rapporten. En stikkledning ute utsettes dessuten for fukt, tele og mekanisk skade. Derfor ser elektrikeren også på ting som betyr mindre inne i huset: sandlag rundt kabelen, varselbånd over den, rør under oppkjørsel og plen der det kjøres, og tett innføring i grunnmuren.

Kontrollen følger normen NEK 400, der del 6 handler om verifikasjon av installasjoner. En god rapport inneholder:

• Adresse, anleggsadresse og hva slags kontroll det er (ved ny stikkledning er det en førstegangskontroll)
• Beskrivelse av stikkledningen: kabeltype og tverrsnitt, lengde, leggemåte, skap og størrelse på hovedsikringen
• Nettsystem (IT eller TN) og hvordan vernet mot elektrisk støt er løst
• Målte verdier og hvilke instrumenter som er brukt
• Liste over avvik med forslag til utbedring
• En klar konklusjon om anlegget er trygt å ta i bruk
• Navn på elektrikeren og firmaet, dato og signatur

Rapporten følger vanligvis samsvarserklæringen fra elektrofirmaet. Hvis konklusjonen er negativ, kobler ikke nettselskapet til. Etter utbedring må kontrollen gjøres på nytt.

Hvor mye arbeid kontrollen krever, og dermed tid og kostnad, avhenger mest av hva elektrikeren finner. Den er enklere når:

• Stikkledningen er ny, med tegning og bilder av grøfta før den ble fylt igjen
• Traseen er kort og oversiktlig, og skapene er lette å komme til
• Montasjen er gjort av et firma som kjenner kravene til det lokale nettselskapet

Lang eller uklar trasé, manglende dokumentasjon, en gammel kabel av ukjent type, vanskelig tilgjengelig jording eller kort frist gjør jobben tyngre. Finner elektrikeren feil, kommer utbedring og ny kontroll i tillegg. Ofte har ingen tatt bilder av grøfta, og kabelen er allerede dekket. Da kan ikke elektrikeren se hvordan den er lagt, og det kan bli nødvendig å grave opp et lite stykke for å sjekke.

• Dårlig eller manglende jording. Jordelektroden er ikke koblet til, forbindelsene er korrodert eller jordingsverdien er for dårlig. Da virker ikke vernet mot støt slik det skal.
• For tynn kabel. Tverrsnittet passer ikke til hovedsikringen eller lengden på traseen. Kabelen kan bli varm, og målingene viser at sikringen ikke kobler ut raskt nok.
• Feil kabel eller feil legging. Kabelen er ikke laget for jord, eller sandlag, varselbånd eller rør under oppkjørselen mangler.
• Dårlige skjøter. Kabelen er koblet til et gammelt skap uten riktig vern, eller en reparasjonsskjøt er ikke egnet for jord.
• Manglende dokumentasjon. Huseieren har bare en muntlig forsikring om at «elektrikeren har ordnet det». Det holder ikke.

En uformell vurdering fra en kjent som «kan litt elektro» har ingen verdi. Arbeid på stikkledningen skal gjøres og dokumenteres av et registrert elektrofirma, som også står ansvarlig for at målingene er riktige.

Før du sender rapporten videre eller legger den i husmappa, gå gjennom den punkt for punkt:

• Adresse, anlegg og beskrivelse av stikkledningen stemmer med virkeligheten
• Kabeltype, tverrsnitt og hovedsikring er oppgitt
• Rapporten har målte verdier, ikke bare en generell påstand om at alt er i orden
• Nettsystemet er oppgitt
• Konklusjonen sier klart at anlegget er trygt å bruke
• Eventuelle avvik er utbedret, og du har fått det bekreftet skriftlig
• Elektrofirmaet, ansvarlig person, dato og signatur står i rapporten
• Du har rapporten både på papir og digitalt, sammen med bilder av traseen