Legging av belegningsstein 8 til 10 cm

Tykkelsen avgjør hvor mye flaten tåler. En tykkere stein fordeler vekten fra hjulet bedre ned i underlaget, vipper mindre når bilen bremser eller svinger, og holder seg lenger i plan.

• 4 cm: Gangveier, hagestier og terrasser, altså bare gange, trillebår og gressklipper
• 6 cm: Gårdsplass og arealer rundt huset, og mye brukt på private innkjørsler der underlaget er godt bygget opp
• 8 cm: Innkjørsler med daglig kjøring, mye svinging på stedet og parkering hver dag
• 10 cm: Flater der også varebiler eller servicebiler kjører, bedriftsområder og lasteplasser

I praksis ser man ofte at noen legger 4 cm stein også på innkjørselen, fordi «bilen står der bare av og til». Etter noen sesonger dukker det opp spor etter hjulene og løse stein. Planlegger du en kombinert flate, kan du bruke tynnere stein på gangveien og tykkere i innkjørselen. Høyden der de to møtes må da avklares på forhånd.

1. Merke opp flaten med plugger og snor, og bestemme høyder og fall. Vannet skal renne bort fra huset, vanligvis med et fall på rundt 1 til 2 prosent.
2. Fjerne matjord og grave ut. For en gangvei graves det som regel rundt 20 til 30 cm, for en flate med biltrafikk omtrent 30 til 60 cm, avhengig av grunnen og belastningen.
3. Komprimere bunnen av utgravingen, og legge fiberduk på leire eller bløt grunn.
4. Fylle på bærelag av knust stein i lag, og komprimere hvert lag for seg med platevibrator.
5. Sette kantstein i betong, med betongstøtte på baksiden.
6. Legge ut settelag av finknust stein eller settesand og trekke det av med rettholt, vanligvis 3 til 5 cm tykt. Settelaget komprimeres ikke før steinen legges.
7. Legge steinen etter valgt mønster, kappe kanter og kontrollere linjene.
8. Strø fugesand, komprimere flaten med platevibrator med gummimatte og etterfylle fugene.

På flater med biltrafikk anbefales mønstre der steinene låser godt i hverandre, for eksempel fiskebein. Rette rader i kjøreretningen glir lettere fra hverandre under hjulene.

Hvorfor synker belegningen etter noen år? Nesten alltid på grunn av underlaget, ikke steinen. En tykkere stein redder ikke en feil i grunnen.

I Norge kommer teleproblemer i tillegg. På telefarlig grunn, som leire og silt, kan bakken fryse, løfte seg om vinteren og sige ujevnt om våren. Der trengs det ofte et tykkere forsterkningslag av drenerende masser, og god drenering slik at vannet ikke blir stående i underlaget.

Under en flate for biler består oppbyggingen vanligvis av disse lagene:

• Bærelag av grovere knust stein, i innkjørsler ofte rundt 25 til 40 cm, mindre under gangveier
• Avrettingslag av finere fraksjon som lukker overflaten på bærelaget
• Settelag av finknust stein eller settesand, som steinen legges direkte på

Komprimeringen skal skje lag for lag, ikke hele tykkelsen på én gang. En platevibrator virker bare ned til en viss dybde, så et for tykt lag blir løst i bunnen og setter seg senere. Til 8 til 10 cm stein brukes en tyngre vibrator enn til gangveier. Et godt komprimert underlag fjærer ikke når du går på det, og vibratoren etterlater ingen spor.

Enklest er en rektangulær flate på flatt, fast terreng, der lastebil med masser og en liten gravemaskin kommer helt fram. Mer arbeid, og dermed dyrere, blir det ved:

• Flater med buer, trapper og mange kapp
• Tykkere stein, som er tyngre og tar lengre tid å kappe, med kraftigere sag
• Leire, telefarlig eller våt grunn, der det må graves dypere og dreneres
• Dårlig adkomst, slik at materialene må bæres eller trilles
• Fjerning av gammel betong eller asfalt og bortkjøring av masser
• Tilpasning til garasje, dørterskel eller eksisterende gangvei i nøyaktig høyde
• Avløpsrenner og sluk

Før du graver, bør du få påvist hvor kabler og rør går i bakken. Treffer du en strømkabel, hold deg unna og la en autorisert elektriker eller nettselskapet ta over. Skader du et gassrør, gå i sikkerhet og ring 110 eller 112.

• For tynt bærelag, eller jord i stedet for knust stein
• Komprimering av hele tykkelsen på én gang
• Manglende eller for grunt satt kantstein, slik at kantene glir ut
• Feil fall, slik at vannet blir stående eller renner mot huset
• Manglende drenering på telefarlig grunn
• Tykt eller komprimert settelag, slik at steinen ikke setter seg riktig
• Små kappbiter langs kantene som brekker under hjulene
• Tynn stein på en flate der det parkeres hver dag

En mindre gangvei eller terrasse med tynnere stein kan en praktisk anlagt hjemmesnekker klare selv. Platevibrator og steinsag kan du leie. Innkjørsel med 8 til 10 cm stein bør du overlate til en firma, fordi utgraving, komprimering av tykke lag og nøyaktige høyder krever maskiner og erfaring.

1. Få påvist kabler og rør i bakken og merke opp flaten med snor.
2. Fjerne matjord og grave ut til riktig dybde med fall bort fra huset.
3. Komprimere bunnen av utgravingen.
4. Fylle på knust stein i lag og komprimere hvert lag med platevibrator.
5. Sette kantstein i betong og la betongen herde.
6. Legge ut settelaget og trekke det av med rettholt langs styrerør, uten å tråkke i det.
7. Legge steinen fra en fast kant og løpende kontrollere linjer og plan.
8. Kappe kantene med vannkjølt sag, med åndedrettsvern og vernebriller.
9. Strø fugesand, komprimere flaten med gummimatte på vibratoren og etterfylle fugene.

• Ingen synlige groper eller bølger når du legger en rettholt over
• Vannet renner unna etter regn og blir ikke stående noe sted
• Fallet går bort fra huset, garasjen og trappene
• Kantsteinen sitter fast, er rett og står i én linje
• Steinene beveger seg ikke og klaprer ikke når du går på dem
• Fugene er fylte, jevne og uten store åpninger
• Kappbitene langs kantene er ikke for små eller brukket
• Overgangen til garasje, gangvei og terskler er uten kant
• Ingen sprekker eller avslåtte hjørner på steinene