Tillegg for små belegningsstein opptil 10×10 cm

En stor belegningsstein dekker en god del av flaten alene. Med små stein er det annerledes: Det går fra flere titalls til flere hundre stein per kvadratmeter. Hver stein skal plukkes opp, settes, justeres og kontrolleres. Arbeidet går derfor mye saktere, selv om flaten ikke ser stor ut ved første øyekast.

Den andre grunnen er presisjon. Et større format tilgir et lite avvik, små stein skjuler det ikke. Hvis en rad skjener litt i starten, vokser feilen etter noen meter, og mønsteret blir skjevt. Fagfolk kontrollerer derfor planhet, fuger og retning underveis, ikke først til slutt.

Med naturstein kommer det noe i tillegg: Steinene har ikke helt lik høyde eller form. Hver stein må bankes ned i settelaget slik at overflaten flukter med resten. Håndarbeid er derfor regelen når du legger små stein.

Fremgangsmåten ligner vanlig legging av belegningsstein. Forskjellen ligger mest i tempoet og i kontrollen:

• Grave ut jord og masser, jevne og komprimere grunnen
• Bygge opp og komprimere et bærelag av pukk eller knust stein, med tykkelse tilpasset belastningen
• Sette kantstein som holder kantene på plass og bestemmer linjen på flaten
• Legge ut et settelag av steinmel eller sand, eller av sementbasert blanding når underlaget skal være fast
• Legge steinene for hånd etter snor og mønster og banke hver stein på plass med gummiklubbe eller hammer
• Fylle fugene med fugesand, steinmel eller fugemasse
• Vibrere eller komprimere flaten, etterfylle fugene og rengjøre overflaten

For gangstier lages bærelaget vanligvis i størrelsesorden 15 til 30 cm, og settelaget rundt 3 til 5 cm. I Norge spiller tele en stor rolle. Leirholdig eller siltig grunn suger til seg vann og kan løfte seg om vinteren, og da trengs det ofte et tykkere bærelag og god drenering. Oppbyggingen må uansett tilpasses grunnen og om flaten bare skal tåle gående, eller også biler. Legges steinene i betong eller mørtel, følger man produsentens anvisninger og venter til massen har herdet før flaten belastes.

Tillegget blir ikke like stort overalt. Det som særlig gjør jobben mer tidkrevende og dermed dyrere, er:

• Uregelmessig naturstein i stedet for jevne betongstein
• Krevende mønstre, for eksempel buer, vifter, fiskeskjell eller flere farger i kombinasjon
• Små og oppdelte flater med hjørner, trapper, kummer og mye kapping
• Dårlig eller uferdig underlag som må utbedres først
• Vanskelig adkomst, når materialet ikke kan kjøres helt frem til flaten

Enkel legging i rette rader, en større sammenhengende flate, godt forberedt underlag og fri adkomst gjør derimot jobben mye enklere.

Små stein følger buer, svake skråninger og uregelmessige former godt. Derfor brukes de i gamle bysentrum, ved rehabilitering av eldre hus og der flaten skal se fin og håndlaget ut. Med et godt underlag fordeles belastningen på mange stein, og flaten holder lenge.

Du må likevel regne med mange fuger. Er de ikke godt fylt, vasker vannet dem ut, skitt setter seg fast og ugress vokser opp. Med små stein ser du dessuten straks hver eneste feil i planheten. Og som så ofte med belegningsstein skyldes de fleste senere problemer et undervurdert underlag, ikke selve steinene.

• For dårlig komprimert underlag, slik at det etter hvert oppstår groper og hjulspor
• Manglende fall, slik at vannet blir stående eller renner inn mot huset (vanligvis lages et fall på rundt 2 % bort fra bygningen)
• Mønsteret er ikke planlagt på forhånd, slik at det blir smale kappbiter langs kantene
• Ujevne fuger som ødelegger både utseendet og stabiliteten
• Dårlig fylte fuger, slik at steinene løsner og begynner å bevege seg
• Manglende eller dårlig satt kantstein, slik at belegget glir fra hverandre i kantene
• For tynt bærelag eller dårlig drenering på telefarlig grunn, slik at flaten løfter seg om vinteren

En kort hagesti eller en kant rundt et bed klarer du fint selv hvis du har tålmodighet. Til en innkjørsel eller en stor flate er det lurere å hente inn fagfolk, fordi underlaget der må tåle en bil.

1. Stikke ut flaten med pinner og snor, markere høyde og fall.
2. Grave ut til nødvendig dybde og komprimere bunnen.
3. Legge pukk eller knust stein i lag og komprimere hvert lag.
4. Sette kantstein i betong og la den herde.
5. Legge ut et settelag av steinmel og avrette det med en rettholt.
6. Legge steinene fra en fast kant etter snoren og banke hver stein på plass med gummiklubbe.
7. Kontrollere planheten med rettholt og vater etter hver rad.
8. Strø fugesand eller steinmel i fugene, feie og komprimere flaten.
9. Kontrollere og etterfylle fugene etter noen dager.

• Flaten er jevn, og under en lang rettholt ser du ingen tydelige groper eller stein som stikker opp
• Ingen stein beveger seg eller klirrer når du går på flaten
• Fugene er jevne og helt fylt
• Radene og mønsteret er rette, og buene har en jevn linje
• Vannet renner unna etter regn og blir ikke stående i dammer
• Kantsteinen sitter fast, og belegget ligger tett inntil den
• Området rundt er ryddet, og overskuddsmateriale er fjernet