Kapping av belegningsstein 8 til 10 cm tykk

Tykkelsen på steinen velges ut fra belastningen. Stein på 8 cm brukes som regel til innkjørsler og parkering av personbiler, 10 cm der det kan komme tyngre kjøretøy eller der hjulene ofte vris på stedet, for eksempel i en trang snuplass. Den som bestiller kapping i akkurat denne tykkelsen, har altså nesten alltid en kjøreflate. Det endrer hvordan kuttet må vurderes: det handler ikke bare om hvordan kanten ser ut, men om den kappede biten tåler trykket fra et bilhjul.

Tykk stein har større kuttflate. Ved 10 cm går bladet gjennom nesten dobbelt så mye betong som i en stein på 5 cm. Kuttet tar lengre tid, bladet blir varmere og slites raskere, og det blir mer slam og støv. En vanlig vinkelsliper med 230 mm blad kapper omtrent 6 til 7 cm dypt, så den kommer ikke gjennom en stein på 8 cm i ett strøk. Derfor krever denne tykkelsen et annet verktøy eller en annen fremgangsmåte.

Hvordan jobben måles

I prislisten oppgis kapping i løpemeter. Som regel måles lengden på linjen steinen kappes langs, for eksempel lengden på kantsteinen der steinene er tilpasset. Ved skrå kutt, buer og utsparinger rundt sluk eller stolper blir det flere kutt per meter, og de tar lengre tid. Avtal på forhånd med firmaet hvordan slike steder skal måles, så unngår du uenighet når regningen kommer.

Kapping er ikke en egen jobb som tas helt til slutt. Den gjøres fortløpende mens steinen legges, eller rett etterpå, men før fugene fylles og flaten vibreres.

Merking av kuttet

Steinleggeren legger hele steiner helt ut til kanten, altså kantstein, vegg eller sluk, slik at de stikker litt over. Deretter merkes kuttlinjen på hver stein med blyant, kritt eller etter en snor. Ved merkingen trekkes fugen fra, den lille åpningen som skal være mellom den kappede biten og kantsteinen, som regel omtrent 3 til 5 mm. Steinen må ikke presses inntil kantsteinen, ellers blir den skjøvet ut eller får avskallet kant når flaten vibreres.

Kapping på bordsag eller rett på flaten

Det finnes to vanlige måter å gjøre det på, og på større jobber kombineres de ofte.

• Kapping på bordsag: hver stein tas opp, kappes på en steinsag med vannkjøling og legges tilbake. Kuttet blir nøyaktig og rett, og flaten holdes ren, men det går saktere fordi hver stein håndteres to ganger
• Kapping på flaten: hele steiner legges ut over kanten, en snor strammes, og hele raden kappes i ett med en bensindrevet motorkapper. Linjen blir rett og arbeidet går raskt, men slammet renner utover den lagte flaten og må spyles bort med en gang. I tillegg må man passe på at bladet ikke skjærer inn i kantsteinen

Med stein på 8 til 10 cm gjøres kapping på flaten som regel i to trinn: først kappes det ovenfra så dypt maskinen trygt klarer, deretter tas biten opp og kappes ferdig. Alternativet er en kapper med større blad som går gjennom hele tykkelsen.

Legging av kappede biter og rengjøring

De kappede bitene legges tilbake, bankes ned med gummiklubbe til samme høyde som steinene rundt, og fugebredden kontrolleres. Slam og støv spyles av overflaten med vann mens det fortsatt er vått. Først da fylles fugene med fugesand, og flaten komprimeres med platevibrator med gummimatte.

Hvor lang tid det tar

Tiden avhenger mest av hvor mange kutt det blir per løpemeter. En rett linje langs kantstein, med steinen lagt vinkelrett på kanten, går forholdsvis raskt. Fiskebeinsmønster i 45 grader, buer og mange utsparinger rundt hindringer kan gjøre at samme lengde tar flere ganger så lang tid. Med tykk stein må man i tillegg regne med pauser for å kjøle eller bytte blad, og hyppigere rengjøring av flaten.

Bordsag med vannkjøling

Til nøyaktige kutt som skal synes, brukes en steinsag for belegningsstein og naturstein med diamantblad, som regel 350 mm eller større. Steinen ligger på et skyvebord, bladet kjøles med vann, og kuttet blir glatt og rett. Til stein på 10 cm trenger du en sag med tilstrekkelig kuttdybde. Mindre byggsager har ikke alltid det, og da må steinen snus og kappes fra to sider.

Motorkapper, bensin eller elektrisk

En håndholdt kapper med blad på 300 til 400 mm er steinleggerens vanlige verktøy for kapping på flaten. Med 350 mm blad kommer den som regel gjennom 10 cm stein, så lenge det kappes rolig og med vann. Maskinen er tung, støyende og krever erfaring. Styres den feil, kan bladet kile seg fast, og kapperen kan slå tilbake mot brukeren.

Vinkelsliper

En stor vinkelsliper passer til små tilpasninger, justering av buer og utsparinger rundt kummer. Hele tykkelsen på 8 til 10 cm klarer den ikke i ett strøk. Da må det kappes fra to sider, og de to kuttene må møtes nøyaktig, ellers blir det en trapp i kuttflaten.

Steinknekker

Med tynnere stein er en steinknekker en rask løsning. Ved 8 til 10 cm trengs en tung hydraulisk knekker eller en med lang spak, og bruddet blir likevel ujevnt, med taggete underside. Den brukes derfor ikke til kutt mot kantstein på kjøreflater, høyst til grov forkorting av biter som deretter kappes ferdig.

Blad

Til betongstein brukes segmentert diamantblad for betong. Stein med hardt tilslag, for eksempel med vasket overflate eller granittpukk i toppen, sliter raskere på bladet, og da bør bladet være beregnet for hardt materiale. Et sløvt blad kapper sakte, blir overopphetet, brenner kanten på steinen og øker risikoen for at et segment løsner.

I prislisten finner du også en egen post for kapping av belegningsstein 4 til 6 cm. Ved første øyekast er det samme jobb, men i praksis er de to variantene ganske forskjellige.

• Bruk: stein på 4 til 6 cm hører hjemme på gangveier, terrasser og flater der det bare går folk, mens stein på 8 til 10 cm brukes der det kjører biler. Har du innkjørsel til garasje eller carport, er det som regel denne posten som gjelder
• Verktøy: tynn stein kappes i ett strøk med stor vinkelsliper og kan også knekkes, tykk stein må kappes med sag med større blad eller fra to sider
• Tid per meter: et kutt gjennom 10 cm stein tar merkbart lengre tid, bladet slites mer og det blir mer slam
• Krav til den kappede biten: på en gangvei holder en liten bit, under et bilhjul vil en smal kile løsne, sprekke eller vippe opp. Med tykk stein passer man derfor strengere på minste størrelse på tilpasningen
• Sikkerhet: større maskiner gir større fare for tilbakeslag, mer støy og mer støv, og jobben krever en mer erfaren person
• Vekt: stein på 10 cm er tung, og å ta biter opp og legge dem tilbake på bordsagen gang på gang er fysisk tyngre

Hvis begge tykkelsene møtes på samme tomt, for eksempel en gangsti til inngangen og en innkjørsel ved porten, prises kappingen som regel etter tykkelsen på hver strekning. Overgangen mellom dem bør skilles med kantstein, slik at den tynne steinen ikke får belastning fra biler.

Lengden på kuttene er ikke det eneste som avgjør hvor krevende jobben er. To flater med like mange løpemeter kan kreve helt ulik innsats.

Dette gjør jobben enklere

• Rette kantsteiner og rettvinklede former på flaten
• Leggemønster vinkelrett på eller parallelt med kanten, slik at det bare kappes én rad
• Flatens mål tilpasset steinmodulen, slik at bitene langs kantene blir så store som mulig
• Fri tilgang for sagen, og vann og strøm rett ved arbeidsstedet
• Vanlig betongstein uten hardt tilslag i overflaten

Dette gjør jobben vanskeligere

• Fiskebeinsmønster eller legging på skrå, der hver kantstein blir et skrått kutt
• Buer, runde kantsteiner og avrundede hjørner
• Mange hindringer: sluk, kummer, kumlokk, portstolper, avløpsrenner og trapper
• Stein med vasket overflate, granittpukk eller grov struktur, som sliter raskt på bladet og er vanskelig å få ren for slam
• Kapping inntil ferdig fasade, gjerde eller vindu som må beskyttes mot slam og støv
• Kapping i tett boligområde, der støy og støv må tas hensyn til overfor naboene

Kappingen kommer mellom klargjøring av underlaget og den endelige komprimeringen. Er ikke det som skal gjøres før, ferdig, må tilpasningene gjøres på nytt eller de blir unøyaktige.

• Kantsteinen må være satt i betong og herdet, ellers flytter den seg ved vibrering og fugen ved de kappede bitene blir bredere
• Sluk, kummer og kumlokk må være satt i endelig høyde. En utsparing rundt et lokk som heves etter kappingen, passer ikke lenger
• Avløpsrenner foran garasjen bør settes før steinen legges, slik at det kan kappes inn mot kanten av dem
• Planlegger du kabler til port, utebelysning eller lader for elbil, må trekkerør legges i underlaget på forhånd. Å skjære opp en ferdig flate for å få inn en kabel betyr flere kutt og flere steiner som må byttes. Selve tilkoblingen skal utføres av et registrert elektroforetak
• Etter kappingen kommer fugesand og komprimering. Platevibratoren bør først kjøres over flaten når alle tilpasninger er lagt, ellers setter kantbitene seg ikke likt med resten

Smale kiler langs kanten

Dette er den hyppigste feilen på kjøreflater. En kappet bit på noen få centimeter har ikke støtte fra steinene rundt, og under et bilhjul vipper den opp, sprekker eller mister et hjørne. I norske forhold kommer i tillegg tele og brøyting: en løs kantbit kan bli tatt av brøyteskjæret eller snøfreseren. Tommelfingerregelen i praksis er å ikke la biter bli mindre enn omtrent en tredjedel til halvparten av en hel stein. Ville tilpasningen blitt liten, flyttes nest siste rad, eller det kappes to større biter i stedet for én liten.

Store åpninger fylt med mørtel

Når tilpasningen blir for kort, hender det at åpningen mot kantsteinen støpes igjen med betong eller mørtel. En slik fylling sprekker, frosten bryter den opp, og etter noen vintre er det et hull langs kanten.

Skrått eller taggete kutt

Kappes det fra to sider uten at kuttene møtes, eller knekkes resten av etter et ufullstendig kutt, blir det en kant på undersiden av steinen. Steinen ligger da ikke med hele flaten på settesanden, den vipper, og den knirker eller klakker når du kjører over.

Slam på overflaten

Sementslam som tørker på steinen, gir grå flekker og slør. På farget og vasket stein er det svært synlig og vanskelig å fjerne i ettertid, ofte bare med et rengjøringsmiddel for sementrester. Løsningen er enkel: spyl med en gang, mens slammet fortsatt er vått.

Biter presset inn uten fuge

En tilpasning som presses helt inntil kantsteinen eller nabosteinen, har ikke rom til å bevege seg. Ved vibrering eller de første frostnettene skaller kanten av.

Tørrkapping

Betong inneholder kvarts, og det fine støvet fra kapping er helseskadelig å puste inn. Tørrkapping uten avsug legger dessuten støv over hele nabolaget, på vinduer og på naboens bil. Vann binder støvet og kjøler bladet.

Legger du steinen selv, kan du også klare kappingen, men regn med at det ved 8 til 10 cm er snakk om arbeid med en tung maskin. En stor bordsag med vannkjøling kan du leie hos et utleiefirma for verktøy. Den håndholdte motorkapperen bør du etter erfaring overlate til noen som har brukt den før. Kapp ikke en eneste stein uten verneutstyr.

1. Finne fram verneutstyr: vernebriller eller visir, hørselvern, åndedrettsvern FFP3, solide hansker og vernesko med stålnese.
2. Sette sagen på et plant og stødig underlag utenfor den lagte flaten, koble til vann og kontrollere at bladet er beregnet for betong og ikke er skadet.
3. Legge hele steiner helt ut til kanten slik at de stikker ut over kantsteinen.
4. Merke kuttlinjen på hver stein og trekke fra en fuge på omtrent 3 til 5 mm.
5. Kontrollere at den kappede biten ikke blir for smal, og om nødvendig flytte nest siste rad.
6. Nummerere steinen, ta den opp og legge den på sagbordet slik at den ligger med hele flaten mot underlaget.
7. Kappe rolig og jevnt uten å presse på bladet, og la sagen gjøre jobben.
8. Kontrollere at kuttet er rett og uten kant på undersiden.
9. Skylle biten fri for slam og legge den tilbake på sin plass.
10. Banke den ned med gummiklubbe til samme høyde som steinene rundt.
11. Spyle slam og støv av den lagte flaten mens det fortsatt er vått.
12. Når alle tilpasninger er lagt: fylle fugene med fugesand og komprimere flaten med platevibrator med gummimatte.

Ikke slipp slamvannet ut i overvannssluk eller i et bed. La det stå i en beholder til slammet har bunnfelt seg, og lever bunnfallet som byggavfall.

Sjekk tilpasningene både før og etter vibreringen. Når fugene er fylt, er noen feil vanskeligere å se.

• Kuttlinjen langs kantsteinen er rett og følger formen også i buer
• Fugen mellom tilpasning og kantstein er jevn, og ingen stein er presset inn
• Det finnes ingen smale kiler eller biter langs kanten som er tydelig mindre enn avtalt
• Åpninger langs kanten er ikke fylt med mørtel i stedet for stein
• Kuttflatene er rette, uten taggete underside og uten avskallede kanter
• Utsparinger rundt sluk, kummer og kumlokk er tette, og vannet renner mot sluket
• Kappede biter vipper ikke etter vibrering og ligger i plan med flaten rundt
• Det er ingen tørre slamflekker på overflaten
• Området rundt er rengjort, og kapprester og slam er fjernet
• Lengden på kuttene i løpemeter er avtalt, også hvordan buer og utsparinger måles