Legging av belegningsstein 4 til 6 cm

Tykkelsen handler ikke om utseende. Det er belastningen som avgjør. En tykkere stein vipper ikke så lett under et hjul og fordeler trykket bedre ned i grunnen. En tynn stein som får et tungt punkttrykk, sprekker eller legger seg på skrå raskere.

• 4 cm er beregnet for rene gangarealer: hagestier, terrasser, rundt bassenget, under benken eller grillen og stien bort til kompostbingen.
• 6 cm tåler også gangarealer med en og annen lett kjøretøypassering, hvis produsenten oppgir det for steintypen og grunnen er bygget for det. Typisk gjelder det en gangvei der en bil med materialer kjører over av og til, eller en flate for sykler og hagetraktor.

Kan du parkere på 6 cm stein? Produsentene tillater den ofte for en og annen passering med personbil, ikke for daglig parkering. Det som skader steinen mest, er å vri på rattet mens bilen står stille. Hjulet presser da ikke bare steinene ned, men skyver dem til siden og brekker kantene. Til innkjørsel, oppstillingsplass og der bilen snur, er 8 cm et bedre valg.

I Norge kommer også snøryddingen inn i bildet. Hvis en traktor med skjær eller en tung snøfreser skal rydde flaten hver vinter, belastes steinen mer enn mange tror. Planlegger du at en del av flaten en dag skal bli parkeringsplass, bør du bestemme deg med en gang. Å bytte tynn stein med tykkere i ettertid betyr at flaten må tas opp, gravingen gjøres dypere og grunnen komprimeres på nytt.

Ved første øyekast ser begge tykkelsene like ut, og samme steinform lages ofte i begge. På byggeplassen merkes forskjellen tydelig:

• Belastning: 4 til 6 cm er for gående og en og annen lett passering. 8 til 10 cm hører hjemme i innkjørsler, på parkeringsplasser og der varebiler eller renovasjonsbil kjører.
• Grunnarbeid: under tynnere stein holder det som regel med et tynnere bærelag og en grunnere utgraving. Det blir mindre masse å kjøre bort og mindre pukk å kjøre inn.
• Komprimering: tynn stein skal vibreres med en lettere platevibrator med gummimatte. En tung plate som passer til 8 cm stein, kan knekke 4 cm stein.
• Kantstein: rundt gangarealer brukes som regel lavere kantstein eller bedkant. Rundt kjørearealer er kantsteinen kraftigere og står dypere i betong.
• Håndtering: tynn stein er lettere. Den kan bæres for hånd eller trilles i trillebår gjennom hagen, der en hjullaster ikke kommer fram.
• Kapping: tynnere stein kappes raskere, og en mindre sag holder. Smale kappbiter er derimot mer skjøre og løsner lettere.

På mange tomter kombineres de to tykkelsene: innkjørsel i 8 cm, gangvei til døra og terrasse i 4 eller 6 cm. Forskjellen i tykkelse tas opp i grunnen, slik at overflaten kan gå jevnt over. Overgangen bør avgrenses med kantstein eller en rad stein lagt i betong, slik at den tynne delen ikke forskyver seg langs kanten av kjørearealet.

Høyder, fall og overvann

Før det graves, må det være avklart hvor den ferdige overflaten skal ligge og hvor vannet skal ta veien. En flate inntil huset skal ha fall bort fra veggen, som regel rundt 1,5 til 2 %. På en to meter bred gangvei utgjør det omtrent 3 til 4 cm. På en terrasse bestemmes høyden ut fra dørterskelen, ved inngangen ut fra trappetrinnet. Hvis vannet ikke kan renne ut i plenen, må du på forhånd bestemme om det skal legges en renne, et sluk eller en løsning for infiltrasjon i grunnen.

Tele og grunnforhold

Norske vintre er hard kost for belagte flater. Leire, silt og fin morene er gjerne telefarlige: de suger vann, fryser og løfter seg. Slike masser må skiftes ut med drenerende masser til tilstrekkelig dybde, og i innlandet og i nord kan det bety dypere graving enn i milde kyststrøk. Spør gjerne arbeidslaget hvordan de vurderer grunnen på akkurat din tomt, før du godtar en løsning.

Kabler og rør i bakken

Før graving skal du få påvist kabler og rør: vann, avløp, strøm, fiber og eventuelt gass. Kabelpåvisning bestilles hos ledningseierne. Hvis et gassrør blir skadet eller du kjenner gasslukt, skal du forlate stedet, ikke bruke åpen flamme eller strømbrytere, og ringe 110.

Adkomst, lagerplass og materialer

Sett av plass til paller, pukk og avfall. Kommer man bare fram til flaten gjennom gårdsplassen eller hagen, bør du si fra på forhånd, for det endrer hvordan jobben gjøres. Bestill all steinen samtidig, fra samme produksjon, med reserve til kapping og senere reparasjoner.

Samordning med andre fag

Alt som skal ligge under steinen, må være ferdig før bærelaget legges: overvannsledninger, stikkledninger, trekkrør for utebelysning og vanning. Kabler til lamper og stikkontakter ute skal kun kobles av et registrert elektroforetak med autorisert elektriker. Grunnmurens beskyttelse og fuktsikring langs veggen skal være ferdig før steinen legges inntil. Planting og plen er det lurt å gjøre etter steinleggingen, slik at maskinene ikke ødelegger ferdige bed.

Utgraving og planering av grunnen

Gravedybden er summen av steintykkelse, settelag og bærelag. For gangarealer på god grunn ligger den ofte rundt 25 til 30 cm under ferdig overflate, på telefarlig grunn mer. Bunnen av utgravingen, det som kalles planum, formes med fall allerede nå og komprimeres. På leirholdig jord som blir til gjørme når den er våt, legges en fiberduk på planum, slik at pukken ikke presses ned i jorda.

Bærelaget

Bærelaget lages av knust stein, som regel 0/32 eller 0/63. Under gangarealer er det gjerne rundt 15 til 20 cm tykt. Under 6 cm stein med en og annen kjøretøypassering velges et tykkere lag, omtrent 20 til 25 cm. Det komprimeres i lag på rundt 10 cm, og massen bør være lett fuktig. Tørr masse komprimeres dårlig, og gjennomvåt masse blir bølgete. Det er i bærelaget det avgjøres om flaten holder seg pen. Verken settelaget eller steinen kan rette opp dårlig komprimert pukk.

Kantstein

Kantsteinen settes før steinleggingen, i betong med støtte på utsiden. Den holder flaten samlet, uten den glir kantsteinene fra hverandre over tid. Betongen bør herde noen dager før flaten vibreres, nøyaktig tid avhenger av været.

Settelaget

Oppå bærelaget legges et settelag av fin knust stein, for eksempel 2/4 eller 4/8, ca. 3 til 4 cm tykt etter komprimering. Det trekkes av med rettholt langs avrettingsrør som ligger med fall. Ingen skal gå i det avrettede settelaget. Et tykkere settelag er ingen erstatning for bærelaget, det setter seg ujevnt med tiden.

Legging og kapping

Steinen legges fra den ferdige flaten og framover, slik at ingen tråkker i settelaget. Steinene hentes vekselvis fra flere paller, ellers blir det fargeflekker på flaten. Fugen er som regel 3 til 5 mm, og mange steintyper har avstandsknaster som holder den. Linjene kontrolleres med snor. Kapp ved kantstein, kummer og vegg gjøres med våtsag eller vinkelsliper. Med tynn stein bør du unngå smale kappbiter. En bit som er mindre enn omtrent en tredjedel av steinen, løsner og sprekker lett, derfor er det bedre å fordele kappet på to nabosteiner.

Fuging og vibrering

Tørr fugesand 0/2 eller fin knust stein feies ned i fugene etter produsentens anbefaling. Deretter vibreres flaten med platevibrator med gummimatte eller polyuretanmatte, fra kantene mot midten, i overlappende striper. På 4 cm stein brukes en lettere plate. Etter vibreringen fylles fugene på igjen, og flaten vibreres en gang til. Sanden setter seg i flere uker, så fugene må etterfylles etter en tid.

Form og mønster

Til gangarealer brukes kvadratisk stein, rektangulær stein, låsestein formet som en I og større formater. Fiskebeinsmønster eller forband med forskyvning fordeler belastningen bedre enn stein lagt i rette rader etter hverandre, og for tynn stein gjelder det enda mer. Storformat i 4 cm ser elegant ut, men er mer følsomt for ujevn grunn og sprekker lettere hvis noe kjører over. Det hører kun hjemme på gangarealer.

Overflate

Stein uten overflatebehandling er enkel og slitesterk. Stein med eget slitesjikt har finere overflate og holder fargen bedre. Blåste, slipte eller kløyvde overflater minner om naturstein. På terrasse og rundt bassenget bør du tenke på hvor glatt steinen blir når den er våt, og hvordan den skal rengjøres. Tenk også på vinteren: en ru overflate gir bedre feste når det er is, og tåler strøsand og snøskuffe bedre. Glatt, mørk stein blir dessuten varm om sommeren, noe du merker når du går barbeint.

Settelag og fuger

Fin knust stein i settelaget slipper gjennom vann og vaskes mindre ut enn sand, og brukes derfor oftere i dag. Polymerbasert fugemasse gjør det vanskeligere for ugress å vokse og for fugene å vaske ut. Ifølge produsentene krever den likevel som regel en drenerende grunn, en viss fugebredde og tørt vær under legging. Har vannet under steinen ingen vei ut, kan massen løsne.

Kantløsninger

Kantstein av betong er vanlig og solid. Til buede stier i hagen brukes noen ganger kantlister av stål eller plast som kan bøyes. Kanten må støttes godt, ellers glir de ytterste steinene ut i plenen.

Arbeidsmengden per kvadratmeter kan variere mye fra én flate til en annen. Jobben blir enklere ved:

• rett, rektangulær form uten hindringer,
• god adkomst for hjullaster og levering av pukk helt inntil flaten,
• fast, drenerende grunn,
• enkelt mønster i én farge.

Jobben blir tyngre ved:

• buer, utsparinger, kummer, sluk og stolper som gir mange kapp,
• smal gangvei der leggingen ikke kan gå i flyt og andelen kapp blir høy,
• bæring av masser og pukk for hånd gjennom hagen,
• riving av gammel betong eller gammel stein og bortkjøring av avfall,
• skrånende tomt, trapper og høydeoverganger mot terskel og grunnmur,
• leirholdig, telefarlig eller vannmettet grunn som krever masseutskifting, fiberduk og tykkere bærelag,
• fargekombinasjoner og ornamenter.

En mindre hagesti er ofte ferdig på én til to dager. En terrasse på rundt 30 m² tar vanligvis to til fire dager, og mye av tiden går med til graving og bærelag. Steinen trenger ikke å tørke, den kan gås på straks etter vibrering. Det eneste du må vente på, er betongen under kantsteinen. Regn stopper arbeidet både når settelaget skal komprimeres og når det skal fuges, fordi våt sand ikke renner ned i fugene. Mesteparten av sesongen ligger mellom tele går og tele kommer, og i telefrossen mark legges det ikke stein.

• Svakt eller ukomprimert bærelag: etter første vinter dukker det opp groper og bølger der vannet blir stående.
• Telefarlige masser som ikke er skiftet ut: flaten løfter seg ujevnt om vinteren og blir ikke rett igjen om våren.
• For tykt settelag: steinen setter seg ujevnt, særlig der folk går mest.
• Fall mot huset eller ikke noe fall: vann renner mot grunnmuren, veggen blir fuktig, og om vinteren dannes det is ved inngangen.
• Manglende eller dårlig satt kantstein: kantene glir ut, fugene åpner seg og steinene vipper.
• Stein lagt tett uten fuge: kantene flises av under vibrering og når temperaturen svinger.
• Vibrering uten matte eller med for tung plate: det blir merker og skrammer på overflaten, og tynn stein sprekker.
• Parkering på 4 cm stein: steinene sprekker og vipper, og reparasjonen betyr at flaten må tas opp og få nytt bærelag.
• Legging fra én pall om gangen: flaten får synlige fargestriper.
• Snørydding med skarpt stålskjær: kanter og overflate skrapes opp, særlig på stein med slitesjikt.
• Fuger som ikke er fylt helt: steinene låser seg ikke mot hverandre, beveger seg under foten, og ugress får lettere tak.

Et hvitt belegg på ny stein er som regel kalkutslag. Det er et naturlig fenomen i betong som vanligvis forsvinner av seg selv i løpet av noen måneder, og er ingen grunn til reklamasjon.

En gangflate i stein på 4 til 6 cm kan en praktisk anlagt hjemmesnekker klare selv. Platevibrator med gummimatte kan du leie i et utleiefirma. En terrasse som skal tilpasses dørterskelen, eller en flate inntil grunnmur med fuktsikring, bør du likevel overlate til fagfolk. Der er feil i høyde og fall vanskelige å rette opp.

1. Få påvist kabler og rør i bakken og merke dem på tomta.
2. Stikke ut flaten med plugger og snor, bestemme høyden på ferdig overflate og fallet bort fra huset.
3. Grave ut til nødvendig dybde og komprimere planum med fall.
4. Legge fiberduk med god omlegg på leirholdig jord.
5. Kjøre på knust stein i lag på rundt 10 cm og komprimere hvert lag.
6. Sette kantstein i betong etter snora og la betongen herde.
7. Legge avrettingsrør med fall, fylle på settemasse og trekke av med rettholt.
8. Ta ut rørene, fylle sporene forsiktig og glatte dem ut.
9. Legge steinen fra ferdig flate og framover, vekselvis fra flere paller, med fuge etter produsentens anvisning.
10. Kontrollere linjene med snor underveis og justere forsiktig med gummiklubbe.
11. Kappe kantstykker med våtsag, med vernebriller, hørselvern og støvmaske.
12. Feie tørr fugesand eller fin knust stein ned i fugene.
13. Vibrere flaten med platevibrator med gummimatte, fra kantene mot midten.
14. Etterfylle fugene, feie bort overskuddet og fylle på igjen etter noen uker.

Gå over flaten sakte og nøye når du skal overta den. En to meter lang rettholt viser ujevnheter. En vannkanne viser hvor vannet faktisk renner. Legg merke til om noen stein beveger seg eller vipper når du går. Sjekk spesielt at:

• fallet går bort fra huset og vannet ikke blir stående noe sted,
• det ikke er tydelige groper eller kuler under rettholten,
• høyden ved terskel, trappetrinn og grunnmur stemmer med avtalen,
• kantsteinen står fast, i linje og med betongstøtte,
• fugene er jevne og fylte,
• ingen stein beveger seg under foten,
• det ikke er sprekker, avslåtte kanter eller merker etter vibrering,
• fargenyansene er jevnt fordelt uten striper,
• kappene ved kummer og kantstein er rene og uten små biter,
• kumlokk og sluk ligger i høyde med steinen,
• det er reservestein fra samme produksjon igjen til senere reparasjoner,
• området er ryddet og avfallet kjørt bort.