Lekting og sløyfing av tak

Denne siden dekker to jobber som alltid hører sammen på taket, men som gjør hver sin oppgave.

Sløyfing betyr at det spikres lekter som går fra raft til møne, rett over sperrene. Sløyfene holder undertaket på plass mot sperrene og løfter taklektene opp fra det. Mellom undertaket og tekkingen blir det da en luftespalte. Gjennom den strømmer luft fra raftet opp mot mønet og tar med seg fukt og kondens. Hvis vind presser regn eller snø inn under tekkingen, kan vannet renne ned på undertaket og ut i takrenna. Det er tykkelsen på sløyfen som bestemmer hvor høy luftespalten blir.

Lekting under takstein betyr at det spikres vannrette lekter oppå sløyfene. Hver rad med takstein henges på én lekt, og derfor må avstanden mellom lektene være nøyaktig. Mellom sløyfene fungerer lektene som små bjelker. Dimensjonen velges derfor ut fra avstanden mellom sperrene og hvor mye taket må tåle av takstein og snø.

Hvorfor trenger du begge deler? Uten sløyfer ville lektene ligget rett på undertaket. Vannet ville stoppet opp ved hver lekt, og taket ville ikke fått luftet seg.

Rekkefølgen på lagene ligger fast. Undertaket legges på sperrene før sløyfene, aldri omvendt.

1. Tømreren sjekker takstolene eller sperrene: at de ligger i samme plan, er tørre og ikke har råte eller insektskader. Planet kontrolleres med en snor strukket over takflaten. Sperrer som avviker, fores opp eller rettes.
2. De faktiske sperrelengdene fra raft til møne måles opp. De avviker ofte noen centimeter fra tegningene.
3. Undertaket legges etter leverandørens anvisning, med omlegg mellom banene som anvist. Ved lav takvinkel kreves vanligvis større omlegg. Nederst føres undertaket ut i takrenna eller ned på takfotbeslaget.
4. Tettebånd limes på sperrene eller på undersiden av sløyfene, slik at spikerhullene i undertaket blir tettet.
5. Sløyfene festes rett over sperrene med galvaniserte spiker eller skruer som går godt inn i sperra. Ved mønet og i kilrenner sørger tømreren for at lufta kommer fritt ut.
6. Første lekt ved raftet og siste lekt ved mønet plasseres etter monteringsanvisningen for taksteinen. Feltet mellom deles inn i like store avstander, og merkene overføres til begge ytterste sløyfer.
7. Resten av lektene spikres etter snor, i hver eneste sløyfe. Skjøter på lektene legges alltid over en sløyfe og forskyves mellom radene.

Vanlige dimensjoner på taklekt er 36 x 48 mm og 48 x 48 mm. Regelen er enkel: jo større sperreavstand, tyngre tekking og mer snø, desto kraftigere lekt. Snølasten varierer mye mellom kysten og innlandet og fjellstrøkene, så det som holder i Bergen, holder ikke nødvendigvis på Røros. En for spinkel lekt avslører seg ikke med en gang, men først ved den første store snøvinteren, når en hel rad med takstein buer seg ned.

Sløyfen velges ut fra hvor stor luftespalte taket trenger. På et vanlig saltak holder det ofte med en lav sløyfe. Ved lav takvinkel, lange sperrer, arker og kilrenner, der lufta strømmer dårligere, brukes høyere sløyfer.

Lekteavstanden under takstein avhenger av dekklengden på den aktuelle steinen og av takvinkelen. Ved lav takvinkel må lektene ligge tettere, slik at radene overlapper mer. Det er monteringsanvisningen fra produsenten som gjelder, og å følge den er ofte et vilkår for garantien på tekkingen. Avstanden skal derfor ikke kopieres fra et annet hus eller anslås på øyemål. Stålplater har egne regler ut fra profilen, så lekting for takstein kan ikke uten videre brukes under plater.

Se også på trevirket når det leveres. Lektene bør være tørket (fuktighet omtrent under 20 %), styrkesortert og uten store gjennomgående kvister. Mange velger impregnert lekt for bedre beskyttelse mot råte og sopp. Før montering bør lektene ligge noen dager på byggeplassen med strølag mellom og presenning over, ikke tett innpakket i plast.

Raskest går det på et enkelt saltak med nye, rette sperrer. Arbeidet blir mer omfattende og dermed dyrere særlig når:

• Taket har arker, kilrenner, valmer, piper og takvinduer, der det må måles og kappes mer
• Det er en rehabilitering, der gamle lekter først må rives, spiker trekkes og skjeve eller skadde sperrer rettes opp
• Takvinkelen er lav, noe som krever tettere lekting, bedre undertak og tettebånd
• Det er dårlig adkomst til taket og behov for stillas

Dette er arbeid i høyden. Det bør gjøres av en tømrer med skikkelig sikring og stillas, ikke som et helgeprosjekt på stige.

• Sløyfene er utelatt eller luftespalten er for lav, så kondensen ikke kommer seg ut og over tid skader både treverk og isolasjon på loftet
• Undertaket er lagt oppå sløyfene i stedet for rett på sperrene
• Tettebånd mangler, så hver spiker blir et mulig lekkasjepunkt
• Lekteavstanden er satt på øyemål, og det oppdages først ved mønet når siste rad ikke går opp
• Rått eller dårlig sortert virke som vrir seg etter montering
• Skjøter på lektene mellom sløyfene og ubehandlet spiker som ruster med tiden
• Luftespalten er sperret ved mønet, i kilrenna eller rundt takvinduet

I praksis viser slike feil seg ofte først etter noen sesonger, og da betyr utbedringen at ferdig tekking må tas av igjen.

Å rette opp lekteavstanden nå tar minutter. Når de første radene med stein ligger, blir det demontering. Sjekk dette før du godkjenner jobben:

• Sett fra raftet ligger lektene rett, uten bølger og knekk
• Antall rader blir likt på begge sider av taket
• Lekteavstanden og plasseringen av første og siste lekt stemmer med produsentens anvisning
• Lekter og sløyfer sitter fast og fjærer ikke når du trykker på dem
• Sløyfene ligger rett over sperrene, med tettebånd under
• Skjøtene på lektene ligger over sløyfer og er forskjøvet mellom radene
• Luftespalten er åpen fra raft til møne, også rundt pipe og vinduer
• Undertaket er helt og ført ut i takrenna nederst
• Oppbygningen er fotografert før den lukkes, i tilfelle reklamasjon