Montering av undertaksduk

Taktekkingen er den første beskyttelsen mot vann, undertaket er den andre. En vanlig regnværsdag merker du knapt at den finnes. Ved storm, slagregn eller snøsmelting kan vann likevel presse seg gjennom skjøtene i tekkingen. Da er det undertaket som avgjør om sperrer og isolasjon holder seg tørre. I Norge, med mye vind langs kysten og mye snø i innlandet, betyr dette sjiktet mye.

Størst betydning har undertaket over et innredet eller isolert loft. Våt mineralull isolerer langt dårligere, og treverk som er fuktig over lang tid kan få mugg eller råte. Slike skader viser seg ofte først etter noen sesonger, når det dukker opp flekker i himlingen.

Mange blander undertaksduk og dampsperre. Undertaksduken ligger på utsiden av isolasjonen, under taktekkingen, og slipper damp ut. Dampsperren monteres på innsiden, bak gipsplatene eller panelet. Den hindrer at fukt fra rommene trenger inn i isolasjonen. De to sjiktene har helt ulike oppgaver og kan ikke byttes om.

Rett på isolasjonen eller med luftespalte under

En diffusjonsåpen undertaksduk slipper vanndamp svært godt gjennom. Derfor kan den ligge direkte på isolasjonen eller på bordtaket. Den brukes i isolerte tak der det ikke er plass til en luftespalte mellom isolasjon og duk. Luftingen skjer da over duken, mellom sløyfene.

Mindre dampåpne duker trenger en luftet spalte også under seg. Slike løsninger passer mest for eldre takoppbygginger og kalde loft uten innredning. Legger noen en slik duk rett på isolasjonen, kan fukten bli stengt inne i konstruksjonen.

Under takplater eller under takstein

Stålplater blir raskt varme og raskt kalde, og derfor dannes det lett kondens på undersiden. Under platetak velger man gjerne en kraftigere duk og legger stor vekt på luftingen. Duken må også tåle at håndverkerne går på taket mens platene legges.

Under takstein av tegl eller betong beskytter duken først og fremst mot regn og snø som blåser inn. Den virker sammen med sløyfer, lekter og luftespalten. Valget avhenger altså av type taktekking, takvinkel, isolasjon og hvordan taket luftes. Over en uisolert garasje kan en enklere duk være nok. Over et innredet loft lønner det seg med en bedre duk. Hva duken er beregnet for, står alltid i produsentens monteringsanvisning.

Dette er arbeid i høyden. Det gjøres av en tømrer eller taktekker med sikring mot fall. Rekkefølgen er vanligvis slik:

1. Kontrollere takkonstruksjonen: at sperrene ligger rett, hvordan treverket ser ut og hvordan overgangene ved takfot, pipe og takvinduer er. Fuktig eller skadet treverk repareres først.
2. Gjøre klar takfoten, slik at duken kan føres ut på takfotbeslaget eller ned i takrenna og vannet renner ut av konstruksjonen.
3. Rulle ut første bane vannrett langs takfoten, med riktig side ut etter produsentens merking.
4. Legge de neste banene oppover mot mønet, slik at den øvre banen overlapper den nedre. Overlappen er ofte rundt 10 til 20 cm, mer ved slak takvinkel. Nøyaktig mål står hos produsenten.
5. Feste duken foreløpig med stifter. Brukes en duk som skal henge fritt mellom sperrene, får den henge litt ned, slik at vann renner mot takfoten.
6. Tape skjøtene og tette rundt detaljer med systemtape, mansjetter og fugemasse fra samme produsent.
7. Spikre sløyfer langs sperrene. Ved lav takvinkel legges det ofte en tettebånd under sløyfene som tetter rundt spikerhullene.
8. Montere lekter og taktekking så raskt som mulig, slik at duken ikke ligger lenge i sola.

Sløyfene gir en spalte der luften strømmer fra takfoten opp til mønet og tar med seg fukt. Uten denne spalten ville det dannes kondens under tekkingen. Undertaksduken er altså en del av hele takoppbyggingen, ikke bare en rull med materiale.

Enklest er et rett saltak uten gjennomføringer, med frisk takkonstruksjon og god adkomst. Da kan duken rulles ut, festes og dekkes til uten mye tilpasning.

Disse forholdene gjør jobben mer tidkrevende, og dermed dyrere:

• Arker, kilrenner og grater, der duken må skjæres til og overlappes mer
• Piper, takvinduer, antenner og luftehatter
• Lav takvinkel, som stiller strengere krav til tetthet
• Krav om å tape alle skjøter over et isolert loft
• Reparasjon av sperrer eller utbedring av bordtak og lekter før monteringen
• Vanskelig adkomst til taket og dårlig vær

Når du sammenligner tilbud, be om at det står hva som er med: materialer, tape, sløyfer, transport og klargjøring av underlaget. Et tilbud uten disse postene kan se gunstig ut, men da mangler detaljene ofte.

Et ferdig tak kan se fint ut helt til det første kraftige uværet med vind og regn. I praksis er dette de vanligste feilene:

• For liten overlapp, eller baner lagt ovenfra og ned, slik at vann renner inn under skjøten
• Duk lagt med feil side ut, slik at den slipper damp dårligere gjennom
• Vanlig universaltape i stedet for systemtape, som mister heften med tiden
• Gjennomføringer som bare er skåret opp, uten mansjett eller tape
• Duk som ikke er ført ut på takfotbeslaget, slik at vann renner inn i vegg eller isolasjon
• Luftespalte som mangler eller er tettet igjen
• Hull etter verktøy eller tekking som ingen har reparert
• Duk som har ligget åpen lenger enn produsenten tillater, slik at sola har svekket den

Slike feil er krevende å rette opp. Ofte må tekking og lekter tas av, og noen ganger må våt isolasjon skiftes. En liten feil i en detalj kan dermed bety inngrep i hele taket.

Før duken dekkes av lekter og tekking, lønner det seg å gå over taket sammen med håndverkeren og sjekke:

• At banene ligger vannrett og er lagt nedenfra og opp, med øvre bane over nedre
• At overlappen stemmer med monteringsanvisningen og takvinkelen
• At duken ligger med riktig side ut etter trykket
• At skjøter og detaljer er tapet med tape beregnet for akkurat denne duken
• At pipe, takvinduer og gjennomføringer er tettet med mansjett eller tape uten åpninger
• At duken ved takfoten er ført ut på beslaget eller ned i takrenna
• At det ikke er rifter eller hull i flaten
• At sløyfene gir en sammenhengende luftespalte fra takfot til møne
• At tekkingen kommer på innen den tiden produsenten av duken tillater