Montering og tilkobling av sikringsskap i leilighet

I en blokk kommer strømmen inn via et inntak og en strømmåler. Måleren sitter enten i en måletavle i fellesarealet, for eksempel i trappeoppgangen eller kjelleren, eller i selve sikringsskapet i leiligheten. Foran måleren sitter hovedsikringen, og den delen er plombert av nettselskapet. Fra måleren går en tilførselskabel inn til sikringsskapet ditt. Alt som ligger etter dette, er ditt eget anlegg.

Typisk innhold i et moderne skap

• Hovedbryter som slår av hele leiligheten samtidig, for eksempel når du skal være borte lenge eller når noe skal repareres.
• Jordfeilbrytere som følger med på om strøm lekker ut av ledningene der den ikke skal, for eksempel gjennom en person eller skadet isolasjon. For stikkontaktkurser brukes vanligvis jordfeilvern med en følsomhet på 30 mA.
• Automatsikringer for hver kurs. De beskytter ledningene mot overbelastning og kortslutning. Størrelsen på sikringen må passe til tverrsnittet på kabelen den beskytter.
• Jordfeilautomater, som kombinerer jordfeilbryter og automatsikring i ett apparat for én kurs. I mange nye norske anlegg får hver kurs sin egen jordfeilautomat. Blir det en feil, faller bare den kursen ut, ikke halve leiligheten.
• Overspenningsvern som demper spenningstopper fra nettet eller etter lynnedslag i nærheten. I nye anlegg er dette i dag vanlig.
• Rekkeklemmer for jordledere og, i anlegg med nøytralleder, for nøytrallederne, ordnet slik at det er lett å se hva som hører til hvor.
• Etter behov styring av varmtvannsbereder eller varmekabler, effektstyring som jevner ut strømforbruket, ringeklokketrafo, tidsrelé eller plass til utstyr for smarthus.

Hvorfor legger man ikke alt på én jordfeilbryter? Fordi du da står i mørket uten kjøleskap hver gang den løser ut. Når kursene fordeles på flere jordfeilbrytere, eller viktige kurser får egne jordfeilautomater, slår en feil på vaskemaskinen ikke ut lyset eller fryseren.

To ulike nettyper

Mange eldre norske blokker har såkalt IT-nett på 230 V, der det ikke finnes en egen nøytralleder slik man kjenner det fra andre land. Nyere bygg har ofte TN-nett på 400 V. Nettypen avgjør blant annet hvilke apparater som skal i skapet og hvordan de kobles. Dette er en av grunnene til at du ikke bør kjøpe inn utstyr selv før elektrikeren har sett anlegget.

Innfelt eller utenpåliggende

Et innfelt skap bygges inn i veggen, og bare rammen med dør er synlig. Det ser ryddig ut og passer godt ved totalrehabilitering, når det uansett skal hugges, pusses og males. Skapet trenger en tykk nok vegg. I betongblokker er mange vegger bærende, og å hugge dypt i dem er ikke en småsak. Avklar med styret i borettslaget eller sameiet før noen begynner å hugge i en vegg du ikke vet hva er.

Et utenpåliggende skap skrus fast på veggen. Monteringen går raskere, og du slipper inngrep i konstruksjonen. Det passer når skapet byttes i en leilighet der folk bor, i kjeller, bod eller garasje, eller der veggen ikke egner seg for innfelling. Ulempen er at skapet stikker ut og synes mer.

Det finnes også skap laget for lettvegger med gips. De festes på en annen måte og er lettere, så de må planlegges inn allerede når tømreren bygger veggen.

Plast eller metall

I leiligheter brukes oftest skap i plast. De er lette, ruster ikke, og kapslingen leder ikke strøm. Metallskap velges heller i verksteder, garasjer eller der skapet kan bli utsatt for slag. Et metallskap må være korrekt koblet til jord.

Størrelse og reserveplass

Størrelsen oppgis i antall rader og moduler. En modul tilsvarer bredden på en vanlig automatsikring. Skapet dimensjoneres etter antall kurser og alltid med reserve. I praksis anbefales det å la omtrent en femtedel til en fjerdedel av plassene stå ledige. Om noen år kommer kanskje varmepumpe, tørketrommel, induksjonstopp eller varmekabler på badet, og med et fullt skap gjenstår bare å bytte hele skapet.

Større inntak

Eldre leiligheter har ofte et beskjedent inntak. Ønsker du en kraftig induksjonstopp, varmekabler i flere rom og en tørketrommel samtidig, kan det bli aktuelt med større hovedsikring eller en annen tilførsel. Det løses ikke ved å bytte skapet i leiligheten alene, men sammen med nettselskapet og borettslaget eller sameiet, siden stigeledningene i bygget er felles. Elektrikeren kan fortelle hva anlegget i bygget tåler. Har du planer om lading av elbil i fellesgarasjen, hører det som regel også hjemme i en felles løsning.

Fremgangsmåten varierer litt etter om det er et nytt anlegg eller et bytte i en leilighet der folk bor, men hovedtrinnene er de samme.

1. Befaring og plan. Elektrikeren sjekker nettype, tilførsel, tilstanden på ledningene, hvor mange kurser som trengs og hvor skapet skal stå. Så lages en kursfortegnelse: hvilken kurs går til hvilken sikring og hvilket jordfeilvern.
2. Avtale om utkobling. Strømmen til leiligheten kobles fra i måletavlen eller ved inntaket. Er hovedsikringen plombert, avtaler elektrikeren med nettselskapet hvordan dette håndteres. Det er lurt å vite om strømbruddet i god tid, særlig hvis flere leiligheter berøres.
3. Demontering av det gamle skapet, hvis det byttes. Hver leder merkes før den kobles fra, slik at det er tydelig hvor den hører hjemme.
4. Montering av skapet. For et innfelt skap hugges en åpning, skapet rettes opp i lodd og vater og festes med gips eller mørtel. Et utenpåliggende skap skrus fast med plugger. Høyden velges slik at apparatene er lette å betjene, som regel med betjeningen omtrent mellom øyehøyde og skulderhøyde for en voksen.
5. Innføring av kabler. Kablene føres inn gjennom gjennomføringer med nok lengde til å arbeide med, men uten unødige sløyfer som tar opp plass.
6. Montering av apparater på DIN-skinne etter kursfortegnelsen: hovedbryter, overspenningsvern, jordfeilvern, automatsikringer og eventuelt styring.
7. Tilkobling. Lederne avisoleres i riktig lengde, og på flertrådede ledere brukes endehylser. Hver leder kobles til riktig apparat og riktig klemme, og jordlederne samles på jordskinnen. Apparatene forbindes med samleskinner eller ledere med riktig tverrsnitt.
8. Tiltrekking av klemmer med det tiltrekkingsmomentet produsenten angir. En løs klemme blir varm over tid og er en av de vanligste årsakene til feil og brann i sikringsskap.
9. Merking av kurser. Hver sikring får en tydelig merking, slik at du om et år vet hva du slår av.
10. Innkobling og kontroll. Etter innkobling sjekkes at alle kurser og jordfeilvern virker. Deretter følger måling og dokumentasjon, som er beskrevet lenger ned.

God forberedelse sparer tid og hindrer at arbeidet stopper midt på dagen.

Dette bør være klart før elektrikeren kommer

• Liste over apparater og hvor de skal stå. Induksjonstopp, stekeovn, oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel, varmtvannsbereder, varmepumpe, panelovner og varmekabler. Mange av dem trenger egen kurs.
• Plassering av skapet. Det bør være lett tilgjengelig, for eksempel i gangen. Uheldige steder er bak en dør som slår mot skapet, inne i et garderobeskap uten fri adkomst, på badet eller rett over vann eller en varmekilde.
• Informasjon fra styret eller vaktmester om hvor måletavlen står, hvem som har nøkkel, og hvordan utkobling avtales.
• Eksisterende dokumentasjon hvis den finnes: kursfortegnelse, tidligere samsvarserklæring, el-kontroll eller opplysninger om hva som er byttet før.
• Ryddig arbeidsplass rundt skapet, og tildekking av gulv og møbler hvis det skal hugges.
• Plan for en dag uten strøm. Tøm eller flytt innholdet i kjøleskap og fryser, og lad telefon og PC.

Rekkefølgen med andre håndverkere

Skapet er knutepunktet der alle kabler møtes, så monteringen må passe inn i resten av prosjektet.

• Grovinstallasjonen må være ferdig først, slik at alle kabler kan trekkes frem til skapet.
• Mur og puss rundt et innfelt skap må tilpasses. Elektrikeren må vite hvor tykk puss eller flis det blir, slik at rammen verken havner for dypt eller stikker ut.
• Tømreren må vite om skapet på forhånd hvis det skal sitte i en lettvegg eller en påforing, gjerne også ved etterisolering av yttervegger.
• Kjøkkenleverandøren bør oppgi effekt på apparatene og plassering av tilkoblinger før skapet kobles ferdig.
• Rørleggeren og flisleggeren jobber med varmtvannsbereder og varmekabler på badet, som trenger egne kurser og ofte styring.
• Maleren kommer etter at rammen er montert. Står apparatene allerede i skapet, må de dekkes til mot sparkelstøv og maling.

Ved rehabilitering er det vanlig å montere selve skapet under grovinstallasjonen, la puss, sparkel og maling gjøres ferdig, og koble apparatene først i sluttfasen når det ikke lenger er støv og fukt i rommet.

Hvor omfattende jobben blir, varierer mye fra leilighet til leilighet. Det forklarer hvorfor to tilsynelatende like skapbytter kan ta svært ulik tid.

Dette gjør jobben enklere

• Nye kabler med jordleder som allerede er trukket og merket under oppussingen
• Utenpåliggende montering eller en ferdig åpning i veggen
• En tydelig kursfortegnelse og avklarte valg av apparater før start
• Tom leilighet der ingenting må holdes i drift
• Enkel tilgang til måletavlen og mulighet til å koble fra strømmen

Dette gjør jobben mer krevende

• Gamle ledninger, for eksempel stoffisolerte eller sprø ledninger som tåler lite bøying
• Anlegg uten jordleder, der jordfeilvernet ikke får gjort jobben sin fullt ut og elektrikeren må vurdere hvordan man går videre
• Umerkede kabler der hver kurs må spores opp ved måling
• Innfelling i hard betong eller i en vegg der det går andre rør og ledninger
• Mange kurser og ekstrautstyr, som styring av bereder, effektstyring, smarthus eller tilkobling på 400 V
• Bytte i bebodd leilighet, der deler av anlegget må fungere igjen raskt

Mange lurer på om det holder å bytte bare skapet og la de gamle ledningene stå. Teknisk går det ofte, men et nytt skap med jordfeilvern kan avsløre skjulte feil i gamle kabler og begynne å løse ut. Elektrikeren bør på forhånd fortelle deg hvilken tilstand ledningene er i og hvilken risiko det innebærer å beholde dem.

• For lite skap uten reserve. Viser seg ved første nye apparat, når det ikke er plass til en sikring til. Da gjenstår ofte bare å bytte hele skapet.
• Én jordfeilbryter for hele leiligheten. En hvilken som helst feil slår ut alt, også kjøleskap og lys.
• Kurser blandet mellom jordfeilvern. En leder fra en kurs havner under feil jordfeilbryter. Vernet løser da ut uten synlig grunn, og feilsøkingen blir lang og tung.
• Sikring som ikke passer kabelen. En for stor sikring på en tynn kabel betyr at kabelen kan bli overopphetet før sikringen reagerer.
• Løse klemmer. Etter hvert merker du en svak brentlukt, misfarget plast rundt klemmen eller at en kurs faller ut innimellom.
• Manglende merking. Ved feil eller når en lampe skal byttes, vet ingen hvilken sikring som skal av, og hele leiligheten slås av.
• Dårlig plassering. Et skap bak møbler eller inne i et garderobeskap er vanskelig å finne og komme til i mørket ved strømbrudd.
• Manglende dokumentasjon. Uten samsvarserklæring og kursfortegnelse har du ikke noe som viser at arbeidet er utført riktig. Det kan bli et problem ved boligsalg, i tilstandsrapporten eller ved en forsikringssak.

Et skapbytte i en vanlig leilighet med ferdig trukne og merkede kabler tar som regel én arbeidsdag. Skal skapet felles inn, umerkede kurser spores opp eller gamle ledninger håndteres, tar det lengre tid. For et innfelt skap må gips eller mørtel herde, gjerne fra noen timer til et døgn avhengig av materialet, og så kommer dager til puss, sparkel og maling i tillegg.

Sluttkontroll og papirer

Når arbeidet er ferdig, skal elektrikeren kontrollere og måle anlegget. Det innebærer blant annet å sjekke tilkoblingene, måle isolasjonsmotstand, kontrollere at jordlederne har gjennomgående forbindelse, måle kortslutningsstrøm og teste at jordfeilvernet løser ut som det skal. Du skal få en samsvarserklæring fra installatøren, en oppdatert kursfortegnelse og dokumentasjon av målingene. Legg dette sammen med de andre papirene for leiligheten.

Montering og tilkobling av sikringsskap skal bare utføres av en registrert elektrovirksomhet. Dette er ikke en jobb for en privatperson, heller ikke med hjelp eller veiledning. En feil i skapet viser seg ikke nødvendigvis med en gang, men når et apparat svikter, kan den sette liv i fare eller føre til brann. Ved røyk eller brann ringer du 110, ved personskade 112.

Selve skapet skal du ikke åpne eller koble i. Det du trygt kan gjøre, er å forberede plassen, teste jordfeilvernet med testknappen og sjekke at merkingen stemmer. Da tar du ikke det ferdige arbeidet imot i blinde, og du blir kjent med anlegget ditt.

1. Rydde fri plass foran skapet, slik at døren kan åpnes helt og du når alle apparater.
2. Sjekke utsiden: skapet står rett, døren lukker uten å gnisse, ledige plasser er dekket med blindlokk, og ingen strømførende deler er synlige eller kan nås med en finger.
3. Se gjennom merkingen og kontrollere at hver sikring og hvert jordfeilvern har en forståelig tekst, for eksempel «kjøkken stikk» eller «bad lys».
4. Slå av én automatsikring om gangen og gå gjennom leiligheten for å kontrollere at det som slutter å virke, stemmer med merkingen.
5. Trykke på testknappen på hver jordfeilbryter eller jordfeilautomat. Vernet skal løse ut med en gang. Slå det på igjen etterpå.
6. Notere avvik og ta dem opp med elektrikeren før du godkjenner jobben.
7. Gjenta testen av jordfeilvernet jevnlig, gjerne omtrent hver sjette måned eller så ofte som produsenten anbefaler.

Merker du brentlukt, varme i skapet, misfarget plast eller at et vern løser ut igjen og igjen, skal du ikke prøve deg frem. Slå av hovedbryteren hvis det er trygt, og ring elektrikeren.

• Skapet står på avtalt og lett tilgjengelig sted
• Skapet er rett, solid festet, og døren lukker uten problemer
• Antall kurser stemmer med kursfortegnelsen, og det er ledig plass til reserve
• Stikkontaktkursene er beskyttet av jordfeilvern
• Viktige kurser som kjøleskap og lys er fordelt slik at én feil ikke slår ut hele leiligheten
• Alle apparater er merket, og merkingen stemmer med virkeligheten
• Ledige plasser er dekket med blindlokk, og ingen strømførende deler er synlige
• Testknappene på jordfeilvernet fungerer
• Alt lys og alle stikkontakter virker etter innkobling
• Rundt et innfelt skap er det pusset ferdig, eller det er avtalt hvem som gjør det
• Du har fått kursfortegnelse og dokumentasjon av målingene
• Du har fått samsvarserklæring fra den registrerte elektrovirksomheten