Montering av utvendig lavspent stikkledning til leilighet

Stikkledningen ender ved måleren og inntakssikringen. Alt etter måleren, altså sikringsskap, stikkontakter og lys, hører til den interne elektriske installasjonen. Det er to atskilte deler, og hver del har sin egen dokumentasjon og sin egen sluttkontroll.

Når du sammenligner tilbud, lønner det seg å sjekke nøyaktig hvor jobben starter og slutter. Regner firmaet med hele strekningen fra tilknytningspunktet til målerskapet, eller bare en del av den? Hvem eier og vedlikeholder kabelen, varierer også mellom nettselskapene, så det er greit å vite før du bestiller.

I praksis er forskjellen størst i hvor kabelen går:

• Enebolig eller hytte: kabelen går fra nettselskapets kabelskap eller mast til et målerskap på veggen eller ved tomtegrensen.
• Leilighet i borettslag eller sameie: målerne sitter vanligvis samlet i et felles skap i kjeller eller trapperom, og arbeidet foregår i fellesarealer. Derfor må styret være med i planleggingen.
• Næringslokale: fremgangsmåten er lik, men effektbehovet er ofte større.

Selve gravingen og kabelleggingen er bare midtpartiet. Mye av tiden går med til planlegging og til å vente på nettselskapet.

1. Kontakt med nettselskapet: elektrikeren tar kontakt med nettselskapet i området og oppgir hvor mye effekt boligen trenger.
2. Tekniske krav: nettselskapet oppgir tilknytningspunkt, størrelse på hovedsikringen og hvilke tekniske krav som gjelder.
3. Planlegging av kabelen: elektrikeren beregner kabeltype og tverrsnitt etter effekt og lengde, i tråd med gjeldende NS-EN-standarder og nettselskapets retningslinjer.
4. Kabelpåvisning og graving: eksisterende kabler og rør blir påvist, og deretter graves grøften. Under innkjørsel og vei legges kabelen vanligvis dypere enn i hage. Bunnen jevnes og får et lag med sand.
5. Legging av kabelen: kabelen legges i trekkerør eller sandlag, grøften fylles igjen og komprimeres, og det legges varselbånd over kabelen.
6. Montering av målerskapet: skapet monteres i vater, festes godt og plasseres slik at nettselskapet kommer til.
7. Sluttkontroll: elektrikeren måler og tester anlegget og samler dokumentasjonen.
8. Tilkobling: nettselskapet kobler kabelen til nettet, monterer strømmåleren og plomberer skapet.

Hvorfor kan man ikke bare begynne å grave? Fordi det først er når nettselskapet har gitt tilknytningspunkt og sikringsstørrelse, at man vet hvor grøften skal starte og hvor kraftig kabelen må være. Et firma som graver før det, risikerer å måtte gjøre jobben om igjen.

Kabeltype og tverrsnitt bestemmes av effektbehovet og hvor lang kabelen blir. I jord brukes ofte aluminiumkabel, mens kobber er vanlig på kortere strekk. En lang og for tynn kabel gir spenningsfall, og da kan utstyr som varmepumpe og elbillader fungere dårlig. Derfor velger ingen tverrsnitt på øyemål.

Hovedsikringen bestemmer hvor mye strøm du kan bruke samtidig:

• En mindre hovedsikring kan holde for en liten leilighet med lite tunge forbrukere.
• En større hovedsikring er vanlig i boliger med induksjonstopp, varmtvannsbereder, varmepumpe og elbillader som brukes samtidig.
• Tre faser gjør det lettere å fordele belastningen, og mange elbilladere og varmepumper fungerer best da. Om du har IT-nett eller TN-nett, påvirker hvilke løsninger som passer, og det vet nettselskapet og elektrikeren.

Nettleien beregnes i dag i stor grad etter hvor mye effekt du faktisk bruker på det meste. Derfor kan smart styring av lading og oppvarming være like viktig som en større sikring.

Målerskapet må oppfylle nettselskapets tekniske krav, og du finner kravene på nettselskapets nettsider. Skapet skal tåle vær og vind, kunne låses og ha plass til plombe.

Omfanget av jobben, og dermed hva den koster, avhenger først og fremst av dette:

• Lengden fra tilknytningspunktet til målerskapet.
• Grunnforholdene: stein, fjell, leire, røtter og trange forhold gjør gravingen tyngre. Løs jord og fri adkomst for minigraver gjør den raskere.
• Hindringer underveis: fortau, innkjørsel, gjerder eller kryssing av vann, avløp og fiber.
• Graving for hånd eller med maskin.
• Tverrsnitt og antall faser.
• I borettslag og sameie: føring gjennom fellesarealer, gjennomføringer i dekker og avtaler med styret.

Bestill alltid kabelpåvisning før graving. Et avgravd vannrør eller en fiberkabel gir ofte mer bry enn hele stikkledningen. Treffer man en strømførende kabel, skal alle holde god avstand og ikke røre kabelen eller maskinen som har truffet den. Ring nettselskapet straks, og ring 112 hvis noen er skadet eller det er fare.

Alt elektrisk arbeid på stikkledningen skal gjøres av en registrert elektrovirksomhet. Du kan i beste fall grave grøften selv, men bare etter avtale med elektrikeren og etter at kabler og rør er påvist. Legging av kabel, tilkobling og målinger er elektrikerens jobb.

• Graving før tekniske krav er klare. Nettselskapet oppgir et annet tilknytningspunkt, og deler av jobben må gjøres om.
• Feil type målerskap, eller et skap plassert slik at nettselskapet ikke kommer til.
• For grunn grøft uten sand og uten varselbånd.
• Feil valgt hovedsikring: en for liten sikring løser ut ved vanlig bruk, en unødvendig stor gir lite nytte.
• Ingen reserve i kabelen, selv om varmepumpe eller elbillading er planlagt om noen år. Å bytte en kabel i jorda i etterkant er unødvendig dobbeltarbeid.
• Manglende dokumentasjon, som gjør at nettselskapet ikke kobler til.

Før du kvitterer ut jobben, går du gjennom disse punktene:

• Kabelen følger planlagt trasé og ligger på riktig dybde
• Kabelen ligger i sand eller trekkerør, med varselbånd over
• Grøften er gjenfylt, komprimert og overflaten satt i stand
• Målerskapet oppfyller nettselskapets krav, står i vater, sitter godt og er lett tilgjengelig
• Hovedsikringen har den størrelsen nettselskapet har oppgitt
• Du har fått samsvarserklæring, måleresultater, kabeltegning og dokumentasjon på materialene
• I borettslag og sameie har styret fått kopi av dokumentasjonen