Frese spor for kabel i tegl, lettbetong og betong

I Norge er de fleste eneboliger bygd i tre, og der går kablene i veggen bak plater eller panel uten at noe må freses. Spor blir aktuelt der veggene er murt eller støpt: i kjellere og grunnmurer, i murgårder, i blokker med betongvegger og i nyere hus med murte innervegger. Et skjult rør eller en skjult kabel er beskyttet mot slag, tar ikke plass og synes ikke.

Det finnes likevel situasjoner der det er klokt å velge en annen vei:

• Bærende betongvegger og betongelementer i boligblokker, der et spor kan svekke veggen eller treffe armeringen
• Tynne skillevegger, for eksempel lettbetong på rundt 5 til 7 cm, der et dypt spor nesten deler veggen
• Ferdige overflater som flis eller dekorpuss som ikke skal skiftes
• Vegger der du ikke vet hva som ligger inni, for eksempel gamle vannrør eller varmerør

Da går kabelen ofte en annen vei: i gulvet under avretting, i himling, bak en påforet vegg med gipsplater eller i kabelkanal på veggen. En erfaren elektriker foreslår slike løsninger før kappingen starter, og det er lurt å spørre om dem.

Oppmerking av traseen

Alt starter med en plan. Elektrikeren merker på veggen hvor bokser, sikringsskap og kabelveier skal gå, etter tegning eller etter avtale med deg. Til det brukes vater eller krysslaser og blyant eller spray. Traseene går loddrett og vannrett, aldri på skrå. Grunnen er enkel: om noen år skal noen bore i veggen, og da må det være mulig å gjette hvor kabelen ligger.

Sjekk av veggen

I eldre bygg undersøkes veggen med metall- og spenningsdetektor før kappingen. Gamle kabler, vannrør og varmerør ligger ikke alltid der du venter. De kursene som går i rommet, slås av i sikringsskapet.

Kutting av kantene

I tegl, Leca og betong kuttes kantene med en murfres, også kalt sporfres. Det er et elektrisk verktøy med to diamantblader ved siden av hverandre, der bredde og dybde stilles etter hvor mange rør eller kabler som skal ned. Fresen kobles til en byggstøvsuger, ellers er rommet fullt av fint støv på få minutter. Korte strekk kan tas med vinkelsliper og diamantblad, men det støver mer og går tregere.

Uttak av materialet

Stripen mellom kuttene fjernes med meisel i en lett meiselhammer eller med hammer og meisel for hånd. I porebetong holder det ofte med en manuell sporjern, som rett og slett skraper ut materialet. Bunnen av sporet skal være noenlunde jevn, uten skarpe kanter som trykker på kabelen eller røret.

Hull til bokser

Til jobben hører også hull til veggbokser, som bores med hullbor med diamant- eller hardmetallkrone. I prislister er dette ofte en egen post, så sjekk om det er tatt med i tilbudet.

Rengjøring og legging

Sporet støvsuges og fuktes ved behov, og så legges røret eller kabelen ned og festes. I Norge legges kabler i murvegger svært ofte i trekkerør, slik at de kan skiftes senere. Festingen gjøres med gips, hurtigherdende mørtel eller klips. Sporet fylles slik at ingenting ligger løst, og fyllingen avsluttes i flukt med veggen eller litt under, der puss eller sparkel tar over.

Denne siden dekker to poster i prislisten: spor i tegl og lettbetong, og spor i betong og betongelementer. Forskjellen handler ikke bare om hvor hardt materialet er, men om hele fremgangsmåten, verktøyet og risikoen.

Massiv teglstein

Murgårder og eldre hus har ofte vegger av massiv tegl. Den er forutsigbar å jobbe i. Det som skaper ekstra arbeid, er harde mørtelfuger og gammel puss i varierende tykkelse, som gjerne løsner i større flak rundt sporet. Da blir det mer å reparere før veggen kan pusses.

Hullblokker av tegl

I noen nyere murhus brukes teglblokker med hulrom. Veggene i kamrene er tynne, og slår du hardt, knuser hele kammeret, og det blir et hull i stedet for et smalt spor. Her jobbes det derfor mest med kapping og forsiktig brekking. Knuste hulrom må fylles skikkelig, ellers kan pussen over synke eller sprekke senere.

Lettklinker og porebetong

Lettklinkerblokker, ofte kalt Leca-blokker, er svært vanlige i norske kjellere og grunnmurer. De er lette å frese i, men inneholder harde klinkekuler som sliter på bladene. Porebetong, som Siporex eller Ytong, er enda mykere. Der går sporene raskt, ofte med manuelt sporjern og lite støv. Pass på dybden: porebetong er sprø, og i tynne vegger er det lett å svekke veggen for mye. Produsentene oppgir som regel hvor dype spor veggene tåler, og det står i det tekniske databladet.

Betong og betongelementer

Betong er hard, går sakte og sliter mye på bladene. Inne i veggen ligger det som regel armeringsjern, og de skal ikke kappes. I blokker med betongelementer er saken enda mer følsom: bærende elementer er en del av konstruksjonen for hele bygget, og inngrep i dem er ikke bare en sak for den enkelte beboer. Derfor lages det sjelden spor i slike vegger, helst korte loddrette strekk i tynt lag, og de fleste traseer legges i gulv, himling eller eksisterende føringsveier. Støv fra betong og tegl inneholder kvarts, som er skadelig å puste inn. Avsug og riktig maske er derfor ikke valgfritt.

Skjulte kabler i vegger legges i såkalte installasjonssoner, altså belter der man forventer at det går kabler. Vanlig praksis er at vannrette traseer går i et belte omtrent 15 til 45 cm under taket eller over gulvet, og loddrette traseer omtrent 10 til 30 cm fra hjørner og fra kanten av dører og vinduer, eller rett over og under bokser. Elektrikeren følger NEK 400, som er normen for elektriske installasjoner i Norge, og kjenner de nøyaktige kravene. Det viktigste for deg er å vite at kabelen ikke skal gå på kryss og tvers over veggen, og heller ikke midt på veggen i den høyden der folk henger hyller og bilder.

Dybden avhenger av hva som skal i sporet. For én vanlig kabel holder det gjerne med omtrent 2 til 3 cm. Med trekkerør eller flere kabler ved siden av hverandre blir sporet dypere og bredere. Kabelen eller røret skal være dekket av et ordentlig lag puss eller fyllmasse, ikke bare et tynt strøk. Samtidig svekker unødvendig dype spor veggen og krever mer masse til fylling.

Bærende vegger i borettslag og sameie

I bærende vegger freses det forsiktig og i begrenset omfang, særlig vannrett. Et langt vannrett spor i en bærende vegg er verre for styrken enn et loddrett. Er du usikker på om veggen er bærende, se i tegningene for bygget eller spør en rådgivende ingeniør bygg (RIB).

Bor du i borettslag eller sameie, ta kontakt med styret før du gjør noe med bærende vegger. Mange har egne husordensregler for slike arbeider. Vanlige spor i lettvegger ved oppgradering av det elektriske er noe helt annet enn å kappe i et bærende betongelement.

Prisen oppgis per løpemeter, men alle meter er ikke like krevende. Mest betyr:

• Veggmaterialet: Porebetong går raskest, tegl og Leca ligger i midten, betong og elementer går tregest
• Veggens tilstand: Bart murverk er lettere enn en vegg med tykk gammel puss eller flis
• Bredde og dybde: Spor for flere kabler eller tykke rør betyr mer masse som skal ut
• Høyde: Spor oppunder taket og i himling tas fra stillas eller stige og går saktere
• Adkomst og innbo: Et tomt rom er noe annet enn en bebodd leilighet der alt må dekkes til
• Krav til støv: Arbeid med avsug og tildekking tar lengre tid, men sparer mye rengjøring
• Ukjente føringer: I eldre bygg dukker det ofte opp gamle kabler og rør som må tas hensyn til
• Omfang: Noen meter til én stikkontakt gjøres annerledes enn en hel leilighet, der utstyret rigges én gang og alt tas systematisk

Sjekk hva posten faktisk omfatter. Noen ganger er det bare kapping og uttak, andre ganger også fylling av sporet etter at kabelen er lagt, bortkjøring av avfall eller boring av hull til bokser.

Dette bør være klart før elektrikeren kommer

• En klar plan for stikkontakter, brytere, lamper og apparater, helst tegnet inn på en plantegning
• Oversikt over hvor møblene skal stå, særlig kjøkkeninnredning og senger
• Et ryddet eller tildekket rom, der støvømfintlige ting er båret ut
• Tilgang til sikringsskapet, slik at de aktuelle kursene kan slås av
• I borettslag og sameie: avklart med styret og naboene varslet, for sporfresing bråker mye

Rekkefølgen på arbeidene

Spor for elektro lages som regel etter at veggene er murt og før de pusses. I praksis avtales plasseringen med rørleggeren, slik at traseer ikke krysser hverandre og det ikke må lages nye spor senere. På kjøkken og bad er det viktig å vite hvor innredning, flis og speil kommer, for det er der stikkontakter oftest flyttes. Snakk også med flisleggeren om hvor fliskantene havner, slik at bokser ikke ender i en fuge.

Når rør og kabler er lagt og sporene fylt, kommer pussing eller sparkling, gjerne fulgt av maleren. Elektrikeren trekker og kobler kabler, kontrollerer og måler anlegget og leverer dokumentasjon når jobben er ferdig. Ta bilder av traseene med tommestokk før de dekkes. Slike bilder er gull verdt for den som skal bore senere.

Hvor lang tid det tar

I porebetong rekker man ganske mange meter på en dag, i tegl og Leca færre, og i betong vesentlig færre. For en hel leilighet under oppussing regner man som regel med fra én til noen dager, avhengig av materiale og omfang. Gips eller hurtigmørtel til fylling herder vanligvis på noen titalls minutter, men før pussing må tørketiden produsenten oppgir, overholdes.

• Skrå traseer: Kabelen går diagonalt over veggen, og noen som borer etter vanlig sonelogikk treffer den
• For grunt spor: Kabelen ligger rett under overflaten, og det kommer sprekker eller en synlig strek i pussen
• For dypt spor i tynn vegg: Veggen svekkes og kan sprekke når du senere henger opp et overskap
• Knuste hulrom i blokker: Dårlig fylte hulrom gir puss som synker eller låter hult
• Støv uten avsug: Støvet havner i hele boligen, i ventilasjonen og i elektronikk
• Urent spor: Fyllmassen fester dårlig og kan løsne
• Løs kabel eller løst rør: Det skyves ut av sporet under pussingen og ender nesten i overflaten
• Manglende dokumentasjon: Ingen vet hvor kablene går, og ved neste endring må man lete seg frem
• Kappet armering: Kappet armering svekker konstruksjonen og kan begynne å ruste

Selve fresingen av spor i en skillevegg av tegl, Leca eller porebetong kan en handy person klare, så lenge du holder deg til sonene og jobber forsiktig. Det gjelder ikke betong, betongelementer og bærende vegger, der skal fagfolk jobbe. Alt elektrisk arbeid, altså legging og tilkobling av kabler, arbeid i sikringsskapet og kontroll av anlegget, skal utføres av en registrert elektrovirksomhet. Avtal derfor traseene med elektrikeren på forhånd, og spør om han eller hun ønsker at du tar grovarbeidet.

1. Avtale plassering av bokser, traseer og sporstørrelse med elektrikeren.
2. Slå av kursene til rommet i sikringsskapet og få bekreftet at veggen er spenningsløs.
3. Gå over veggen med metall- og spenningsdetektor og merke opp det du finner.
4. Merke opp traseen med vater eller laser, bare loddrett og vannrett.
5. Dekke til gulv, vinduer og møbler, og tette døråpningen med plast.
6. Ta på vernebriller, støvmaske av klasse FFP2 eller FFP3, hørselvern og hansker.
7. Kutte kantene med sporfres koblet til byggstøvsuger, eller bruke sporjern i porebetong.
8. Meisle ut materialet mellom kuttene, forsiktig og uten harde slag i hullblokker.
9. Kontrollere dybden og at bunnen er jevn, og fjerne skarpe kanter.
10. Støvsuge sporet og la det stå klart til elektrikeren.
11. Fotografere traseene med tommestokk før de fylles.

Gå over sporene sammen med elektrikeren før veggen pusses. Etterpå kan ingenting rettes uten å lage nye spor.

• Traseene går bare loddrett og vannrett i avtalte soner
• Boksene står der planen og møbleringen tilsier
• Sporene har jevn dybde, og ingen kabel eller rør stikker ut over overflaten
• Knuste hulrom i blokker er fylt
• Kabler og rør er festet i sporet og ikke mekanisk skadet
• Det er ingen synlig kappet armering i betongen
• Fyllingen sitter fast, uten hulrom eller løse biter
• Avfallet er kjørt bort eller samlet som avtalt
• Du har bilder av traseene med målestokk