Montering av gassalarm

I prislisten gjelder posten arbeidet med å montere og koble til én gassalarm. Det omfatter vanligvis:

• valg av sted og høyde etter gasstype og produsentens bruksanvisning,
• montering av veggbrakett eller holder og feste av gassalarmen,
• tilkobling av strøm etter type, med 230 V adapter i stikkontakt, fast tilkobling eller 12 V fra sentral, batteri eller solcelleanlegg,
• ved kobling mot magnetventil eller sentral, tilkobling av signalkabel til utgangsreleet,
• oppstart, venting til sensoren er klar og funksjonstest med testmiddel etter produsentens anvisning,
• forklaring til eieren av hva lys- og lydsignalene betyr.

Monteringen omfatter ikke selve gassalarmen, magnetventilen, nye kabler gjennom boligen, inngrep i gassrørene eller kontroll av gassanlegget. Montering av ventil på gassrøret er en egen jobb for gassinstallatør. Hvis rørene samtidig skal endres eller forlenges, se også siden flytting og tilkobling av gassrør.

• Gasskomfyr på kjøkkenet. Den vanligste situasjonen. En glemt åpen brenner, en løs slange eller en utett kobling ved gassflasken er klassiske årsaker til lekkasje.
• Gasspeis eller gassovn. Mange boliger har fått gasspeis eller gassovn koblet til flaske eller nedgravd tank. Alarmen fanger opp utettheter i koblinger og ventiler.
• Hytte med propan. Svært vanlig i Norge, særlig på hytter uten strøm, der komfyr, kjøleskap og varmeovn går på flaskegass. Her brukes ofte alarmer for 12 V.
• Gasskjel og teknisk rom. Her kombineres alarmen ofte med en magnetventil som stenger tilførselen ved alarm.
• Utleiebolig og utleiehytte. Eiere monterer alarm som forebygging, siden de ikke kan styre hvordan leietakeren bruker gassutstyret.
• Etter ombygging av gassanlegget. Ved nytt røropplegg eller flytting av et gassapparat er det et naturlig tidspunkt å montere alarm.

I en vanlig bolig eller hytte er gassalarm som regel et frivillig sikkerhetstiltak, men brannvernorganisasjoner anbefaler at alle som bruker gass innendørs har en. I større anlegg kan gassdeteksjon være et krav i prosjekteringen eller risikovurderingen. Da er det den som prosjekterer anlegget som bestemmer type og tilkobling.

Dette er den viktigste avgjørelsen både ved kjøp og montering. I Norge er propan den mest brukte gassen. Den kommer på flasker, fra nedgravd tank eller fra en felles tank med rørnett til flere boliger i et boligfelt. At gassen kommer i rør, betyr altså ikke automatisk at det er naturgass. Naturgass og biogass via distribusjonsnett finnes bare i enkelte områder. Er du usikker, spør leverandøren av gassen.

Propan er tyngre enn luft, legger seg langs gulvet og kan renne ned i lavere rom som kjeller og krypkjeller. Naturgass består for det meste av metan, er lettere enn luft og stiger mot taket ved lekkasje. Produsentene oppgir derfor gjerne montering 15 til 30 cm over gulvet for propan og 15 til 30 cm under taket for naturgass. Gassalarmer lages enten for én bestemt gass eller for flere typer. En alarm for naturgass som sitter nede ved gulvet, eller en propanalarm under taket, oppdager lekkasjen sent eller ikke i det hele tatt.

En gassalarm er ikke det samme som en CO-varsler. Kullos (CO) dannes ved dårlig forbrenning, for eksempel ved tett pipe eller feil på et gassapparat. Til dette brukes et eget apparat med andre regler for plassering, ofte i pustehøyde. Ved gassovn, gasspeis og gasskjel monteres derfor gjerne begge deler.

Montering av én gassalarm er en kort jobb. For at den ikke skal trekke ut, og for at alarmen havner på riktig sted, lønner det seg å avklare noen ting på forhånd:

• Gasstype. Flaske, tank eller felles boliggassanlegg betyr som regel propan. Naturgass forutsetter at boligen er koblet til et naturgassnett. Kjøp alarm etter dette.
• Type alarm. Bestem om du bare vil ha alarm, eller også automatisk stenging med magnetventil, eventuelt varsling på telefonen.
• Strøm. Sjekk om det finnes stikkontakt eller uttak i riktig høyde. På hytte uten strøm trengs en 12 V modell koblet til batteri eller solcelleanlegg. En alarm for naturgass under taket trenger ofte ny kabel eller forlengelse i kabelkanal.
• Tilgang til gassanlegget. Skal det monteres magnetventil, trenger gassinstallatøren fri tilgang til tilførselsrøret, regulatoren og hovedstengeventilen.
• Bruksanvisning og dokumentasjon. Ha bruksanvisningen til alarmen klar, og finn frem dokumentasjonen fra forrige installasjon eller kontroll av gassanlegget hvis du har den.

Ved montering av ventil må gassen stenges en kort stund. Komfyr, peis og varmeovn kan ikke brukes mens arbeidet pågår, så velg gjerne et tidspunkt utenom de kaldeste dagene.

Valg av sted

1. Finn ut hvilken gass som brukes, propan eller naturgass, og sjekk at alarmen er beregnet for den.
2. Velg rommet med gassapparatet og et sted i nærheten av det, typisk innenfor noen få meter fra komfyren, peisen eller gassflasken etter produsentens anvisning.
3. Bestem høyden, for propan omtrent 15 til 30 cm over gulvet, for naturgass omtrent 15 til 30 cm under taket.
4. Unngå steder produsentene fraråder, som over oppvaskbenken, ved kjøkkenventilatoren, ved vinduer og dører, bak gardiner, i fuktige og støvete områder og bak møbler. Står gassflasken i et eget skap, følg produsentens anvisning for plassering ved skapet.
5. Sjekk at det er strøm tilgjengelig på stedet, og at kabel til magnetventil eller sentral kan føres frem.

Feste

Braketten skrus fast i veggen etter malen. Alarmen må sitte godt, og sensoråpningene må ikke dekkes til. Dobbeltsidig tape er ikke en god løsning, for på kjøkkenet løsner den etter hvert på grunn av varme og fett.

Tilkobling av strøm

Gassalarmer finnes i tre vanlige utførelser. Den første kobles rett i stikkontakten med adapter, den andre kobles fast til 230 V, og den tredje går på lavspenning fra sentral, strømforsyning, batteri eller solcelleanlegg, typisk 12 V. Fast tilkobling til 230 V og kobling i sikringsskapet gjøres av elektriker. Bruksanvisninger for fast tilkoblede alarmer krever som regel en bryter som kobler ut alle strømførende ledere, og at tilkoblingen gjøres av kvalifisert person.

Kobling mot magnetventil

Skal alarmen stenge gassen ved alarm, monteres en magnetventil på tilførselen. Ventilen monteres på gassrøret, typisk etter hovedstengeventilen eller rett etter regulatoren, og denne delen gjøres av gassinstallatør. Etter inngrep i gassanlegget skal det trykk- og tetthetsprøves og kontrolleres. Elektrikeren eller montøren kobler deretter utgangsreleet på alarmen til ventilen etter produsentens koblingsskjema. Med ventiler som må åpnes manuelt etter stenging, kommer gassen ikke tilbake av seg selv, og noen må først finne årsaken til lekkasjen.

Oppstart og test

Etter at strømmen er slått på, varmes sensoren opp og stabiliseres i noen minutter. Deretter testes alarmen slik produsenten beskriver, med testgass eller testfunksjon. Det kontrolleres at alarmen går, og at magnetventilen stenger hvis den er tilkoblet. Til slutt får eieren forklart hva de ulike lysene og lydene betyr.

• Frittstående alarm med adapter. Den enkleste løsningen, kun med alarm. Passer på kjøkken med ett gassapparat.
• Alarm for 12 V. Mye brukt på hytter, i bobiler og båter, og kobles til batteri eller solcelleanlegg. Mange modeller kan brukes både på 12 V og 230 V.
• Alarm med reléutgang. Kan styre en magnetventil, en vifte eller gi signal til alarmsystem. Produsentene oppgir ofte to alarmnivåer, for naturgass omtrent på 10 % og 20 % av nedre eksplosjonsgrense.
• System med sentral. Flere sensorer i ulike rom og én sentral som styrer ventilen. Brukes i tekniske rom og større boliger.
• Kobling mot alarmsystem eller smarthus. Alarmen sendes til telefonen eller til en alarmsentral.

Sensorer har begrenset levetid. Produsentene oppgir vanligvis rundt fem år, noen litt mer. Deretter byttes hele alarmen eller sensoren etter bruksanvisningen. Skriv derfor monteringsdatoen rett på alarmen.

• Feil høyde. I praksis hender det at alarmen settes ved stikkontakten over benkeplaten fordi det er strøm der. Lekker propan, legger gassen seg ved gulvet, og naturgass samler seg under taket. Benkehøyde passer for ingen av dem.
• Alarm for feil gass. På hytta med propanflaske henger en alarm for naturgass oppe under taket.
• Alarm over komfyren eller ved kjøkkenventilatoren. Damp og fett tetter sensoren, avtrekket tynner ut gassen, og alarmen gir falske alarmer eller reagerer ikke.
• Alarm bak gardin eller møbler. Gassen når ikke sensoren i tide.
• Test med lighter. Gass fra lighter kan skade enkelte sensorer varig. Test bare slik bruksanvisningen for akkurat din modell beskriver.
• Rengjøringsspray og løsemidler i nærheten. Sprit, lakk, silikon og aerosoler kan påvirke sensoren eller utløse alarm.
• Glemt levetid. Alarmen har hengt på veggen i ti år og lyser grønt, men sensoren reagerer ikke lenger som den skal.
• Ventil uten gassinstallatør. Magnetventilen settes inn på gassanlegget på egen hånd, uten tetthetsprøving og kontroll.

En alarm som ofte piper uten grunn, slutter folk å ta på alvor, og før eller siden blir den trukket ut av kontakten. Derfor lønner det seg å kjenne de vanligste årsakene. Halvledersensorer reagerer ikke bare på gass, men også på enkelte damper. Alarmen kan derfor utløses av neglelakk, rengjøringsmidler med sprit, hårspray, tynner, løsemidler ved maling eller silikon ved oppussing av kjøkkenet. Ved matlaging kan damp og os fra stekepannen gi utslag hvis alarmen sitter for nær komfyren.

Når alarmen går, skal du alltid først oppføre deg som om det er en reell lekkasje. Først når rommet er luftet ut og årsaken er klar, er det aktuelt å se på en mulig falsk alarm. Gjentar den seg uten åpenbar grunn, kan sensoren være utbrukt eller alarmen feil plassert. Da skal den flyttes eller byttes, ikke slås av.

En gassalarm som bare kobles i stikkontakten eller går på batteri, kan eieren montere selv, så lenge produsentens bruksanvisning følges. Fast tilkobling til 230 V og kobling i sikringsskapet er arbeid på det elektriske anlegget, og det skal utføres av et elektroforetak registrert i DSBs Elvirksomhetsregister, som også leverer samsvarserklæring. Inngrep i gassanlegget, altså montering av magnetventil, skal gjøres av en gassinstallatør med dokumentert kompetanse for gassanlegg i boliger, normalt en rørlegger med gassutdanning. Deretter følger trykk- og tetthetsprøving og kontroll av anlegget, som vi beskriver på siden kontroll av gassanlegg. Skal en gasskjel byttes eller kobles til samtidig, løses det sammen med montering og tilkobling av gasskjel.

• alarmen er beregnet for gassen du har, og sitter i riktig høyde for den,
• den sitter nær gassapparatet eller gassflasken, men ikke over oppvaskbenken, ved kjøkkenventilatoren, bak gardiner eller ved vindu,
• den sitter godt fast, og sensoråpningene er frie,
• etter oppstart viser den normal drift slik bruksanvisningen beskriver,
• ved test går alarmen, og er magnetventil tilkoblet, stenger den gasstilførselen,
• ved inngrep i gassanlegget har du dokumentasjon på tetthetsprøving og kontroll,
• ved fast tilkobling har du samsvarserklæring fra elektroforetaket,
• monteringsdato og anbefalt byttetidspunkt står på alarmen eller i papirene.

Gjenta testen slik produsenten anbefaler, for eksempel når gassanlegget eller peisen har service, eller når du åpner hytta for sesongen. Tørk av alarmen innimellom med en tørr eller lett fuktet klut etter bruksanvisningen, mens den er slått av.

1. Ikke slå lys eller elektriske apparater av eller på, og ikke bruk åpen flamme.
2. Steng hovedstengeventilen eller ventilen på gassflasken hvis det kan gjøres trygt.
3. Åpne vinduer og dører og luft godt ut.
4. Forlat boligen eller hytta, og ring brannvesenet på 110 fra trygg avstand ved alvorlig lekkasje. Kontakt også leverandøren eller servicefirmaet for gassanlegget.
5. Ikke åpne for gassen igjen før en fagperson har funnet årsaken.

Arbeidsprisen i NUMIQ-prislisten for montering av gassalarm er rundt 890 kr per stk. Det gjelder arbeid inkludert småmateriell, uten selve gassalarmen, magnetventil og kabler. Prisene varierer etter region og by.

Totalsummen påvirkes av:

• type alarm, med adapter, fast tilkoblet, 12 V eller system med sentral,
• antall alarmer og rom,
• lengde og føring av kabel til strøm og til ventil, i kabelkanal eller skjult,
• montering av magnetventil på gassanlegget av gassinstallatør og påfølgende kontroll,
• kobling mot alarmsystem eller smarthus.

Flere relaterte poster finner du under gassinstallasjon.