Montering av varmtvannsbereder

Berederne skiller seg først og fremst på hva som varmer opp vannet. Det styrer hele monteringen.

• Elektrisk bereder: Et varmeelement inne i tanken varmer vannet. Dette er den vanligste løsningen i Norge og den enkleste å montere, fordi den ikke er avhengig av noen kjel. Den passer i leiligheter og der det ikke finnes annen varmekilde
• Bereder med indirekte oppvarming: Inne i tanken ligger en varmeveksler, altså en metallspiral, der varmt vann fra en varmepumpe eller kjel sirkulerer. Forbruksvannet blandes ikke med vannet i varmeanlegget, det henter bare varmen fra det. Har du allerede vannbåren varme, er dette ofte en rimeligere løsning i drift
• Kombinert bereder: Har både varmeveksler og elektrisk element. Den passer når du fyrer med ved bare om vinteren og vil bruke strøm om sommeren, når du vil ha reserve hvis varmepumpen eller kjelen svikter, eller når du vil bruke overskuddsstrøm fra solceller
• Veggmontert eller gulvstående: Mindre beredere henges på veggen og er vanlige i leiligheter. Større beredere står på gulvet, som regel i vaskerom eller teknisk rom i eneboliger

Størrelsen bør passe til antall personer i husstanden og hvordan dere bruker vannet. En for liten bereder går fort tom, mens en for stor holder unødvendig mye vann varmt. Er du usikker, spør rørleggeren før du kjøper.

En god montering starter med en befaring. Rørleggeren vurderer om veggen eller gulvet tåler en full bereder. Vann veier omtrent ett kilo per liter, så selv en liten veggbereder blir tung når den er fylt. Han ser også på hvor vann, strøm og varmeanlegg går, og hvor vannet fra sikkerhetsventilen kan ledes bort. Fordi en lekkasje fra en bereder kan gi store vannskader, blir det i Norge ofte satt inn et lekkasjekar med avløp til sluk eller en vannstopper som stenger vannet automatisk ved lekkasje. Deretter går arbeidet vanligvis slik:

1. Stenge vanntilførselen, koble fra strømmen og ved bytte tømme og demontere den gamle berederen.
2. Montere braketter eller klargjøre et plant og bærende underlag for en gulvstående bereder, gjerne med lekkasjekar.
3. Feste berederen og kontrollere at den står i lodd og sitter støtt.
4. Montere stengeventil og sikkerhetsventil med tilbakeslagsventil på kaldtvannstilførselen etter produsentens anvisning.
5. Lede avløpet fra sikkerhetsventilen gjennom en synlig trakt eller et synlig utløp til sluk.
6. Montere ekspansjonskar beregnet for drikkevann der det trengs.
7. Koble varmtvannsutløpet til rørene i boligen, eventuelt med blandeventil og sirkulasjonsledning.
8. Ved indirekte oppvarming koble varmeveksleren til kretsen fra varmepumpen eller kjelen.
9. Fylle berederen, lufte den ved å åpne varmtvannet på en blandebatteri og kontrollere at alle koblinger er tette.
10. Slå på oppvarmingen først når berederen er full, stille inn termostaten og sjekke at vannet blir varmt.

Den elektriske tilkoblingen av varmeelementet skal bare utføres av et registrert elektroforetak, med egen kurs og riktig jordfeilvern. Å slå på strømmen mens berederen er tom er en vanlig feil som ødelegger elementet i løpet av kort tid.

En bereder med indirekte oppvarming krever mer enn å koble til to rør. Varmekilden må vite når den skal varme vannet i berederen og når den skal varme huset. Derfor må disse tingene på plass:

• Riktig rørkobling: Tur og retur på varmeveksleren kobles etter produsentens merking. Ellers varmes berederen sakte og ujevnt
• Sirkulasjonspumpe eller omkoblingsventil: Sørger for at varmt vann går til veksleren akkurat når det trengs
• Temperaturføler og styring: En føler i berederen melder temperaturen til varmepumpen eller kjelen, som slår oppvarmingen av og på
• Prioritet på varmtvann: De fleste anlegg prioriterer berederen foran romoppvarming, slik at du raskt får varmt vann
• Lufting og trykk: Etter tilkobling luftes varmekretsen og fylles opp til trykket produsenten oppgir

Sjekk at bereder og varmekilde passer sammen. Ikke alle kjeler har inngang for berederføler, og ikke alle varmevekslere er store nok for en varmepumpe, som jobber med lavere vanntemperatur. Prosjektering av vannbårne varmeanlegg følger NS-EN 12828.

Hvis jobben innebærer inngrep i en gasskjel eller et gassrør, skal den utføres av en kvalifisert gassinstallatør. Kjenner du gasslukt, ikke bruk lysbrytere eller åpen flamme, luft ut, gå ut av rommet og ring 110 eller 112.

Omfanget kan variere mye, selv med samme bereder. Jobben er som regel enklere når:

• Du bytter til en ny bereder med samme tilkoblingsmål
• Vann, strøm og sluk er rett ved monteringsstedet
• Det er en elektrisk bereder uten tilkobling til varmepumpe eller kjel

Disse forholdene gjør derimot jobben større:

• Overgang fra elektrisk oppvarming til vannbåren varme, der det må legges nye rør og styring
• Kombinert bereder koblet til flere varmekilder
• Svak eller hul vegg, for eksempel lett skillevegg, som krever annen forankring
• Trangt rom, loft eller kjeller med smal trapp der en stor bereder er vanskelig å få inn
• Gamle, korroderte rør som brekker ved demontering
• Manglende sluk, slik at lekkasjesikring krever ekstra arbeid

Bor du i borettslag eller sameie, snakk med styret før arbeidet starter hvis felles vannrør berøres. Da kan vannet stenges for hele oppgangen, og naboene bør få beskjed i god tid.

I praksis går de samme feilene igjen:

• Sikkerhetsventilen mangler, eller det sitter en stengeventil mellom den og berederen, noe som er farlig
• Avløpet fra sikkerhetsventilen er ikke ført til sluk, så vannet drypper på gulvet, eller ventilen blir "reparert" ved å plugge den
• Berederen slås på før den er fylt
• Tur og retur på veksleren er byttet om, eller feil innstilt styring får varmepumpen eller kjelen til å slå seg av og på hele tiden
• Svak forankring som løsner etter en tid
• Manglende jording eller egen sikring for varmeelementet
• Manglende lekkasjesikring, som kan gi problemer med forsikringen ved en vannskade
• Montering i strid med produsentens anvisning, som kan føre til at garantien faller bort

Holdes vannet lenge på lav temperatur, kan bakterier som legionella formere seg i berederen. Produsentene anbefaler derfor vanligvis at vannet holdes rundt eller over 60 grader eller varmes opp jevnlig, og mange styringer gjør dette automatisk. En blandeventil sørger samtidig for at vannet i springen ikke blir skoldende varmt.

Be om å få vist hvordan berederen fungerer, og gå gjennom disse punktene:

• Berederen sitter støtt, beveger seg ikke og står i lodd
• Ingen koblinger drypper, heller ikke etter at vannet er varmet opp
• Sikkerhetsventilen er montert, det er ingen stengeventil mellom den og berederen, og avløpet går synlig til sluk
• Stengeventilen på kaldtvannstilførselen er lett tilgjengelig
• Lekkasjekar eller vannstopper er på plass der det er planlagt
• Vannet varmes til innstilt temperatur og termostaten holder den
• Ved vannbåren oppvarming reagerer varmepumpen eller kjelen når berederen trenger varme, og varmekretsen er luftet
• Ved elektrisk tilkobling har du fått samsvarserklæring fra det registrerte elektroforetaket
• Ved inngrep i gassanlegg har du fått dokumentasjon fra kvalifisert installatør
• Du får bruksanvisning, garantibevis og forklaring på hvordan berederen tømmes og når anoden bør sjekkes