Spor for gassrør i teglvegg

Et godt spor begynner før verktøyet slås på. Arbeidet foregår som regel slik:

1. Merke traséen. Etter tegning eller avtale med gassmontøren tegnes den nøyaktige traséen på veggen. Høyde, avgreninger og tilkoblingspunkter for komfyr eller peis kommer med.
2. Sjekke veggen. Med detektor og eventuelle tegninger kontrolleres det at det ikke går strøm, vann eller varme i traséen. Ligger det en gammel gassledning i nærheten, må gassmontøren stenge og sikre den først.
3. Forberede rommet. Møbler bæres ut eller dekkes med plast, gulvet beskyttes med papp eller presenning, og dører til andre rom tettes mot støv.
4. Skjære kantene. En murspårfres med to diamantklinger lager to parallelle snitt med innstilt bredde og dybde. Da får sporet rette kanter, og pussen rundt brekker ikke unødig løs.
5. Pigge ut midten. Materialet mellom snittene fjernes med meiselhammer og flatmeisel.
6. Rengjøre og kontrollere. Støv og løse biter fjernes, og dybde, bredde og retning sjekkes. Først da kan gassmontøren legge røret.

Pigging for hånd uten fres brukes helst i hjørner, inntil taket eller rundt hindringer der maskinen ikke kommer til. Det går tregere, og sporet blir mindre nøyaktig.

Kjenner du gasslukt under arbeidet, stopp med en gang. Ikke slå på eller av elektriske apparater, luft ut, gå ut av rommet og ring 110.

Det ser ut som samme jobb, men veggmaterialet avgjør verktøy, tidsbruk og risiko.

Teglvegg

Massiv tegl er forholdsvis grei å lage spor i. Hulltegl og lettere murblokker krever mer forsiktighet: de tynne veggene rundt hulrommene brekker lett, og sporet kan plutselig bli bredere enn planlagt. Derfor lønner det seg også i tegl å skjære først og pigge etterpå, i stedet for å slå ut sporet bare med hammer. I eldre bygårder er muren ofte sprø og fugene svake, så her må det jobbes ekstra varsomt.

Betong og armert betong

Betong er mye hardere. Arbeidet går saktere, gir mer støv og mer støy, og uten diamantverktøy går det knapt. De fleste betongvegger er dessuten armert. Armeringen skal ikke kappes uten at en byggingeniør har sett på det, fordi det svekker den bærende konstruksjonen. I blokker med bærende betongvegger er det begrenset hva som kan freses, særlig når sporet går vannrett. Bor du i borettslag eller sameie, bør du snakke med styret før du lager spor i bærende vegger, og ved tvil bør en byggingeniør vurdere veggen.

Sporet lages for et bestemt rør. Det bør være litt dypere og bredere enn røret, slik at røret kan legges uten spenning, festes med klammer og dekkes med mørtel og puss. Nøyaktige mål bestemmer gassmontøren ut fra rørtype og dimensjon. Et unødvendig dypt spor svekker veggen, særlig i bærende mur og nær vinduer og dører.

Gassrør i vegg legges bare vannrett eller loddrett, aldri på skrå. Hvorfor? Skal noen henge opp en hylle om noen år, kan de ut fra plasseringen av kranen eller apparatet gjette hvor røret går. Med en skrå trasé klarer ingen det.

Gassrøret skal ha trygg avstand til elektriske kabler, vannrør og andre installasjoner, etter gassmontørens anvisning og NS-EN 1775 med tilhørende standarder. Stengeventiler og skrukoblinger mures ikke inn, de må være tilgjengelige. Legges røret i betong, sørger gassmontøren vanligvis også for at det beskyttes og ikke støpes fast i materialet.

Montering, tilkobling og prøving av gassrøret skal bare gjøres av en kvalifisert gassmontør. Derfor lages sporene alltid i samråd med den som skal legge røret, ikke på egen hånd i forkant.

Hvor krevende arbeidet blir, og dermed hva det koster, avhenger av flere ting:

• Veggmateriale: betong og armert betong er langt mer krevende enn tegl
• Lengde og form på traséen: en rett trasé på én vegg er enklere enn en med mange knekk og gjennomføringer
• Tilkomst: arbeid oppunder taket, i hjørner, bak kjøkkeninnredning eller i et møblert rom tar lengre tid
• Overflate: må fliser eller tykk puss fjernes først, blir det mer arbeid
• Opprydding: støvsuging, bortkjøring av avfall og tetting av sporene avtales ofte for seg

Et tomt rom og en tydelig merket trasé sparer tid for alle. I blokk er det god skikk å varsle naboene på forhånd, for pigging bråker.

• Skrå trasé eller en trasé «slik det ble», som ikke oppfyller kravene til gassanlegg
• For grunt spor, der røret får for lite overdekning og pussen sprekker
• For dypt spor i bærende vegg uten at en byggingeniør er spurt
• Kappet armering i betongvegg
• Kappet kabel eller rør fordi veggen ikke ble sjekket først
• Spor laget bare med vinkelsliper, som gir mye støv og ujevn dybde
• Urent spor, der klammer og mørtel ikke fester godt og skarpe kanter kan skade røret

Før gassmontøren legger røret og sporene tettes, er det lurt å gå gjennom disse punktene:

• Traséen stemmer med tegningen eller avtalen med gassmontøren
• Sporene går bare vannrett og loddrett
• Dybde og bredde er jevne i hele lengden
• Kantene er rette, og pussen rundt er ikke unødig skadet
• Armeringen i betong er ikke kappet, og i tegl er det ikke brukket ut store hulrom
• Ingen andre installasjoner er skadet
• Sporene er rengjort for støv og løse biter
• Avfallet er fjernet og rommet ryddet som avtalt
• Etter montering er røret trykk- og tetthetsprøvd, og du har fått dokumentasjon på det