Spor for gassrør i betong

Et skjult gassrør i veggen ser ryddig ut og er ikke i veien når kjøkkenet skal monteres. Betong er likevel ikke et materiale du kan skjære i hvor som helst. Før du bestemmer deg for spor, bør du stille noen spørsmål.

• Er veggen bærende? I blokker og i elementbygg av betong er betongveggene nesten alltid en del av den bærende eller avstivende konstruksjonen. Et spor svekker tverrsnittet og kan treffe armeringen.
• Er det vegg eller dekke? I dekker skal du som regel ikke skjære spor. Det gjelder særlig hulldekker med spennarmering. Spennarmeringen står under strekk, og skader på den er et alvorlig konstruksjonsproblem.
• Går traseen vannrett? Vannrette spor svekker en bærende vegg mer enn loddrette. Lange vannrette spor i betong bør bare lages etter at en rådgivende ingeniør bygg har vurdert veggen.
• Holder det med rør utenpå veggen? Gassrøret kan ofte gå utenpå veggen, bak kjøkkeninnredningen, i en påforing av gips eller i en kanal. I betonghus er det ofte et klokere valg.

Det skjer ofte at kunden vil ha sporet nøyaktig der kjøkkenleverandøren tegnet det, og først på stedet viser det seg at traseen går gjennom en avstivende vegg i blokka. Derfor bør den som prosjekterer gassanlegget bestemme traseen, og ved bærende konstruksjoner også en ingeniør. Det skal ikke avgjøres av den som står med sporfresen.

Merke opp traseen

Traseen overføres fra tegningen av gassanlegget til veggen med blyant eller kritsnor. Gassrørspor legges som regel loddrett og vannrett, ikke på skrå. Da vet alle også om noen år hvor røret ligger. Bredden merkes etter rørdimensjonen, med litt ekstra til eventuell beskyttelse rundt røret og til gjenstøping.

Sjekke hva som ligger i veggen

Før første kutt søkes veggen over med en detektor for metall og ledninger. Du leter etter armering, elektriske kabler, vannrør, varmerør og ikke minst eksisterende gassrør. Ligger det et gammelt gassrør i veggen, må en kvalifisert gassinstallatør stenge det, gjøre det trygt og kontrollere det før arbeidet starter. Ingen skal skjære eller meisle i en vegg med gass under trykk.

Skjære kantene med sporfres

Kantene på sporet skjæres med en sporfres med to diamantblad, som lager begge de parallelle snittene på én gang. I betong brukes blad beregnet på harde materialer, ikke universalblad for tegl. Fresen kobles til en byggstøvsuger med filter som egner seg for mineralstøv. I hard betong tas snittene ofte i to eller tre omganger, slik at bladet ikke blir for varmt og maskinen ikke blir overbelastet.

Meisle ut kjernen

Betongen mellom snittene meisles ut med en meiselhammer med flatmeisel eller en egen sporemeisel. Det jobbes på korte strekk om gangen, slik at kantene ikke brekker av og det ikke går sprekker ut i veggen. Å meisle for hånd uten å skjære kantene først gjøres ikke i betong. Kantene blir fillete og sporet unødvendig bredt.

Når armeringen dukker opp

Kommer armeringsjern til syne, stoppes arbeidet på det stedet. Armeringen skal ikke kappes eller bøyes. Enten flyttes traseen, eller så gjøres sporet grunnere akkurat der og røret føres på en annen måte. Den avgjørelsen tar ingeniøren eller den som har prosjektert anlegget, ikke den som holder vinkelsliperen.

Rette av og rengjøre

Bunnen av sporet rettes av slik at røret ligger rett og ikke tvinges inn i bøyer noe sted. Sporet blåses eller støvsuges rent for løse biter og støv. Til slutt kontrolleres dybden over hele lengden. Først da er sporet klart for gassinstallatøren.

I prislisten finnes en egen post for spor til gassrør i tegl. Ved første øyekast er det samme jobb, men bortsett fra formen på det ferdige sporet er nesten alt annerledes.

• Hardhet og tempo: i betong går det merkbart saktere, ofte flere ganger så sakte som i brent tegl eller lettbetong. Bladene slites fortere, og hammeren må være kraftigere.
• Armering: murverk av tegl har som regel ikke armering der sporet går, betong har det nesten alltid. Søk etter armering er derfor et fast steg i betong, og traseen tilpasses etter funnene.
• Bæreevne: i en skillevegg av tegl er et spor stort sett uproblematisk. I en bærende betongvegg eller et betongelement griper du inn i selve bæresystemet, og det kan kreve en vurdering fra ingeniør.
• Kantene: hulltegl brekker lett når du meisler, og sporet vokser. Betong holder kantene bedre, men slår sprekker innover hvis du meisler uforsiktig.
• Støv og støy: betongstøv har høyere andel fint kvartsstøv, og skjæringen bråker mer. Avsug og åndedrettsvern med partikkelfilter, for eksempel klasse P3 eller FFP3, er et krav i betong og ikke bare et råd.
• Utstyr: i tegl holder det med en vanlig sporfres og en lettere hammer. I betong trengs diamantblad for harde materialer, en kraftigere hammer og av og til våtskjæring.

Har du en blanding i boligen, for eksempel en bærende betongvegg og en skillevegg av tegl, deles kalkylen etter faktisk materiale på hvert strekk. Det lønner seg å finne ut av dette på forhånd. Bommer du på materialet, tar betongdelen lengre tid, og de andre fagene må flytte planene sine.

De fleste forsinkelsene på byggeplassen skyldes ikke betongen, men ting som ikke var klare. Gå gjennom dette før dagen sporene skal lages.

• Tegning av gassanlegget: traseen, dimensjonen og materialet på røret bør være kjent. Uten dette vet ikke arbeidslaget hvor bredt og dypt sporet skal være.
• Vurdering av veggen: skal sporet i en bærende vegg, bør en rådgivende ingeniør bygg se på plassering, dybde og lengde før arbeidet starter.
• Gassen stengt: finnes det allerede gassrør i rommet, må gassinstallatøren stenge og sikre anlegget før arbeidet begynner.
• Strøm og vann: du bør vite hvor kabler og rør går i veggen. Gamle tegninger er best, ellers hjelper bilder fra en tidligere oppussing.
• Tømt rom: møblene ut, gulvet dekket til, dørene til andre rom tettet med plast og tape. Fint betongstøv finner veien gjennom små sprekker.
• Strøm på stedet: sporfres og meiselhammer trenger en kurs med sikring som ikke løser ut når maskinen starter.
• Bortkjøring av avfall: avtal hvem som bærer ut og kjører bort betongrestene.

Bor du i borettslag eller sameie, bør du lese husordensreglene. Støyende arbeid er ofte begrenset til bestemte tider, og sporfresing i betong er noe av det mest støyende i en oppussing. Gi naboene beskjed i god tid, så slipper du mange konflikter.

Prisen per løpemeter er én, men innsatsen varierer fra vegg til vegg. Disse forholdene avgjør om jobben går greit eller seigt.

Gjør jobben enklere

• Loddrette spor på en åpen vegg med god tilkomst
• Betong uten tett armering der sporet skal gå
• Tomt rom uten møbler og ferdige overflater
• Klar tegning og oppmerket trase før arbeidslaget kommer
• Lange, sammenhengende strekk i stedet for mange korte biter

Gjør jobben tyngre

• Svært fast, eldre eller høyfast betong som sliter fort på bladene
• Tett armering som tvinger fram endret trase og spor bit for bit
• Spor høyt oppe under taket, der man jobber over hodet
• Mange hjørner, avgreninger og korte strekk
• Bebodd leilighet, der rommet må skjermes ekstra godt mot støv
• Begrensede arbeidstider i blokka
• Ferdige fliser som må fjernes først

Har veggen gamle fliser eller tykk puss, er fjerning av dette som regel en egen jobb. Spør om det er tatt med, eller om det kommer som en egen post.

Et gassrørspor er ikke en ferdig jobb i seg selv. Det er et mellomsteg som må passe med det som kommer før og etter.

Før sporene lages

Den som prosjekterer gassanlegget bestemmer traseen, ingeniøren vurderer inngrepet i en bærende vegg, og den autoriserte elektrikeren bør vite hvor kablene skal gå. Gassrør skal ikke ligge i samme spor som elektriske ledninger, og det skal holdes avstand mellom dem etter gjeldende NS-EN-standarder og fagregler for gassanlegg. De nøyaktige avstandene fastsettes av den som prosjekterer.

Legging av røret

Bare en kvalifisert gassinstallatør skal legge gassrør i sporet. Rør i vegg legges uten demonterbare skjøter, mens ventiler og stengekraner skal være tilgjengelige. Avhengig av rørmaterialet brukes korrosjonsbeskyttelse, og røret må kunne bevege seg litt når temperaturen endrer seg.

Tetthetsprøve før gjenstøping

Sporet skal ikke pusses igjen før gassinstallatøren har tetthetsprøvd røret og funnet det i orden. Her går det oftest galt på byggeplassen: pussemannen har en frist, gassinstallatøren har ikke vært der ennå, og sporet blir lukket. Etterpå må det meisles opp igjen for prøving og kontroll.

Gjenstøping og overflater

Sporet fylles med mørtel eller et materiale gassinstallatøren anbefaler for den rørtypen som er brukt. Gipsbaserte produkter brukes som regel ikke rundt gassrør, fordi de kan fremme korrosjon på metallrør. Først etter gjenstøpingen kommer sparkel, maling eller fliser fra flisleggeren og monteringen av kjøkkenet. Ta bilder av sporet med røret på plass og en tommestokk lagt langs veggen. Det vil du sette pris på om noen år når du skal bore.

• For grunt spor: røret ligger nesten i overflaten, pussen over blir tynn og sprekker. Etter en tid kommer en hårfin sprekk akkurat langs røret.
• Kappet armering: du ser ingenting ved første øyekast, men den bærende veggen er svekket. I elementbygg kan det bli et problem for hele bygget, ikke bare for din leilighet.
• Spor i spennarmert dekke: et alvorlig inngrep i konstruksjonen som ikke lar seg rette opp på en enkel måte.
• Skrå spor: om noen år vet ingen hvor røret går, og du risikerer å bore rett i det.
• Fillete kanter: et spor som er meislet uten forhåndssnitt blir bredt og ujevnt. Gjenstøpingen krever mye materiale og synker ofte inn.
• Lukket før prøving: sporet må åpnes igjen, og du betaler arbeid og materiale to ganger.
• Gass og strøm tett sammen: for liten avstand kan gi problemer ved kontroll av anlegget og er en sikkerhetsrisiko.
• For dårlig støvskjerming: betongstøv i hele leiligheten, hos naboene og i fellesarealene. Det handler ikke bare om rengjøring, men også om helse: fint kvartsstøv irriterer lungene.

Kjenner du gasslukt under arbeidet eller når som helst senere, ikke bruk lysbrytere eller åpen flamme. Åpne vinduene, gå ut og ring brannvesenet på 110 eller nødnummeret 112.

Tempoet i betong avhenger av hvor fast betongen er, hvor mye armering den har, tilkomst og antall hjørner. Vanligvis klarer et arbeidslag noen meter spor på et kjøkken i løpet av én arbeidsdag. I hard, armert betong eller ved arbeid over hodet kan det ta lengre tid. Selve sporingen har ingen tørketid, men du må regne med tid til opprydding, til at gassinstallatøren kommer, til tetthetsprøven og først deretter til gjenstøping. Mørtelen i sporet trenger som regel noen dager før den kan pusses over. Nøyaktig tid står i produsentens anvisning.

Dette ser du etter

• Trase: stemmer med tegningen, sporene er loddrette og vannrette, uten unødvendige buer.
• Dybde: lik over hele lengden, røret får plass med beskyttelse, og det er rom til gjenstøping.
• Bunn: jevn, uten knaster som røret bare hviler på.
• Kanter: rene, uten sprekker innover i veggen.
• Armering: ikke kappet eller bøyd noe sted. Har den blitt blottlagt, skal den som prosjekterer få vite det.
• Renhet: sporet er støvsugd, uten støv og løse biter.

En vanlig rettholt eller et vater lagt mot veggen er god hjelp. Da ser du med en gang om dybden varierer noe sted.

• Traseen stemmer med tegningen av gassanlegget
• Sporene går loddrett og vannrett, uten skrå strekk
• Dybde og bredde er nok til røret og gjenstøpingen
• Kantene er rette og har ikke sprekker ut i veggen
• Armeringen er ikke kappet, og eventuell blottlegging er notert og tatt opp med den som prosjekterer
• Det ligger ikke elektriske kabler eller andre ledninger i sporet
• Sporet er rengjort og klart for legging av rør
• Betongrestene er fjernet og rommet ryddet
• Tilstøtende rom og fellesarealer er ikke tilstøvet
• Det er avtalt når gassinstallatøren kommer og når tetthetsprøven gjøres
• Sporet lukkes ikke før røret er prøvd og funnet i orden