Regulering og innstilling av gasskjel

Det holder ikke å vri på en knapp til en annen temperatur. Teknikeren sjekker først hele anlegget og finjusterer deretter reguleringen. Vanligvis ser det slik ut:

1. Teknikeren spør hvordan du bruker boligen, når du er hjemme, hvilke rom du vil ha varmere og hva som plager deg med varmen i dag.
2. Vanntrykket i anlegget og ekspansjonskaret blir kontrollert. Riktig trykk bestemmer produsenten. I eneboliger ligger det i kald tilstand vanligvis på rundt 1 til 2 bar.
3. Gasstilkoblingen og avtrekket for røykgass blir gått over, og sikkerhetsfunksjonene blir testet.
4. Kjelens maksimale effekt til oppvarming blir stilt inn slik at den passer varmetapet i boligen. En kjel med for høy effekt starter og stopper unødvendig ofte.
5. Røykgassen blir målt med en analysator, og forbrenningen blir justert etter produsentens anvisninger.
6. Turtemperaturen blir stilt inn, eller varmekurven hvis kjelen har en utendørs føler.
7. Romtermostat og tidsprogrammer for oppvarming og varmtvann blir koblet opp og stilt inn.
8. Ved behov anbefaler teknikeren innregulering av radiatorene eller gulvvarmekursene, eller gjør det med en gang.

Alt arbeid på gassdelen og innstilling av forbrenningen skal gjøres av en kvalifisert gasstekniker, ofte et serviceverksted godkjent av produsenten. På en ny kjel er riktig igangkjøring dessuten ofte et vilkår for garantien.

Hver produsent oppgir anbefalte områder for effekt, temperaturer og reguleringsmåte. Feil verdier gir høyere forbruk, mer støy eller flere driftsstopp.

På en kondenserende kjel er det viktig at vannet som kommer tilbake fra radiatorene, er lavt i temperatur. Kjelen kan bare hente ut varmen fra vanndampen i røykgassen når returvannet er kaldt nok. Ifølge produsentene ligger grensen vanligvis rundt 55 °C. Går kjelen hele tiden for fullt med varmt vann, kondenserer den lite og mister den viktigste fordelen sin. Derfor følger teknikeren særlig med på dette ved kondenserende kjeler:

• Lavest mulig vanntemperatur som fortsatt holder boligen varm
• En effekt som passer boligen, slik at brenneren går jevnt
• Godt samspill med værkompensering og termostat
• Færrest mulig unødvendige brennerstarter

En eldre atmosfærisk kjel fungerer annerledes og har ikke godt av for lav vanntemperatur. Teknikeren følger derfor alltid veiledningen for den aktuelle modellen.

Værkompensering er enkelt i prinsippet: en føler ute måler temperaturen, og kjelen velger selv vanntemperatur ut fra den. Når det er kaldt ute, sender den varmere vann til radiatorene, på milde dager kaldere vann. Du trenger ikke å skru på noe, og temperaturen inne holder seg jevnere.

Det avgjørende er riktig varmekurve. Er den for bratt, blir det for varmt inne. Er den for flat, blir det kaldt når det er kuldegrader. Finjusteringen tar derfor ofte noen dager, og teknikeren viser deg hvordan du kan flytte kurven litt.

Romtermostaten gir kjelen informasjon fra innsiden, for eksempel når sola skinner inn i stua eller noen lager mat. Termostathodene på radiatorene passer deretter på temperaturen i hvert enkelt rom. Men hvorfor blir ett rom aldri skikkelig varmt mens et annet er stekende? Ofte mangler det hydraulisk innregulering. Det betyr at vannmengden på radiatorventilene blir stilt inn slik at vannet ikke bare går gjennom de nærmeste radiatorene.

Hvor mye arbeid det blir, varierer mye. Det går som regel raskere og enklere når:

• Kjelen er ny og har bare én varmekurs
• Bruksanvisningen er tilgjengelig og teknikeren kjenner modellen godt
• Radiatorene har forhåndsinnstillbare ventiler og termostathoder
• Kjelen er lett å komme til

Mer tid og arbeid krever det når:

• Anlegget er eldre og mangler dokumentasjon
• Det er flere kurser, for eksempel både radiatorer og gulvvarme
• Utendørs føler, termostat eller soneregulering skal monteres i tillegg
• Alle radiatorene i huset skal innreguleres
• Smuss i anlegget, luft i rørene eller et defekt ekspansjonskar må utbedres først

Ofte går en kjel i årevis på fabrikkinnstillingene uten at noen har tilpasset den til boligen. Andre vanlige feil er:

• For høy vanntemperatur «for sikkerhets skyld», særlig på kondenserende kjeler
• Termostat plassert ved en radiator, på kjøkkenet eller i direkte sol
• Lukkede termostathoder i rommet der romtermostaten står
• Luft i radiatorene og for lavt trykk i anlegget
• Unødvendig høy kjeleffekt, som gir hyppige start og stopp
• Ufaglærte inngrep i servicemenyen eller gassarmaturen

Kjenner du gasslukt, steng gasstilførselen hvis du trygt kan. Ikke bruk strømbrytere, lys eller elektriske apparater. Åpne vinduer, gå ut av boligen og ring brannvesenet på 110 fra et trygt sted. Ved personskade ring 112.

Når teknikeren går, bør du vite hva som er stilt inn og hvordan du bruker anlegget. Sjekk dette når du tar over jobben:

• Trykket på manometeret stemmer med verdien teknikeren oppga
• Du har fått en servicerapport med målte røykgassverdier
• Du vet hvilken vanntemperatur eller varmekurve som er valgt
• Tidsprogrammene for oppvarming og varmtvann passer hverdagen din
• Termostaten står på et egnet sted og reagerer
• Radiatorene blir jevnt varme etter oppstart og bobler ikke
• Kjelen slår seg ikke av og på i korte intervaller når temperaturen er nådd
• Servicen er utført slik produsenten krever for at garantien skal gjelde