Akrylfuging av skjøter og hjørner

I praksis dukker denne jobben opp i to former som skiller seg litt fra hverandre.

Akrylfuging av skjøter på vanlige vegger og tak hører mest til oppussing og ommaling. Det handler om fuger rundt dørkarmer, vinduskarmer og vindusbrett, en sprekk i hjørnet mellom vegg og tak eller overgangen mellom tre, betong og puss. Underlaget er ofte eldre, støvete eller har rester av gammel maling, så rengjøring og forarbeid tar mer tid.

Akrylfuging av hjørner og skjøter på gipsplater kommer etter montering av lettvegger, påforinger og nedforet himling. Skjøtene mellom platene i samme flate sparkles først med sparkel og armeringsremse og slipes. Akryl kommer først etterpå, i innvendige hjørner og der gipsen møter et annet materiale, for eksempel tak, mur eller dørkarm. Underlaget er nytt og jevnt, så arbeidet går raskere, men i en ny loftsetasje eller med mye himling blir det fort mange meter.

Hvorfor akkurat akryl? Alle bygg beveger seg litt når temperatur og fuktighet endrer seg. I norske trehus merkes det godt: treverket krymper i tørr vinterluft med fyring og sveller igjen om sommeren. Hard sparkel i et hjørne sprekker, mens elastisk akryl tåler bevegelsen. I motsetning til silikon kan akryl males over.

Håndverkeren sjekker først underlaget. Fugen må være tørr, fast og fri for støv. Løse biter av puss og gammel fugemasse fjernes, en gammel sprekk rengjøres og åpnes forsiktig ved behov, slik at massen har noe å flyte inn i. Sugende eller smuldrende underlag grunnes før fuging.

Deretter settes patronen i fugepistolen, tuppen skjæres på skrå omtrent i fugens bredde, og massen trykkes ut i ett jevnt drag med stabilt trykk. Fugen glattes med en gang med fuktet finger, en smal, myk sparkel eller et fugeverktøy, og overskuddet tørkes bort med en fuktig svamp. Etter glatting skal hjørnet vise en tynn, rett og knapt synlig linje, ikke en tykk pølse.

Dype fuger fylles ikke med ett tykt lag. Akryl krymper litt når den tørker, så en dyp fuge fylles enten først (i gips med sparkel, ved større glipper rundt karmer for eksempel med bunnfyllingslist), eller akrylen legges i to tynne lag. Andre lag kommer først når det første har tørket.

De fleste fugemasser kan males etter noen timer, men ved tykkere lag og i fuktige rom kan det ta opptil et døgn. Det er produsentens anvisning på patronen som gjelder.

• Lengde og antall skjøter: et rom med nedforet himling og mange hjørner gir langt flere meter enn et enkelt rom.
• Bredde og dybde på fugene: smale fuger tas i ett drag, brede trenger forfylling eller flere lag.
• Underlagets tilstand: nye gipsplater er klare nesten med en gang, gamle sprekker må åpnes, rengjøres og grunnes.
• Høyde og adkomst: hjørner under høyt tak, trapperom og skråtak på loftet krever stige eller stillas og tar lengre tid.
• Mange detaljer: nisjer, buer, rør og føringer betyr mange korte og vanskelig tilgjengelige strekk.
• Krav til utseende: med sidelys fra store vinduer synes hver ujevnhet, og da må det jobbes saktere og mer nøyaktig.

• Akryl på støv eller fukt: massen fester ikke, slipper etter hvert i kanten, og det oppstår en mørk hårfin strek i hjørnet.
• Akryl i stedet for sparkel: plane skjøter mellom gipsplater skal ha sparkel og remse. Akryl armerer ikke skjøten, og den vil synes gjennom malingen.
• For tykt lag: massen krymper, sprekker og lager en synlig pølse i hjørnet.
• Glatting for sent: når massen har fått hinne, blir den ikke pen. Tørket akryl er dessuten vanskelig å slipe fordi den er myk og elastisk.
• Silikon i stedet for akryl: maling fester ikke på silikon og perler seg.
• Maling på fersk fugemasse: malingen over fugen kan sprekke, eller det blir flekker.
• Glemte kritiske steder: hjørnet mot taket, overgangen til himlingen og området rundt karmene sprekker først.

Akryl har sine begrensninger. Større bevegelsesfuger, fuger i gulv, utendørs fuger og steder som får vann direkte på seg, som i en dusjsone, trenger en annen fugemasse, vanligvis våtromssilikon eller polyuretan. Hvis en sprekk fortsetter å åpne seg eller blir bredere etter fuging, er det ikke lenger et kosmetisk problem. Da bør en fagperson, eventuelt en rådgivende ingeniør, se på årsaken.

Akrylfuging klarer også en nevenyttig amatør. Til hjørner under taket trenger du en stødig gardintrapp eller stige, og ved tak over vanlig takhøyde er det tryggere å la en maler med stillas ta jobben. Prøv teknikken først på et kort strekk som ikke synes så godt.

1. Kjøpe overmalbar akrylfugemasse til innendørs bruk, til kjøkken og bad (utenfor direkte vannsprut) en variant med bedre fuktbestandighet.
2. Rengjøre fugen, støvsuge og fjerne løs gammel fugemasse og maling.
3. Grunne sugende eller smuldrende underlag og la det tørke.
4. Ved ujevnt underlag eller hvis det er første gang, tape kantene med malertape.
5. Skjære tuppen på patronen på skrå i fugens bredde og sette patronen i fugepistolen.
6. Trykke ut massen i ett jevnt drag med stabilt trykk, i strekk på omtrent en armlengde.
7. Glatte straks med fuktet finger eller fugeverktøy og tørke bort overskuddet med en fuktig svamp.
8. Trekke av tapen mens massen fortsatt er myk.
9. La massen tørke etter produsentens anvisning og fylle dypere partier med et nytt tynt lag ved behov.
10. Male først etter dette.

Se på fugene i sidelys, for eksempel med en lommelykt holdt inntil veggen, før malingen starter.

• Linjene i hjørnene er rette, tynne og uten pølser
• Massen sitter fast i hele lengden og slipper ikke i kantene
• Overflaten er uten bobler, hull og fingeravtrykk
• Det er ingen tørkede striper av fugemasse rundt fugene
• Hjørner mot tak, rundt dører og vinduer og overganger til himling er fuget
• Massen er helt tørr før maling
• Etter maling dekker malingen jevnt over fugene og sprekker ikke