Grunning av vegger og tak

Hvorfor blir maling uten grunning ofte flekkete? Puss, sparkel og gipsplater suger vann ulikt. På ett sted trekker malingen mer inn, på et annet mindre, og da får du forskjeller i farge og glans. Grunningen jevner ut dette, slik at malingen tørker likt og du bruker mindre av den.

Den andre oppgaven er å gjøre underlaget fastere. Gammel kalkpuss eller vegger der du har skrapt bort gammel maling, smuldrer og støver ofte. En dypgrunning limer sammen de små partiklene, slik at neste lag sitter på et fast underlag og ikke flasser av.

Grunning lønner seg særlig:

• på ny puss, gipsplater, betong og lettbetong,
• etter at gammel maling er skrapt bort eller veggen er slipt,
• på steder som er reparert med sparkel eller gips,
• før sparkling, tapetsering, dekorpuss og liming av fliser,
• før flytsparkel eller liming av gulvbelegg.

Prinsippet er det samme. Forskjellen ligger i underlaget, i hva som kommer etterpå, og i hvor lett det er å jobbe.

Vegger og tak grunnes oftest før maling. Taket er mer krevende fordi du jobber over hodet. Grunningen drypper, og det er vanskelig å se om du har glemt et felt. Dekk godt til gulv og møbler, beskytt øynene og bruk en stødig gardintrapp eller et lavt stillas. I tak ser man dessuten oftere flekker etter vannlekkasje, og dem dekker ikke vanlig grunning.

Vegger og gulv grunnes heller før fliser, flytsparkel eller limt belegg som vinyl og teppe. På gulvet er det viktig å støvsuge grundig, unngå dammer og jobbe slik at du ender ved døren og slipper å gå over det våte strøket. Betong eller avretting må ha herdet og tørket nok. Ved anhydrittavretting krever produsentene vanligvis at overflaten slipes, og at du bruker en egen type grunning. Sjekk dette i produktdatabladet.

Dypgrunning

Den vanligste typen, som regel en akryldispersjon. Passer på puss, betong, gipsplater og lettbetong. Den gjør et sugende og støvete underlag fastere og brukes før maling, sparkling og tapetsering.

Grunning for gipsplater

Gipsplater er svært vanlige i norske boliger. Papiret på platen suger annerledes enn de sparklede skjøtene. En grunning laget for gips gjør papir og sparkel like, slik at skjøtene ikke skinner gjennom malingen.

Heftgrunning

På glatte flater som ikke suger, for eksempel gamle fliser, glasert keramikk eller svært glatt betong, holder ikke vanlig grunning, fordi den ikke har noe å trekke inn i. Da brukes heftgrunning, ofte kalt heftbro, gjerne med fin sand i, som lim og sparkel fester bedre til.

Sperregrunning mot flekker

Flekker etter vann, nikotin, sot eller fett krever en isolerende sperregrunning som hindrer at de trenger gjennom den nye malingen. Vanlig grunning dekker dem ikke.

Universalgrunning

Et kompromiss for blandede underlag. Noen kan også brukes ute eller inneholder midler mot mugg. Merk deg: grunning er ikke vanntetting. I dusjen og rundt badekaret skal det være membran under flisene, og et muggmiddel løser ikke årsaken til muggen hvis problemet er fukt eller en kuldebro.

Grunning klarer du fint selv hvis du har en stødig trapp og litt tålmodighet. Det viktigste er et rent underlag og at du følger produsentens anvisning. Er taket svært høyt og krever stillas, kan det være lurt å la en maler ta jobben.

1. Dekke til gulv, møbler, vinduer og stikkontakter, og tape langs kantene.
2. Fjerne løs maling, puss som flasser og fett, og la sparkel tørke helt.
3. Rengjøre overflaten for støv og støvsuge gulvet grundig.
4. Kontrollere at underlaget er tørt og at temperaturen i rommet ligger innenfor det produsenten oppgir, vanligvis over +5 °C.
5. Røre om grunningen og eventuelt tynne den med vann etter produktdatabladet.
6. Stryke hjørner, kroker og rundt dørkarmer med pensel.
7. Rulle ut et jevnt, tynt lag på flatene. I taket jobbe fra vinduet og innover i rommet, på gulvet fra hjørnet lengst unna og mot døren.
8. La det tørke, vanligvis noen timer avhengig av temperatur og fukt, og lufte forsiktig uten trekk.
9. Påføre et nytt strøk hvis underlaget suger mye, og først da gå videre med neste arbeid.
10. Vaske verktøyet med vann med en gang.

Raskest går det på store, plane flater i et tomt rom med fast og rent underlag. Jobben tar lengre tid i små og oppstykkede rom som bad, ganger og nisjer, med mange hjørner og vindussmyg, med høye tak som krever stillas, og i møblerte rom som må dekkes til. Det tar også tid når underlaget først må skrapes, støvsuges eller repareres, og når ny puss eller lettbetong suger så mye at det trengs to strøk. Spesialprodukter som heftgrunning eller sperregrunning er et ekstra steg. Når du får tilbud fra en maler, er det lurt å sjekke om grunningen er med i malejobben eller ført opp som egen post.

• Grunning på fuktig eller støvete flate. Grunningen trekker ikke inn, den limer bare støvet fast på overflaten.
• For tykt lag. Det blir en blank, glatt film som verken maling eller lim fester godt til. Grunning skal strykes ut, ikke helles på.
• Feil fortynning. Tykk grunning trekker ikke inn, for tynn gjør ikke underlaget fastere. Følg produsentens blandingsforhold.
• Gipsplater eller reparerte flekker blir hoppet over. Da skinner sparklede skjøter gjennom malingen.
• Vanlig grunning på flater som ikke suger. På fliser og glasur skal det heftgrunning.
• For tidlig eller for sent videre. Maling på våt grunning gir dårligere heft, og det samme gjør lang venting hvis det rekker å legge seg støv på flaten.

Grunningen er lett å sjekke: stryk håndflaten over veggen og drypp litt vann på den. På en godt grunnet flate blir vannet liggende en stund og trekker ikke inn med en gang.

• overflaten er svakt matt, uten blanke flekker og renninger,
• den støver eller smuldrer ikke når du stryker hånden over,
• hjørner, kroker, vindussmyg og rundt dørkarmer er strøket,
• reparerte steder og gipsskjøter er grunnet sammen med resten av flaten,
• det er ingen dammer eller klissete partier på gulvet,
• det er ryddet, tildekkingen er fjernet og verktøyet er vasket.